Denne teksten er et utdrag fra boken Guds Ord og Guds Ånd. Boken kan bestilles her.
Jesus var for siste gang på vei opp til Jerusalem. Fra Oljeberget så han ut over byen, og han gråt over den da han snakket om den rettferdige dommen som hvilte over denne vakre byen. Han viste også grunnen til at byen skulle gå under: «… fordi du ikke kjente din besøkelsestid».
Legg merke til dette! Han sier ikke: fordi du har utgytt så mye uskyldig blod, eller fordi dine synder roper om hevn. Nei, han sier: fordi du ikke kjente din besøkelsestid.
Det fantes forsoning for all deres synd og skyld.
Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder. Jes. 40:2
Hvis innbyggerne i Jerusalem bare hadde ydmyket seg under Guds veldige hånd og tatt imot Jesus som sin Messias, skulle alt ha blitt bra. Men de foraktet nåden, og det ble deres ulykke. Det er det første vi skal legge merke til.
Det finnes spesielle besøkelsestider
Det andre er ikke mindre viktig. Jerusalem hadde opplevd en tid som hadde hatt avgjørende betydning for byens skjebne. En hadde møtt Guds kall til omvendelse, men hadde forspilt den beleilige tid. På samme måte finnes det også tider i et menneskes liv da Gud kaller på en spesiell måte, og andre tider da han ikke gjør det.
Ingen av oss kan bli omvendt når som helst, like lite som Jerusalem kunne det. Jesus sier jo:
Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drager ham. Joh. 6:44
Hvis Faderen ikke lenger drar oss, er nådens tid forbi … Derfor sa Jesus til Jerusalem: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred».
Av naturen er vi alle åndelig døde. Helt siden syndefallet har hvert menneske vært gjennomsyret av dødens nedbrytende krefter. Hvis ikke Guds Ånd vekker oss til nytt liv, blir vår lodd den evige død. Like lite som et legemlig dødt menneske kan gjøre seg selv levende igjen, kan den som er åndelig død vekkes til live igjen, hvis ikke Guds Ånd gjør det.
Derfor kan ingen omvende seg når som helst, og ingen kan komme til Jesus hvis ikke Faderen drar ham. Derfor er de tider da Gud besøker oss, så avgjørende. Det er da vi avgjør vårt evige vel eller ve.
Tenk om menneskene virkelig kunne forstå dette at ikke alle tider er like avgjørende. Ikke alle tidspunkter i ditt livs historie er av like stor betydning. Det kan gå lange tider da verken Gud eller noe fornuftig menneske venter at du skal omvende deg. Det er de tidene da du ikke er kalt.
Omvendelsen må skje når Herren kaller – da eller aldri. Hvis du blir forlatt av Guds Ånd, ligger du der død, forblindet og forherdet. Gud er evig kjærlighet. Han vil ingen synders død, han rører ved deg gjennom sin Ånd, han vil dra deg til Jesus. Men han er også rettferdig, han vil ikke la seg narre, og derfor kan han ta sin hellige Ånd fra deg.
Da innbydelsen til det store gjestebudet gikk ut, het det om de som var innbudt at de ikke ville komme. Da ble husbonden sint og sa:
… ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd. Luk. 14:24
De var innbudt, men de ringeaktet innbydelsen, og da falt dommen. Det er helt i samsvar med det Jesus sier: «… fordi du ikke kjente din besøkelsestid».
Du som leser dette, opplever kanskje akkurat den tiden da du er kalt. Men hvordan blir man kalt av Gud? Det hender at Gud besøker et helt folk eller en hel by eller menighet. Det var akkurat dette som Jerusalem og Judafolket hadde opplevd – først i forbindelse med profetenes forkynnelse, og nå sist ved at Jesus Kristus hadde kommet til dem.
Noe lignende kan vi få oppleve også i dag. Når det åndelige liv i et land, en by eller en menighet har stivnet i former, når gudstjenester og seremonier – på samme måte som i Jerusalem – har blitt tomme og innholdsløse og dødens ro har senket seg over menneskesinnene, da kan vekkelsen plutselig bryte frem. Gud sender menn som i likhet med døperen Johannes forkynner omvendelsens budskap: «Omvend dere, for himmelens rike er kommet nær!» Da er det den byens eller det folkets besøkelsestid. Da begynner Guds Ånd sin gjerning i det enkelte menneskehjerte. Om bare alle kunne forstå hvor viktig det er å bruke den tiden da Herren er nær på en rett måte!
Men også i tider utenom de omfattende vekkelsene er Guds Ånd virksom. Gjennom Guds ord taler han til den enkelte og maner til omvendelse. Det finnes vel knapt noen som ikke en eller annen gang i sitt liv har merket hvordan Guds Ånd har banket på hjertedøren — kanskje oftest i ungdomsårene, når man ikke har kommet lenger vekk fra sin himmelske Far enn at man enda kan høre hans kallende røst. Men også senere i livet leter den gode hyrden etter de fortapte fårene.
Eller hva sier du som leser dette? Har ikke også du opplevd hvordan Herren har banket på hjertedøren din? Har du ikke hørt den røsten som har advart deg mot den evige død og har mant deg til omvendelse? Det skjedde kanskje mens du var alene, eller da du lyttet til Herrens ord eller bøyde kne ved nattverdbordet. Da lød den kallende røsten i ditt indre som talte til deg om synd og nåde.
