Guds undergang – Har naturvitenskapen begravd Gud?
Forfatter: John C. Lennox
Forlag: Veritas Forlag (Luther Lunde forlag)
Språk: norsk
Den nord-irske matematikkprofessoren John Lennox er trolig kjent for mange i Norge. Han har skrevet flere bøker, derav to som er oversatt til norsk. Som omreisende trosforsvarer, eller apologet, er han mest kjent for sine debatter mot Christopher Hitchens og Richard Dawkins.
Lennox besøkte Veritaskonferansen i Grimstad i 2018 og i den anledningen også Universitet i Agder. Det var et foredrag som gjorde inntrykk på meg. Jeg vil beskrive Lennox som svært intelligent og veltalende, men også lun og fin. Man kan nærmest høre den varme britiske stemmen når man leser boken hans, selv om den er oversatt til norsk.
Men hva får en Oxfordprofessor i matematikk til å skrive på en sånn måte at det treffer en alminnelig nordmann? Ikke bare en lekmann, men også en som på videregående valgte den enkleste matten og som til og med syntes den var heftig nok. For det er ingen enkel bok Lennox har skrevet. Det vil si, den er lett å lese, men noen av kapitlene kan være vanskelige å forstå.
For eksempel, i kapittelet om Livets opprinnelse (7) hagler det med store tall som er opphøyd i tiende potens. For en som synes det er vrient å huske kapittel og vers for de mest kjente bibelversene kan dette bli i meste laget. Men når jeg leser videre forstår jeg hvorfor Lennox gjør dette: det handler om sannsynlighet. Hvor sannsynlig er det med evolusjon versus teistisk skapelse (Gud som skaper verden). Jeg forstår at professoren legger et matematisk grunnlag for sannsynlighet, men jeg har ikke kapasitet til overprøving.
Boken er svaret på en debatt mellom motstridende livssyn. Ateistisk erkeskurk nummer én, Richard Dawkins, er som vanlig motstanderen det kjempes mot. Hans bok «The God Delusion» blir hamlet opp med mer enn én gang av Lennox og hans kompanjonger. Persongalleriet er stort i boken. Det henvises og siteres vidt og bredt både for og imot. Noe som selvsagt styrker argumentasjonen, men det ville ikke vært enkelt å peke ut morderen dersom dette hadde vært en kriminalroman. Jeg kjenner ikke alle navnene, men det er tillitsvekkende å høre en nobelprisvinner si:
Astronomien leder oss tilbake til en unik hendelse, et univers som ble skapt ut fra intet, et univers med akkurat den finstemte balansen som er nødvendig for å gi de rette betingelsene for at liv kunne oppstå, og et univers som har en underliggende (man kunne si overnaturlig) plan.
(Arno Penzias)
Lennox benytter mange store ord for de uinnvidde. De fleste ordene forklares tilstrekkelig og fotnotene fungerer hensiktsmessig i boken. Epistemologi og ontologi er to ord som går igjen hver gang det handler om apologetikk, og jeg må slå dem opp hver gang jeg leser dem.
For dem som deler min tilkortkommenhet tillater jeg meg å gjengi en kort definisjon av ordene. Epistemologi er læren om viten, eller erkjennelseslære. Ontologi kan sies å være læren om det som eksisterer.
Vi har alle forutinntatte meninger i den forstand at vi har et livssyn som består av våre svar – våre delvise svar – på spørsmål som angår universet og livet.
(Lennox)
Lennox vet at han kjemper mot menneskelige tankebygninger (2 Kor 10:2ff) og han gjør dette på en intelligent måte. Noen har nemlig fått utdelt mer intelligens enn andre, og John Lennox er en av dem som etter min mening har fått tildelt rikelig. Men til tross for sin enorme kunnskap formidler han på en god måte uten at leseren faller av lasset. De første hundre sidene av boken er grei skuring, for her legges grunnlaget for de senere kapitlene, og leseren får oppvarming før økten med drøftinger begynner.
Tante Mathildes kake er en illustrasjon som det vises til flere ganger i boken. Jeg velger å gjengi den i sin helhet fordi den på en svært god måte viser naturvitenskapens begrensning.
Tante Mathilde har bakt en deilig kake. Vi tar den med til en gruppe fremragende naturvitenskapelige forskere. Jeg ber dem om å finne ut mest mulig om kaken. Og de setter i gang. Ernæringsspesialisten vil fortelle meg hvor mange kalorier kaken inneholder og hvordan dens ingredienser påvirker kroppen. Biokjemikeren kan fortelle om strukturen på proteiner og fettstoffer i kaken. Kjemikeren kan fortelle om hvilke kjemiske stoffer kaken inneholder. Fysikeren vil beskrive elementærpartikler som finnes i kaken, og matematikeren kan bidra med likninger som beskriver hvordan disse partiklene ter seg.
Lennox fortsetter med å stille spørsmål, og det å stille de gode spørsmålene er noe av det Lennox er virkelig god på.
Etter at ekspertgruppen har gitt en omfattende vitenskapelig fremstilling av kaken, spør vi: Hvorfor ble denne kaken laget?
Lennox hevder videre at ingen naturvitenskapelig forsker i verden vil være i stand til å svare på hvorfor-spørsmålet, det er opp til Mathilde selv å åpenbare dette for oss.
Lennox stiller opp med en bred front til angrep mot dem som ønsker å begrave Gud i vitenskapens navn. Det mangler ikke på gode argumenter til fordel for at det finnes en skaper bak alt det vi ser. Den pensjonerte professoren samler bred vitenskapelig støtte for sitt syn, for det er ikke vitenskapen han ønsker nedkjempet, men det er det livssynet som sier at Gud ikke finnes. Gud kan nemlig ikke bevises vitenskapelig.
Lennox konkluderer nok ikke overraskende til kristen trosforsvarer å være, men jeg lar hans konklusjon få siste ord her. Det er forresten ingen «spoiler» å lese konklusjonen, det er snarere en invitasjon til å fordype seg i en spennende og tankevekkende bok.
Her finner du et mangfold av argumentasjon mot de vanskelige innvendingene som handler om skapelse eller evolusjon. Utfordringen er å la dette forbli friskt i minnet slik at en kan bruke det når det trengs. Boken må trolig tas frem igjen ved en senere anledning.
Som konklusjon tillater jeg meg å mene at naturvitenskapen så langt fra har tatt livet av Gud, og ikke bare peker vitenskapens resultater i retning av hans eksistens, men den vitenskapelige virksomheten i seg selv henter sin validitet ved hans eksistens.
Boken kan blant annet kjøpes her.
