For en som følger amerikansk evangelikalsk kristenliv med stor interesse er det sjelden jeg har blitt så forventningsfull i møte med en ny bok som jeg ble med denne. Tilbakemeldingene fra anerkjente teologer og kirkeledere var samstemte: Dette var den beste boka dette året, for ikke å si tiåret. Mark Dever omtalte den som en av de beste bøkene han noensinne hadde lest. Jeg hadde sjøl aldri lest noe av Dane Ortlund, men kjente at nysgjerrigheten ble vekket og bestemte meg for å bestille boka.
Jeg ble ikke skuffet. Ortlund skriver en bok som er balsam for sjela.
Gjennom 23 korte kapitler svarer han på ulike måter på spørsmålet: Hvordan er Jesus? Fokuset er ikke på det han har gjort eller hvilken funksjonell rolle han har, men på hva som kjennetegner hjertet hans. Med andre ord: Hva er det som instinktivt vekkes i han i møte med mennesker? Hva er de naturlige impulsene som strømmer ut fra hjertet hans og får han til å handle?
Nøkkelen til å svare på disse spørsmålene finner Ortlund i Matteus 11:29, som også er grunnlaget for bokas tittel. Her finner vi det eneste skriftstedet som direkte beskriver Jesu hjerte; mild og ydmyk (gentle and lowly). Boka tar utgangspunkt i denne kjerneteksten og viser hvordan Bibelen ellers er med på å støtte opp under denne beskrivelsen av Jesus. Ortlund henter også mye inspirasjon fra puritanske forfattere som Jonathan Edwards, John Bunyan og ikke minst Thomas Goodwin og hans verk «The heart of Christ» (1645).
At Jesus er mild og ydmyk av hjertet innebærer at han er helt annerledes enn oss mennesker. Det som vekker avsky og skam hos oss mennesker vekker medfølelse og omsorg hos han. Det som vekker forakt hos oss vekker ren, intens kjærlighet hos han. Problemet vårt er at vi tror at Jesus ligner på oss, at han også har en grense for hvor mye han tåler, hvor lenge han holder ut før han blir lei og gir oss opp. Men Ortlund banker ømtålig og tålmodig inn sannheten om at Jesus er mild og ydmyk av hjertet. Det innebærer at vår synd, skam og smerte ikke støter han bort, men tvert imot tenner kjærligheten hans enda mer. For det er sånn han er.
Det er uendelig gode nyheter for syndere og lidende mennesker.
Ortlund befinner seg innenfor den reformerte tradisjonen og er bevisst på å imøtegå potensielle innvendinger som han vet kan dukke opp i møte med hans vektlegging. Hva med alle skriftstedene som beskriver Gud som vred og streng? Hva med Åpenbaringens beskrivelse av Sønnen som seierherren som skal dømme og knuse motstanderne?
Denne spenningen møtes delvis gjennom å understreke forskjellen på å være i og utenfor Kristus. For den som er utenfor Kristus vil Guds vilje fortsatt være at de skal bli frelst, og Jesu hjerte er mildt og ydmykt også i møte med dem. Men den som ikke tar imot vil på den siste dag møte Guds vrede.
En annen måte Ortlund møter spenningen på er å peke på skjelningen mellom Guds «fremmede» og «egentlige» gjerning. Når Gud dømmer og straffer mennesker er det ikke det som ligger hans hjerte nærmest, det er et «fremmed verk» (Jes 28:21). Men når Gud viser kjærlighet og kommer med frelse er det et uttrykk for hans «egentlige» vilje og hjerte.
I min tradisjon er nettopp denne skjelningen noe av arven fra Luther, og vekkelsesforkynnelsen på bedehusene har ofte spilt på de følelsesmessige sidene ved Jesus. Jeg har derfor spurt meg selv om denne boka vil oppleves enda mer tiltrengt i teologiske tradisjoner og miljø som ikke har vektlagt disse aspektene like mye, og om det kan forklare noe av grunnen til at den har slått så bra an i USA?
Like fullt vil jeg anbefale «Gentle and Lowly» uavhengig av hvilken tradisjon du tilhører. Sjela di trenger disse sannhetene. Etter å ha malt Jesu hjerte for oss gjennom to hundre sider, oppsummeres bokas hensikt i de to siste setningene:
«Go to him. If you knew his heart, you would."
Boka kan blant annet kjøpes her.
