Med en slik overskrift kan man kanskje tenke på åndelig kamp i egne og andres liv. Tankene kan kanskje gå til den åndelige virkelighet, og den åndelige motstanden for oss kristne. Den kampen som blir fokus her, er derimot den kampen som handler om å få en stille stund i bønn.
For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. Gal 5:17
Ånden og kjødet er i konstant kamp, og det kan vi til tider virkelig kjenne på. Den kampen er i vårt indre, og jobber selv om vi tenker på det eller ikke. Vi kjenner lysten til å synde, vi finner glede eller behag i å synde, fordi det er det kjødet vil, den syndige naturen vår. Det er noe vi trenger å gi til Jesus og bekjenne at vi kjenner på.
Én av følgene av denne kampen, er at vi kan finne det vanskelig å sette av tid til en stille stund i bønn. En slik stille stund blir gjerne kalt for lønnkammer, og brukes til bønn og gjerne bibellesning. I Bibelen har vi flere oppfordringer til å være stile med Gud.
Vær stille for Herren og vent på ham! Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei, den som setter i verk onde planer! Sal 37:7
Vit at Herren gjør under for den som er trofast mot ham. Herren hører når jeg roper til ham. Skjelv for ham og synd ikke mer. Si til dere selv når dere går til ro: «Vær stille!» Sal 4:4-5
Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, hele jorden! Habb 2:20
Det som går igjen, er «vær stille». Selv Jesus gikk også flere ganger avsides for å be, for å være stille sammen med Gud. Det bør vær et eksempel til etterfølgelse at vi også bevisst søker stillhet for å være sammen med Gud i bønn.
Utfordringen for mange er en travel hverdag og en full kalender. Det er ikke til å legge skjul på at vi i dagens samfunn er travle mennesker, men er det en unnskyldning for ikke å prøve? Mange sier «hvis jeg får tid» eller «jeg håper jeg får mer tid til det framover», men det handler vel mer om å ta seg tid?
Et annet aspekt som gjør lønnkammer vanskelig, er kanskje selv stillheten. Stillheten kan virke truende og skummel. Stillheten kan jo gi tid til å tenke på alt det man ikke ønsker å tenke på.
Samtidig er stillheten kanskje skummel av den grunn at man er redd for å ikke bli møtt av Gud. Da Jesus lærte disiplene Fader vår i Matteusevangeliet, sier han noe rett før.
Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Matt 6:6
En del kristne er nok redd for selve stillheten, og mange opplever eller har en følelse av at Gud er fjern. Jesus sier at når vi ber, så skal vi be til vår Far som er i det skjulte og ser i det skjulte.
Selv om vi kan ha en opplevelse av at Gud er fjern, er Jesu løfte likevel at vi har en nærværende Far som både er i og ser i det skjulte. Det betyr at det er en samtidighet i den stille stunden. Vi har våre følelser og tanker, samtidig er Gud likevel fullt og helt til stede.
Når man da skal søke inn i stillheten, vil det kanskje være nødvendig å fastholde den samtidigheten?
Bønnens kamp kan være å søke inn i stillhet. Plutselig kommer man på at man skal ta oppvasken, vaske klær, sjekke sosiale medier eller alt annet. Alt kan plutselig bli mer interessant når alternativet er stillhet. Når man setter av tid til lønnkammer, vil det kanskje være nødvendig å bruke litt tid på å falle til ro. Kanskje det kan være lurt å notere alt man kommer på, på en to-do-list, og på den måten legge det klart til etter lønnkammertiden. Ole Hallesby skriver noen ord i boken Fra bønnens verden, som kan være nyttige å grunne litt på.
La stillheten få virke på deg. La ensomheten få virke på deg. La din sjel få tid til å avkobles fra alt ytre, de mange ting. Gi Gud tid til å spille bønnens preludium inn i din atspredte sjel. La andakten, den hellige passiviteten få åpne alle sjelens dører inn til den evige verden.[1]
Våg å la stillheten og ensomheten få virke på deg. Vær i kontakt med de følelsene eller fravær av følelser som kommer og ta også de med inn i bønnestunden. Prøv stillheten og gi deg selv en eller flere nye erfaringer med stillhet.
Bønnens kamp er å falle til ro og være i stillet med Gud. Den kampen må vi ta litt hver dag. I denne sammenhengen er det også viktig å poengtere at det skal handle om din stilletid, ikke alle andre sin. Begynn der du er, og ikke tenk på hvor lenge eller ofte andre har stilletid.
La stillheten og ensomheten får virke på deg, i de minuttene du setter av.
Vær i stillhet med din Far som er i og som ser i det skjulte.
[1] Hallesby, Ole. Fra bønnens verden. Stavanger: Luther Forlag, 1927:83
