Du kan også høre denne gjennomgangen av Salme 33 som podcast.
RSS
Android
iTunes
I midten av mars var jeg koronafast i Tunisia sammen med min sønn og 12 elever fra Fjellheim bibelskole. Tunisiske myndigheter hadde stengt grensene og all ordinær flytrafikk var stanset. Det fantes ingen vei ut og alt lå an til at vi måtte være i Nord-Afrika i mange, mange måneder. Én av dagene leste jeg Salme 33 for gruppa. For meg ble dette en salme for en situasjon der mye kan synes veldig usikkert og stengt.
Rop av fryd for Herren,
dere rettferdige!
Det er rett at de oppriktige
synger lovsang.
Pris Herren til lyre,
spill for ham på tistrenget harpe!
Syng en ny sang for ham,
spill vakkert og rop med jubel! Sal 33:1-3
Salmen begynner med oppfordring til å glede seg over Gud. Ja, ikke bare til å glede seg, men til å la gleden komme til uttrykk gjennom nye lovsanger, akkompagnert med vakker musikk. Ja, vi oppfordres til og med til å rope! Hvorfor?
For Herrens ord er sant
alt han gjør, kan en stole på.
Han elsker rettferdighet og rett,
jorden er full av Herrens godhet. Sal 33:4-5
Det Gud sier er sant! Han er til å stole på! For en trygghet det er i møte med det som er usikkert og gir grunn til frykt: Når Gud har lovet å dra omsorg for meg er det ingen grunn til uro uansett hvilke omstendigheter jeg er i. Gud svikter ikke sitt ord! For i de neste versene står Han selv fram som den Han virkelig er – Skaperen av alt:
Ved Herrens ord ble himmelen skapt,
hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
Han samlet havets vann som i et kar,
la havets dyp i forråd.
Hele verden må frykte Herren,
alle som bor på jorden, må skjelve for ham.
Han talte, og det skjedde,
han befalte, og det sto der. Sal 33:6-9
Gud pustet – og himmelens stjerner ble til! Han samlet sammen det veldige havet, som om alt liksom var i en balje. Han bare brukte sine ord – og så fantes plutselig det som ikke fantes fra før! For en veldig Gud! Vi har derfor ikke noen grunn til å frykte noe i denne verden – annet enn Ham som er Skaperen. For om Han beskytter oss og har omsorg for oss, kan ingenting egentlig ondt ramme oss. Men om vi ikke har Hans smil over vårt liv, vil ingenting godt vi møter i livet egentlig bli til velsignelse. Derfor er det Ham verden egentlig skulle skjelve for; ikke krig, klimaødeleggelse eller koronavirus.
Herren forstyrrer folkenes råd,
bryter planene folkeslag tenker ut.
Herrens råd står fast for alltid,
hans hjertes planer fra slekt til slekt. Sal 33:10-11
Mennesket tror stadig på sin egen makt og evne til å ta kontroll over eget liv. Men Gud vet imidlertid at det ikke skal mye til for å sette menneskenes planer ut av spill. Det har vi ikke minst fått erfare denne våren. I løpet av få uker har et enkelt lite virus lammet hele verden. Jeg har ikke noe grunnlag for å si at det er sendt fra Gud. Men Han som sitter på tronen har i alle fall latt det skje, og med det gitt oss som klode en lærepenge om hvor sårbare vi er. Plutselig går alt vi mennesker har planlagt i måneder og år i vasken. For det er dypest sett bare én som har kontroll og oversikt.
Salig er det folk som har Herren til Gud,
det folk han har valgt til sin eiendom!
Herren skuer ned fra himmelen,
han ser alle mennesker.
Fra sin bolig ser han ned
på alle som bor på jorden.
Han har formet deres hjerte,
alle deres gjerninger kjenner han. Sal 33:12-15
Midt i all usikkerhet, midt i at mennesker ikke har noen som helst egentlig kontroll på noe i sitt liv, er det likevel mulig å være salig. For vi kan være lykkelige når vi har Herren til vår Gud. Tenk å være Hans eiendom! Fra sin himmel følger Skaperen nøye med på alt som skjer. Han ser ned på hvert eneste menneske. Fordi Han har skapt oss kjenner Han oss jo. Og akkurat nå ser Han på meg som sitter og skriver. Og Han ser deg som leser eller hører dette.
Kongen blir ikke reddet av sin store styrke,
krigeren berges ikke av sin store kraft.
Hesten gir falske håp om redning,
med sin store styrke berger den ingen.
Men Herrens øye hviler på dem
som frykter ham og venter på hans miskunn,
så han kan fri dem fra døden
og holde dem i live gjennom hungersnød. Sal 33:16-19
Hva er det som skal hjelpe oss når vi står overfor en trussel eller en umulig situasjon? Det naturlige er å stole på det vi klarer å få til, våre egne muligheter og hjelpemidler. Men dypest sett er ikke dette noe å stole på. Selv ikke en konge kan redde seg med sin stormakt om ikke Gud lar ham vinne. Det må derfor noe større til enn mine evner, muligheter og styrke. Gud må til.
Og når Guds øye hviler på oss, da vet vi at vi er trygge. Tenk: Guds blikk går over hele jorden og følger med på alt og alle. Og når Han slik ser ut over jorden, finner Han noen Han gleder seg slik over at bikket hans hviler på dem. Det er de som for Jesu Kristi skyld har blitt hans dyrebare barn. I Hans blikk ser jeg en far som sier at alt ordner seg.
Da jeg satt fast i Tunisia med ansvar for 13 ungdommer, gjorde jeg alt jeg kunne for å få oss hjem. Det hele så virkelig vanskelig ut: Tunisiske myndigheter nektet rutefly å komme til landet. Båthavnene over Middelhavet var stengt. Å reise med buss gjennom Algerie og Libya var helt uaktuelt. Denne situasjonen kunne både bli riktig langvarig og vanskelig når viruset ville spre seg. Vårt eneste håp var at norske myndigheter innså alvoret og evakuerte oss ut før situasjonen ble enda verre.
I løpet av noen intense dager arbeidet jeg derfor fra morgen til kveld for å få oss ut. To dager etter at jeg hadde delt denne salmen, kom hjelpen: Finland hadde satt opp et fly for å hente 40 finske turister hjem, og de tilbød nordmenn og svensker å bli med.
Med ett ble salmen virkeliggjort for øynene mine: Det var så visst ikke min innsats som gjorde at vi kom oss hjem. Min «styrke» og «kraft» gjorde ikke noe fra eller til. Det var rett av meg å gjøre det jeg kunne. Likevel lærte jeg igjen: Hjelpen fra Gud kommer ofte når du minst venter det, og fra uventet hold.
Gud er suveren, og han snakker sant, for alt han gjør kan vi stole på.
Vår sjel venter på Herren;
han er vår hjelp og vårt skjold.
Vårt hjerte gleder seg i ham,
vi setter vår lit til hans hellige navn.
La din miskunn være over oss, Herre!
Det er deg vi venter på. Sal 33:20-22
I enhver situasjon, under alle slags vilkår, inviteres vi til å hvile. Ikke i passiv likegyldighet, men i aktiv venting, ved at vi i alt vårt arbeid har trygg visshet om at alt godt egentlig kommer fra Herren. Salmenes bok uttrykker denne livsholdningen som det å vente. Og det finnes ikke noe bedre måte å leve livet sitt på enn å ha hjerte, tanker, følelser og vilje vendt mot Gud i alle ting. Bare slik er det mulig å glede seg under alle forhold. For ansvaret er overlatt til Far. Jeg vet at han griper inn, når Han ser det er godt.
