Våren 1972. Jeg var teologistudent. Foran meg var et brev fra NLM. «Teltmøter. Agder. Sammen med Wilmore Gundersen.» Kan du? Nå i sommer?
Ordene kvernet i hodet. Jeg? En uerfaren teologistudent? Hovedtaler annenhver kveld? Møter sammen med vekkelsespredikanten Gundersen?
Ja, skrev jeg. «Jeg svarer ja.» Dermed var den sommerferien avklart.
Mai-dagene var solfylte, men stressende. Gresk grammatikk krevde konsentrasjon. En gryende forelskelse ble parkert. Tanken på teltmøtene streifet meg bare sporadisk. Men etter eksamen kom den igjen. Med kraft. Da skjedde noe viktig. En venn anbefalte meg Rosenius’ Skrifter i samling. «Du må lese skikkelig oppbyggelseslitteratur,» sa han.
Snart satt jeg over Rosenius-bøkene. De forskjellige kapitlene ga meg stadig noen aha-opplevelser. Jeg kjente forresten igjen klangen i budskapet fra barndommens emissærer (omreisende predikanter) i Trøndelag. Nå fant den fornyet klangbunn.
Rosenius førte meg inn i en verden av alvor og glede. Skildringene av menneskehjertet var gjenkjennbare. Jeg hadde vært en kristen i hele oppveksten, men ofte kjent en uro. Det var så mye selvopptatt og urent som romsterte på innersiden. Ja, både «tanker, ord og gjerninger» var infisert. Men … dette beskrev jo Rosenius. Han kjempet visst med det selv!
Først og fremt lærte jeg hva evangeliet er. Evangeliet krever ikke noe. Her er ikke noe Du må … eller Du burde … Evangeliet handler om noe som en annen har gjort. Noe som holder mål. Og som er tiltenkt meg.
Rosenius hadde sitt ståsted i den lutherske skjelningen mellom lov og evangelium. Han lærte meg at alt som krever noe av meg, som formaner til mer bønn og hengivelse, som anklager meg for forsømmelser og urenhet, som avkler meg all falsk åndelighet … det er loven. En forkynner skal slippe loven løs. Men det glade budskapet, evangeliet, skal være selve pulsslaget.
Jeg lot meg engasjere. Mitt forsett ble: Jeg vil framfor alt forkynne Kristus! Hvem han er. Hva han har gjort. Det sitter alltid noen som kjenner på syndigheten, kjødet, skuffelsene over seg selv. Jeg vil løfte fram hans ufattelige kjærlighet for dem. Hans visdom. Hans kraft.
November 2016: Nå har EB media sørget for nyopptrykk av Skrifter i samling. At skrifter av Rosenius nytrykkes i år, 200 år etter hans fødsel, er gledelig. Skrivestil, språkform og betoning kan virke uvant. Men det betaler seg mangfoldig å bruke tid på – og la seg berike av – denne særegne evangeliske forkynneren. Speil deg selv i budskapet, og les deg glad i troen på ham som døde for deg!
