Publisert

Del skatten IV: Bidrag fra religionspedagogikken Trosopplæring for og med barn/unge i vår tid


Ca leselengde:
6 min

Religionspedagogikk dreier seg om formidling av religion og religiøse tanker og tekster. Én side ved religionspedagogikken er refleksjonen over hva som kjennetegner det religiøse menneskes indre liv (religionspsykologi). Religionspsykologien dreier seg om religiøsitet generelt og har ikke som utgangspunkt hvordan Guds ånd virker ved Guds ord. Likevel er det nyttig å tenke over/prøve å registrere hva som kjennetegner troens indre liv hos bekjennende kristne mennesker.

De fem dimensjonene ved religiøsitet

Religionspsykologer har forsøkt å kartlegge ulike sider ved menneskers religiøsitet. Mest kjent er C.Y. Glock (1962). Han skjelnet mellom fem hoveddimensjoner ved religiøsiteten. Den som har vokst opp i et kristent miljø, blir ikke overrasket av disse dimensjonene. Her er mye gjenkjennbart: 

  1. Den intellektuelle dimensjonen (faktaorientert kunnskap). Det dreier seg om religionens kunnskapsinnhold. Kristendommen avhenger av fakta, av noe som har skjedd, og som skal formidles som sann kunnskap. Trosbekjennelsen vår er et klart eksempel på hvor avgjørende den kristne kunnskapen er. Både læren om skapelsen og i læren om frelsen handler om ting som har skjedd. Og betydningen av det som skjedde, skal gjøres rede for, rent tankemessig.
  2. Opplevelses-/efaringsdimensjonen. Til alle tider har kristne fortalt om erfaringer de gjør med Gud og hans ord. Noen forteller om bønnesvar. Andre kan fortelle om hvor frigjørende det var da de opplevde å bli satt fri fra synd og skyld. Ånden gjorde klart for dem at det Jesus gjorde i påsken var ‘for dem’. Andre kan fortelle om kallsopplevelser. Også utrustningen til bestemte tjenester tar gjerne farge av Guds nærvær – på en erfarbar måte. De individuelle variasjonene er store. Men felles er at opplevelses- og erfaringsdimensjon hører med.
  3. Trosdimensjonen dreier seg om personlig tilslutning til budskapet. Utgangspunktet er at Gud overbeviser en om hvor troverdig budskapet er. Trosdimensjonen som trer fram. Hos små barn kan denne tillitstroen vise seg tidlig f.eks. ved kveldsbønnen. I en bestemt fase av livet begynner en så å gi budskapet om Jesus åpen tilslutning. Noen opplever dette som et valg. Mange unge tar en beslutning i tweens-alderen eller tenårene.
  4. Den rituelle dimensjonen. Her handler det om ulike former for gjentatt religiøs aktivitet. Mange kristne hjem er preget av bestemte skikker og rutiner som hører hverdagene til f.eks. bordbønn, husandakt, kveldsbønn eller en bønnesang. Ritualer knyttet til forsamlingsliv og kirkelige handlinger tydeliggjør også ofte viktige tema i troen. De ‘fester’ seg fordi de gjentas, og de oppleves som en trygg ramme om troslivet. De er holdepunkt når andre ting vakler.
  5. Konsekvensdimensjonen gjelder kristentroens følger for livsstilen, for holdningene til etiske spørsmål, for prioriteringene av penger og tid og for viljen til å la Guds ord bestemme hva som er rett og galt, sant og usant, viktig og mindre viktig. I den første kristentiden ble det sagt fra hedensk hold: ‘Se hvor de elsker hverandre.’ Konsekvensen av at de var født på ny som ‘barn’ i Guds familie her på jorden, var tydelig. Stadig oppdager den troende selv mangler og svikt når det gjelder konsekvensdimensjonen. Likevel: Der Guds Ånd bor, og der Guds ord virker, der skjer det en forandring.

Det nye livet i Kristus kan ikke uten videre sidestilles med ulike former for religiøsitet. Når vi skal formidle det kristne budskapet, er det likevel nyttig å ha reflektert noe over den indre balansen i et sunt kristenliv - i lys av disse dimensjonene.

Forstand, vilje og følelser

I forlengelsen av de fem dimensjonene, fremhever religionspedagoger hvor nødvendig det er å tenke helhetlig om mennesket. Mennesket er mer enn et tenkende vesen. En må ta hensyn til fantasi, intuisjon og spontanitet. Trosopplæring må ha en holistisk tilnærming til barna og til stoffet.

Den klassiske tredelingen av menneskets psyke: forstand, vilje og følelser, har derfor spilt en stor rolle i pedagogikken. Den slår igjennom i planene for enkeltfag i skolen, ikke minst skjedde det i den tiden KRLE-faget kaltes KRL.  En skulle legge vekt både på 

  • det kognitive, det som har med kunnskap å gjøre.
  • det holdningsdannende, det som fremmer grunnleggende holdninger og som appellerer til viljen.
  • det estetiske, den pedagogikken som bevisst appellerer til det affektive/emosjonelle og dermed til estetiske og kreative evner hos barna. 

Den venstre hjernehalvdelen er sete for logisk tenkning, for systematikk, strukturer og sekvenser. Her er evnene for matematikk og realfag i stor grad forankret. Den høyre hjernehalvdel opererer med i bilder og metaforer, den ser etter helhet og styres mer av intuisjon og ‘feeling’, innlevelse. 

Livet krever en variert kompetanse av oss. Derfor er det viktig at et bredt spekter med evner/anlegg stimuleres. Dette kan ikke trosopplæringen overse. Både klassisk kunnskapsformidling og tilrettelegging for kreativitet kan bety mye.

Samspillet mellom hjernehalvdelene og de ulike sansene er en hemmelighet når ting skal feste seg i hukommelse og holdning. 

Konfluent pedagogikk 

Konfluent betyr ‘sammenflytende’. Det dreier seg om å bringe sammen noe til en helhet (latin: con – sammen og fluere – flyte). Konfluent pedagogikk står for en arbeidsmetode der en tar sikte på at alle prosesser i undervisning, læring og veiledning skal flyte sammen mot samme mål. I særlig grad gjelder dette de intellektuelle, emosjonelle og psykomotoriske aspekter. 

Den konfluente pedagogikken regner med store iboende ressurser i det enkelte menneske. Kristen trosopplæring må understreke at dette ikke dreier seg om ressurser som kan medvirke til vår frelse. Der er Ånden og Ordet avgjørende. Men Ånden bruker Guds ord i møte med den enkeltes særegenheter.

Evnen til å fange opp og lære noe av den kristne kunnskapen varierer, og vi bør derfor variere formen på trosopplæringen. Stoffet må tilrettelegges både for dem som har gode og mindre gode analytiske evner. Ved en opplevelsesbasert innlæringsform og ved å involvere de unge og skape innlevelse imøtekommes noe av behovet for variasjon. Ulike personlighetstyper tas på alvor.

Et memento: Trosopplærere regner med at at Guds ord gjør sin gjerning når det blir sådd i menneskehjertene. Guds ånd skaper liv av døde. Bønnen om Guds nærvær når vi formidler Guds ord, kan aldri erstattes av psykologiske teorier. Vi er avhengige av Ham i all vår gjerning.

Til ettertanke
  • Hvordan tas det hensyn til de ovenfor omtalte dimensjonene i den trosopplæringen du/dere kjenner best til? 
  • Hvordan ivaretas behovet for variasjon i selve formidlingsprosessen i den trosopplæringen som du/dere kjenner best til? 
  • Hvordan finne balansen som gjør at både fornuft, vilje og følelser utfordres og begge hjernehalvdeler stimuleres i kunnskapsformidlingen? 

 


Støtt foross.no
Ca leselengde
6 min
Ressurstype

  Hva Tror Vi

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Egil Sjaastad.
  Egil Sjaastad er dosent emeritus ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FiH). Han har vært redaktør av Fast Grunn og skrevet en rekke bøker. Egil er gift med Jorunn og bor i Ytre Enebakk.
   Ressurser av Egil Sjaastad
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.