Christianity and Liberalism
Forfatter: John Gresham Machen
År: 1922
Språk: Engelsk
Les gamle teologibøker sies det. Ok, tenkte jeg og startet Kindle-appen. Boken jeg har lest ble varmt anbefalt via et nyhetsbrev jeg abonnerer på, og var for meg tidligere ukjent. John Gresham Machen (1881-1937) var en innflytelsesrik presbyteriansk teolog med fartstid fra både Princeton og Westminster-seminarene i USA. Boken hans om kristendom og liberalisme beholder sin klassikerstatus utenfor både presbyteriansk og amerikansk kristenhet for øvrig.
Det slo meg gang på gang mens jeg leste hvor aktuell denne boken viste seg å være, og det til tross for sin relativt høye alder: det er nesten hundre år siden Machen forfattet sitt oppgjør med liberalismen, men den tar leseren med inn i en svært nyttig og aktuell diskusjon mellom liberalisme og kristendom.
Begrepet liberalisme kommer fra filosofien og er som politisk retning den ideologien som har preget samfunnsutviklingen i de vestlige landene i sterkest grad siden 1700-tallet. Senere har liberalismen også trengt seg inn i teologien. I Norge brukes ordet liberalteologi ofte som motstykke til det å være konservativ og på folkemunne handler det særlig om hvorvidt bibelsynet ditt er konservativt (som betyr bevarende) eller liberalt (som betyr frigjort).
Oppstillingen mellom liberalisme og kristendom blir gjort skarpt i boken og det kan til tider skape store barrierer mellom to livssyn, men Machen argumenter godt for sitt syn på kristendom som det eneste rette livssynet. Tonen settes allerede i introduksjonen når Machen peker på tyranniet til den offentlige skolen og dens teknikker for å fôre våre barn med liberalistisk tankegods frigjort fra det kristne.
Diskusjonen tas videre ved å drøfte liberalisme og kristendom når det kommer til lære. Det er to ideologier som går i ringen og argumentene gjør at det hele blir en spennende batalje. Machen drøfter læren om Gud og mennesket, Bibelen, Kristus, frelse og Kirken i henholdsvis adskilte kapitler.
I drøftingen om lære (doktrine) fremholder Machen at den kristne læren ikke er subjektiv, altså den er ikke basert på følelser eller opplevelser, men på faktiske historiske hendelser. Læren er heller ikke bare sann for noen, men for alle. Paulus hadde som sin store lidenskap en hengivenhet til evangeliets sannhet og var overbevist om dets objektive sannhet, sier Machen. «Kristus døde» – Det er historie, «Kristus døde for våre synder» – det er lære. Uten disse to elementene i en uoppløselig enhet kan ikke kristendom eksistere.
Som Presbyterianer holder Machen et symbolsk syn på nattverden. Dette kommer frem når han bruker kampen mellom Luther og Zwingli som eksempel på at det er viktig å være tro i sin teologi, og ikke gå på kompromiss for å opprettholde en falsk enhet. Machen mener at Luther tok feil i sitt syn på realpresensen, men berømmer ham likevel for å være konsekvent.
Virkelig interessant blir det når Machen holder frem ulikheten i menneskesyn. Bibelen lærer at mennesket er en synder som fortjener Guds rettferdige vrede men ifølge moderne liberalisme er det ikke noe som heter synd. I selve roten til den moderne liberale bevegelsen ser vi at selve begrepet om synd har gått tapt.
I et forsøk på å gi en kort gjenfortelling av kapittelet om Bibelen deler jeg et sitat fra boken:
Liberalisme bygger sin grunnvoll på noe helt annerledes enn kristendommen. Kristendommen er bygget på Bibelen, både i liv og lære. Liberalismen er grunnlagt på syndige menneskers varierende følelser.
Når læren om Jesus drøftes, stiller Machen opp motsetninger mellom sann kristen tro og liberalisme. Jesus fremstår kun som et eksempel til etterfølgelse for liberalismen fremfor å være selve troens objekt og Han atskilles fra sin selvbevissthet som Messias. Jesus er nemlig ikke kun et superkristent menneske vi skal imitere, Han er Guds egen vei til frelse fra synd.
Når liv møter lære, får mange av oss store utfordringer og dette presenterer Machen ved å vise leseren hvordan kontroverser i lære kan være kirkesplittende. Machen har selv opplevd smerten ved å bryte fellesskap på grunn av læren og han fastholder at falsk lære ikke er noe man tar lett på, men må tas avstand fra. Han hevder at i dag (for 100 år siden, men like sant i vårt land i dag) angripes kristendommen innenfra av en bevegelse som i sin kjerne er antikristelig.
Kirken er i dag frigjort sine Bibelske lenker og kan åpent kaste ut læren om Kristi kors i det man danser limbo under teologiske «småligheter».
Machen vet ikke hva fremtiden vil bringe og sier at kirken har vært gjennom motstand og vanskeligheter i tidligere tider, for den mørkeste timen er alltid rett før daggryet, sier han. Machen legger til at en ny, sårt tiltrengt reformasjon er nødvendig. Vi som lever i dag ser at hedenskapet, som Machen også kaller liberalismen, stadig eksisterer i våre kirker. Machens anbefaling er å gjøre et skisma, men det er ikke en splittelse å skille seg fra en frafallen kirke. Det er heller splittende å forbli i en frafallen kirke, for det er det samme som å skille seg fra Jesu Kristi kirke. Den kirken som setter menneskers ord over Guds ord kaster nemlig Jesus ned fra tronen og blir dermed en frafallen kirke. En slik kirke er det alle kristnes ansvar å skille seg fra.
Machen peker på mye sant og viktig i sitt oppgjør med liberalismen. Selv om boken ble skrevet i en annen tid og i et annet land kan vi likevel trekke paralleller til i dag. Lære er viktig! En kjent bibellærer har sagt det slik: Lære er for kirken som immunforsvaret er for kroppen – dersom det svekkes pådrar vi oss mange sykdommer og til slutt død.
Jeg likte denne boken selv om den er på engelsk, for språket er lettfattelig og budskapet treffer også den moderne leser. Boken er tilgjengelig i flere ulike formater fra Amazon. Du kan blant annet finne lydbokutgaven gratis.
