Is God Anti-Gay?
Forfatter: Sam Allberry
Forlag: The Good Book Company
Språk: Engelsk
Identitet og seksualitet, Bibelen og vår kultur
«Is God Anti-Gay?» er en kort bok som på sine få sider sier mer nyttig om hvordan vi som kristne skal forholde oss til identitet og seksualitet og gir frimodighet til å stå fast på Bibelens budskap. Samtidig gir den mange grunner til dyp refleksjon og ettertanke, og for mange (meg selv inkludert) behov for å søke tilgivelse hos Gud for måten dette emnet er blitt håndtert og omtalt.
Hvordan møte vår egen samtid og kultur med evangeliet om Jesus og fortsatt holde frem et klassisk kristent syn på seksualetikk og homofili? Dette er et spørsmål som jeg har reflektert mye rundt de siste ti årene. Og jeg har strevd. Voldsomt.
Da jeg var 18 møtte jeg spørsmålet med en moralistisk og bombastisk selvsikkerhet som var mest opptatt av å fortelle at «det er feil, jeg har rett, det står i Bibelen.», uten å tenke på at dette er et dypt personlig tema for mange. Da jeg var blitt 25-26 var det annerledes. Jeg ville fremdeles holde frem det Bibelen sier som noe som en kristen måtte fastholde og etterstrebe, men i samtaler kunne jeg beklage det som står og på en måte lande i noe som ligner på dette: «Vi forstår ikke alltid Gud, og jeg er nok litt uenig med Gud i dette – men jeg tror Bibelen er Guds Ord, så da får vi vel bare forholde oss til det som står, dessverre.»I dag vil jeg fremdeles fastholde det klassisk kristne synet på samliv og homofili. Men ikke slik som verken 18-åringen eller 25-åringen.
En livgivende og frigjørende samlivsetikk
For ca 3 år siden dukket en kort video (lenke her) opp på Facebook, via The Gospel Coalition. Det var synodemøte i Church of England, der biskopene nettopp hadde vedtatt å fastholde det klassiske synet på ekteskapet. I videoen var det en prest som hadde gått opp til talerstolen for å ta ordet. Han het Sam Allberry, og det han sa fikk meg umiddelbart til å be Gud om tilgivelse for måten jeg hadde snakket om dette temaet på. For Sam, som selv har homofile følelser, snakket om dette med en frimodighet på Bibelens og evangeliets vegne som jeg ikke hadde vært i nærheten av å våge.
Han, som lever midt i dette som for mange av oss arter seg som et «kirkepolitisk spørsmål» brukte ord som «frigjørende» og «livgivende» om Bibelens budskap også om samliv. Han våget til og med å si til biskopene: «Det er bra at dere vil fastholde denne læren. Men tror dere egentlig på den? Tror dere det er gode nyheter til verden? Vi er mange som har funnet at den er livgivende – som Jesu lære alltid er.» De rundt tre minuttene videoen varte ble værende høyt i bevisstheten min i flere uker, og endret umiddelbart min tilnærming til dette vanskelige temaet.
Tre år senere, i vår, fikk jeg lov til å være vertskap for Sam da han besøkte min arbeidsplass Misjonssalen i Oslo for å ha seminarhelg om identitet og seksualitet. Seminarene derfra anbefales på det varmeste. (Klikk her for å høre). Sam har etter hvert blitt en ettertraktet foredragsholder og forfatter, og jobber i dag for RZIM (Ravi Zacharias International Ministries) og TGC (The Gospel Coalition) i tillegg til å være en av grunnleggerne av organisasjonen «Living Out» i Storbritannia. En av bøkene han har skrevet og som jeg kommer til å omtale videre er «Is God Anti-Gay?», som også er tema for et av seminarene han hadde på sitt norgesbesøk.
Lettfattelig struktur
Boka er på en måte strukturert som et foredrag, og er ikke mer enn ca 90 sider lang. Desto mer imponerende blir det da både hvor dypt Allberry går teologisk, hvor praktisk han er i sin undervisning og hvor utfordrende denne boka er for leseren, uavhengig av seksuell legning. Allberry har valgt en veldig tydelig struktur som er lett å følge, og en titt på innholdsfortegnelsen som foruten en innledning og avslutning består av kapitler som alle starter med «Homosexuality and …» gjør det lett å følge hvordan han tenker. Slik ser kapitteloversikten ut:
Homosexuality and
- God’s design
- The Bible
- The Christian
- The Church
- The World
I avslutningen av hvert kapittel svarer han også på relevante spørsmål som ofte stilles om dette veldig viktige temaet. I det hele har boka en lett og anvendelig struktur som gjør den lett å lese.
Innholdsmettet og utfordrende
Det tar ikke lang tid før Allberry utfordrer. Allerede i innledningen blir jeg utfordret. «God’s message for gay people is the same as his message for everyone. Repent and believe.» (s. 10) I seg selv ikke så tankevekkende kanskje, men han fortsetter. Han siterer Mark 8:34: «Om noen vil følge etter meg, så må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
Og det er her jeg første gang virkelig kjenner at jeg blir utfordret. Han snakker om hvordan mange kristne som—etter at han har delt sin egen opplevelse om sine homofile følelser—har sagt ting i retningen av «Det må koste mer for deg enn for meg å følge Jesus». Sam svarer:
«But the fact is that the gospel demands everything of all of us. If someone thinks the gospel has somehow slotted into their life quite easily, without causing any major adjustments to their lifestyle or aspirations, it is likely that they have not really started following Jesus at all.» (s. 12)
En av mange tankevekkere i denne korte men slagkraftige boken.
Bibelens samlivsetikk som motkultur: er ekteskapet et absolutt ideal?
Han fortsetter med å gå inn i Guds skaperordning og til Bibelens tale om seksuell umoral for å vise at Bibelen som helhet og Jesus som person sier det samme om seksualitet og samliv gjennom hele Skriften, og hvordan Bibelens budskap står i kontrast til vår vestlige kultur. For en kristen er identitet og mening funnet mest grunnleggende i Jesus – ikke i seksualiteten. I de to innledende kapitlene er det teologien som males ut for oss på en nyttig, grundig og lettfattelig måte. En av styrkene til Allberry er hans evne til å dykke ned i det bibelske stoffet, for så å applisere dette på en relevant og praktisk måte.
Det er det siste som er sentralt når han i de tre siste kapitlene snakker om homoseksualitet og den kristne, kirken og verden. I denne delen blir jeg igjen utfordret. Sam snakker om hva kirken skal være for dem med homofile følelser, og for alle som tror. En familie. En kropp. Slike som gjenkjennes som Jesu disipler på sin kjærlighet til hverandre. Kirken skal oppleves mer som venterommet på et legekontor enn venterommet på et jobbintervju, sier han.
Han snakker også om hvordan kirken kan være en motkultur på mange måter. Og her har jeg også måttet reflektere litt: Har vi som kirke kjøpt vår kulturs kobling mellom identitet og seksualitet mer enn vi vil innrømme? Som singel 30 år gammel mann har jeg ofte—både fra mine kristne foreldre og fra min menighet—opplevd at folk har snakket til meg på en måte som gjør at det virker som det er ekstra synd på meg som ikke er gift. Om ikke rett ut, så kan single (og herunder da også de med homofile følelser) oppleve at det blir formidlet en slags mindreverdighet til et liv som singel kontra ekteskapet, og gudstjenestene blir i stor grad tilpasset unge, etablerte familier. Det er lett å bli fremmedgjort og føle seg ekstra alene som singel midt i alt dette. Her tror jeg Allberry i sin bok og undervisning tar opp noe viktig når han snakker om å «snakke opp» singelheten.
For hva formidler vi om Jesus med å synes synd på den single? Og hva forkynner vi om ekteskapet? Som Sam skriver et sted i boken: Ekteskapet er ikke til for å fullkomment tilfredsstille oss, men for å peke på den relasjonen som kan det. På samme måte er ikke singelheten for å vise at jeg alene er nok, men å peke på Ham som er det. Jeg sier ikke at det «alltid» er galt av en forelder eller bekymret dame i menigheten å lure på «når man skal finne seg noen», men kanskje kan vi tenke på måten det blir gjort på? Og reflektere rundt hva vi formidler ved å si det? Og hvordan kan menighetene i enda større grad bli faktisk familie for de single som de tross alt forvalter? Det er noe å tenke på.
Å respondere på seksuelt begjær
I avslutningskapitlene kommer de gode rådene og formuleringene så tett at jeg våger å si at alle kristne, og særlig alle som har en eller annen form for lederposisjon i kristent menighets- og organisasjonsliv bør lese denne boka. Det kommer ikke til å være bortkastet tid. Sam kommer i innledningen til denne delen av boken med en påminnelse som dessverre oppleves nødvendig, selv om den ikke burde være det:
All of us experience fallen sexual desires, whether those desires are heterosexual or homosexual in nature. It is not un-Christian to experience same-sex attraction any more than it is un-Christian to get sick. What marks us out as Christian is not that we don’t experience such things, but how we respond to them when we do. (s. 43)
Ingen av oss har en ren seksualitet, uansett om våre seksuelle følelser er homofile eller heterofile. Dette oppleves på en måte som en hovedtanke i denne boken, som i alle fall jeg har opplevd ransakende: Alle har syndet, også seksuelt. Alle er kalt til omvendelse og etterfølgelse. Jesus ber alle om å fornekte seg selv. Og evangeliet er det samme – og like sårt tiltrengt – for alle.
Dette er en liten bok med stor anbefaling!
