Magnus Persson er for mange kjent som pinsepastoren som oppdaget Rosenius’ skrifter og ble lutheraner. Som mange andre kjente ledere i svensk frikirkelighet har Persson de siste årene orientert seg mer og mer mot kirkens røtter, den lange kristne tradisjonen. 
Prosjektet «helkyrklighet» handler om Perssons ønske om å kunne integrere det beste fra alle tradisjoner, om å søke en felleskristen grunnvoll å stå på. Denne boken er hans søken etter «kirkens fylde», og i motsetning til mange andre som har vært på samme reise, ønsker Persson å gjøre det uten å «krysse Tiberen» og ende opp i den romersk-katolske kirken.
Så langt jeg kan bedømme, har prosjektet til Persson mye til felles med arbeidet til Peter Halldorf. Til felles har de sin bakgrunn fra pinsebevegelsen og deres søken etter «kirkens fylde». Og begge leter og finner ressurser i den kristne tradisjonen i all dens bredde.
Den viktigste forskjellen er at Halldorf har forblitt pinsevenn og ser på pinseteologien som en tilstrekkelig plattform for sitt helkirkelige prosjekt, mens Persson ble lutheraner og følgelig anser den lutherske bekjennelsen som den beste plattformen for et helkirkelig prosjekt.
I det siste er det ikke vanskelig å være enig med Persson. De lutherske fedrenes prosjekt var aldri å etablere en ny kirke, men å reformere den eksisterende kirken. Dermed ligger det i kortene at den lutherske teologien har en bredere plattform å stå på.
Litt seig start
I bokens første tre kapitler bruker Persson mye plass på å berede grunnen. Han forutsetter at leserne trenger litt tid på å akseptere premissene for prosjektet. Hvis man, som jeg, er grunnleggende positivt innstilt til prosjektet, blir de første 90 sidene derfor litt i overkant. Men jeg skjønner at Persson har behov for å få leserne med seg.
Deretter kommer et kapittel om den Svenska kyrkans helkirkelige potensial. Det var et meget interessant kapittel, og vi kjenner igjen problemstillingene fra vår norske kirkedebatt. Svenska kyrkan er enda mer liberal i teologien enn Den norske kirke.
Samtidig ser Persson positivt på det enorme potensialet kirken har. Kanskje er han naiv og overoptimistisk, men jeg synes han kommer med flere argumenter for å bli værende i folkekirken som tvinger leseren til enda en gang å tenke gjennom spørsmålet.
Mye god teologi
Fra kapittel 5-9 utfolder Persson de sentrale teologiske poengene i boken. Han diskuterer «hele troen», «hele kirkeåret», «hele mennesket», «hele livet» og «hele forsamlingen» gjennom disse kapitlene. Det er for mye å utlegge innholdet i alt dette, men poenget er at han gjennom disse kapitlene forsøker å utfolde teologiske ressurser for god helkirkelighet.
Her skinner hans lutherske forankring tydelig gjennom og det er mye god, luthersk teologi i disse kapitlene. I tillegg til Luther selv, er teologer som Carl Olof Rosenius, Dietrich Bonhoeffer, Bo Giertz og andre viktige samtalepartnere for Persson i disse kapitlene. For en nordmann med røtter i den norske bedehusbevegelsen er dette velkjent teologi, men Persson evner å formulere det på en oppdatert og dermed forfriskende måte. Her er det mye godt å hente.
Blant annet skriver han om hvordan ulike kirker betoner troens tre artikler ulikt. Noen kirker legger vekten på første trosartikkel og kan ende med et sosialt evangelium uten behov for Jesus som frelseren. Andre betoner andre trosartikkel og kan ende opp med helt å isolere seg fra verden. Atter andre betoner tredje trosartikkel og kan ende opp i usunn karismatikk. Her etterlyser Persson balanse, og selv om han tidvis kan oppleves litt karikerende, mener jeg at han har gode og viktige poenger her.
«Ett helkyrkligt manifest»
Boken avsluttes med et velskrevet «helkyrkligt manifest», der Persson kortfattet oppsummerer sin drøm og visjon.
Persson er økumenisk innstilt og understreker kristen enhet sterkt. Noen vil synes at han står i fare for å glatte over noen skillelinjer som det er vanskelig å se at kan viskes ut på denne siden av Jesu gjenkomst. Samtidig er kirkens enhet – «én hellig, allmenn kirke» – noe vi faktisk bekjenner.
Jeg oppfatter det slik at Persson har en klar bevissthet om dette. Han er ikke naiv. «Helkyrklighet» er ikke nødvendigvis at på nytt skal finne sammen under samme tak, men det er en sterk oppmuntring til å bevege seg i retning av hverandre, til å verdsette alt vi har felles og til å gi mer rom til det enn til alt som skiller oss.
Grensene for dette prosjektet vil vi nok fortsette å diskutere helt til Jesus henter oss, men drømmen om enhet må vi alltid bære med oss. Persson har gitt oss et godt bidrag i arbeidet med å realisere denne drømmen.
Boken kan blant annet kjøpes her.
Helkyrklighet - om kyrkans fullhet
Forfatter: Magnus Persson
Forlag: EFS Budbäraren
Språk: Svensk
År: 2022
Sidetall: 300
