Gjennom flere år har jeg hatt en viss forkjærlighet for Aage Hauken. Han er utdannet som filolog og teolog og har skrevet en rekke spennende reiseguider til bibelske områder, samt andre bøker om bibelteologiske tema. Han er en fri tenker og det gjør at jeg alltid lærer noe nytt, selv om jeg ikke behøver å være enig i alt.
I denne boken tas vi med på en vandring i Johannesevangeliet – med inngående drøftinger av både historiske og teologiske spørsmål. Hauken kjøper ikke den tradisjonelle tanken om at forfatteren av Johannesevangeliet er sønnen til Sebedeus og fiskeren fra Galilea. I stedet argumenterer han for at forfatteren må være en mann fra Jerusalem, mest trolig av presteslekt, og med god innsikt i GT og samtidige jødiske tradisjoner. Til dette lener han seg både på innholdet i evangeliet, enkelte bibelforskere og historiske kilder fra tiden før Ireneus. Gjennom boken framfører Hauken en rekke gode argumenter for at Johannes kan ha vært en annen enn Sebedeus-sønnen, men jeg blir ikke helt overbevist.
Det ingen lesere trenger å betvile, er at Hauken tilkjenner Johannesevangeliet en svært solid historisk troverdighet – ja, faktisk mener han at evangeliet kan regnes som det best historisk forankrede av dem alle. Johannes er helt åpenbart et øyenvitne og evangeliet er fullt av en rekke korte opplysninger som indikerer dette. Hauken går langt i si at Johannes er et langt mer troverdig øyenvitne enn synoptikerne. Det er en ganske radikalt annerledes posisjon enn det som gjerne har vært hovedoppfatningen i bibelforskningen, hvor man gjerne har ment det motsatte.
I bokas bibelteologiske del har Hauken en rekke tradisjonelle observasjoner – ikke minst en god jamføring av Jesus’ taler og de ulike jødiske festene som utgjør konteksten for talene. Her er det i det store og hele mye godt stoff som man kan forvente å få ut av en reise gjennom Johannesevangeliet.
Det jeg særlig stanset ved i min gjennomlesning er Haukens framstilling av den tomme graven: «Jesu grav er med andre ord blitt templets Allerhelligste – og Jesus selv er den nye og evige ypperstepresten» (s. 90). Dette begrunner Hauken med det faktum at Johannes tar seg bryet med å nevne Jesu linklær, som han peker på at leder tankene til øversteprestens utstyr på den store forsoningsdagen, da han gikk inn i Det aller helligste iført linklær, men etter utført offerhandling skulle skifte klær og etterlate seg linklærne der inne (3 Mos 16,23). I tillegg til denne referansen, peker også Hauken på at de to englene inne i graven leder tankene i retning av de to kjerubene på lokket til paktskisten. På denne måten, skriver Hauken, erstatter Jesus disse elementene, dvs. øverstepresten, templet og paktskisten. Teologisk sett er dette en meget interessant tanke og den er fullstendig i samsvar med Hebreerbrevets forkynnelse.
Boken har flere slike interessante teologiske notiser, noe som gjør den svært lærerik og vel verdt å bruke tid på. Alt i alt der dette derfor en bok som gir mye leseglede.
Forfatter: Aage Hauken
Tittel: Disippelen som Jesus elsket
År: 2023
Sidetall: 180
Forlag: Efrem Forlag
