Hvordan komme til rette med en oppriktig tro på en allmektig og allestedsnærværende Gud i et kritisk vestlig Norden? Det er Henrik Højlunds mål når han undrer, reflekterer og veileder meg som leser gjennom boken Jeg tror du er her.
Med tilgjengelig språk og en lettlest lengde er det enkelt å komme gjennom boken, men lettvinte løsninger skal du lete lenge etter. Henrik spiller på en imponerende bredde i kristenlandskapet hvor både nålevende og tidligere kristne tenkere og veiledere dras veksler på.
Noe av det jeg opplevde som spesielt bra er hans kombinasjon av personlige sårbarhet, skarpe intellekt og fraværet av forhåndsprogrammerte «kristenfraser». Det ville nok være lett for ham å bruke opplevelser fra alle han har møtt gjennom et livslangt presteliv, både i Norge og Danmark. Han bruker imidlertid seg selv på en livsnær og ærlig måte som gir et eget nærvær og nerve. Videre mener jeg det er verdt å lytte til mennesker som evner å leve i fornyelsen fra inspiratorer som Martin Luther og CS Lewis og anvende deres aktualitet i vår tid.
Jeg fikk lyst til å søke opp og lese det Henrik henviste til underveis, det er gode tegn for meg.
Sekulær gudstro?
Henrik skriver fra sin hverdag som prest i folkekirkekristne Danmark hvor sekulær tankegang er rådende. Noe av paradokset i Norden er imidlertid at det sakrale og åndelige har sin plass, det vet jo alle, i kirken. I sine rammer er det plutselig veldig naturlig å tenke på Gud, men hvorfor er det slik at troen har sine definerte områder og lett oppleves malplassert ellers i livet?
Dette berøres som samfunnsanliggende, men bokens dreiepunkt er hvordan vi kommer til rette med dette i det personlige liv. Et opphold i Etiopia sparker det hele i gang. Der regnes Gud med i absolutt alt og det åndelige livet uttrykkes veldig sterkt og med den største selvfølgelighet. Kontrasten til det skeptiske og tilbaketrukne Norden blir et springbrett for mange refleksjoner.
I sin søken etter autentisk åndelig uttrykk, enten det er i Etiopia eller i Norden, kunne det være nærliggende å søke til karismatiske impulser. Det virker ikke som det engang er vurdert, men kunne kanskje vært adressert i noen grad? Jeg velger å ta det som et uttrykk for Henriks sterke forankring i en klassisk luthersk forståelse. Det betyr imidlertid ikke at en genuin søken etter det ekte og personlige samlivet med Gud er et sidespor. Nei, det er det som søkes midt i all tvil, kritiske tenkning og flauhet i en sekulær vestlig verden. I denne virkeligheten får han veldig mye å si til svært mange i vårt hjørne av denne kloden.
For eksempel her hvor noen tråder trekkes sammen om gudsrelasjonens umiddelbarhet:
Dette betyr at det spontane i gudsrelasjonen, som jeg i denne boka har brukt mye tid på å beskrive som en følelsesmessig erfaring, er tett bundet sammen med tankens evne til å holde fast på sannheten på tross av følelser. Å gi seg hen til tilstedeværelsen i gudsrelasjonen handler også om å gi seg hen til den klare tanken på tross av motstridende følelser. (fra side 121)
Det sjeldne kinderegget
Ved å mestre en slik tilnærming oppnår forfatteren noe av det jeg mener det er et kjempebehov for i våre nordiske land. Det er det litt for sjeldne kinderegget av varm sjelesorg, overbevist apologetikk og klar troslære. Ikke minst internasjonalt har vi mange gode ressurser på dette og Henrik viser oss noen av dem i boken. Dette er ikke svaret på hvordan man kommuniserer med alle i Norden i dag, men jeg tror tilnærmingen vil være til hjelp for mange.
Etter å ha lest boken slo det meg imidlertid at jeg savnet en klar evangelieformidling. Nå er ikke det hovedanliggendet til Henrik, og det får sin plass underveis, men presenteres ikke i sin klarhet slik jeg er kjent med at forfatteren veldig godt evner. Jeg tror boken kunne hatt enda mer med seg om også dette fikk større plass. Det ville også demme opp for risikoen det medfører å hjelpe i menneskers trosliv uten at troen får så god forankring som mulig i Jesu stedfortredende gjerning på korset.
Jeg vil anbefale boken! Både for den som ønsker hjelp i gudslivet, men også for den som vil være til hjelp for andre og søker å forstå vår folkestemning i møte med troens paradokser og dybder.
