«Det affektive»
Den klassiske tredelingen av psyken vår, følelse, forstand og vilje, er fortsatt nyttig. Umiddelbart tenker mange at trosopplæring sikter mot forstanden. Men følelser engasjeres alltid når forstanden utfordres. Uttrykk som «Det ble godt for meg!», «Så ku-ult!» som respons på noe en lærer, vitner om dette. Relasjonen forstand og opplevelse, det intellektuelle og det affektive, bør derfor tenkes igjennom.
Gjennom hele trosopplæringens historie har kunsten spilt en rolle. Kunsten appellerer til ulike sanser og følelser og gjør at tekster/budskap kan nå dypere.
En opererer gjerne med fem kunstarter – med hver sine undergrupper. Disse fem trer fram for oss i malerier, arkitektur, skulpturer, musikk og poesi (inkludert fortellerkunst).
Til forskjell fra andre reformatorer i samtiden var Luther glad i kunst av ulike slag, især malekunst, poesi og musikk. Det er verd å nevne her på Foross.no som jo har et luthersk ståsted!
Kunst spiller også en stor rolle i Bibelen. Salmenes bok er poesi av unikt merke. Og arkitekturen i Salomos tempel var praktfull (1 Kong 6:32; 7:22,29). Her er skjønnhet, skapt av kunstnere, og det uten elektriske redskap. Et møysommelig arbeid, men – et arbeid for Herren ved kunstnere utrustet av Herren!
På påskeleir for 10-13-årsalderen brukte jeg en gang det såkalte alterskapet i Isenheim (av Matthias Grünewald, ca. 1515) som utgangspunkt for undervisningen. Barna lot seg fascinere både av døperen Johannes som forkynner Jesus som Guds lam (med utgangspunkt i GT!) og av Maria Magdalena ved foten av korset.
Ved arbeid med male/billedkunst kan større barn være med og diskutere hvem personene er, hvilke fortellinger som ligger bak, symmetri/harmoni i bildet, hvilket budskap kunstneren vil ha fram osv.
Barna som forskere og kunstnere
Et viktig poeng i KRLE-faget er at barna skal aktiviseres. De skal være både forskere og kunstnere het det i bekrivelsen av faget for noen tiår tilbake. Især gjaldt dette arbeidet med fortellinger. Ved å hente fram bakgrunnsstoff for fortellingene rent historisk, fungerer barna som forskere. Ved selv å leve seg inn i fortellingene og – på ulike måter (via tegning, drama, sang) – gi kunstnerisk uttrykk for det de opplever, fungerer de som kunstnere. Deres skapende evner utvikles.
Eksempel: På et barnemøte kan en av guttene legge seg ned og ‘være’ Jakob – med en stein til hodepute (1 Mos 28). Slikt kan vi skape interesse for tekster som kan synes kjedelige i første omgang. Da kan vi også trekke inn viktige aspekt ved Jakobs livshistorie før han kom til Betel. Å be barna tegne noen fra fortellingen i etterkant, kan fungere som tankemessig og følelsesmessig repetisjon og gjøre at fortellingen ‘fester seg’.
Men det kreves disiplin i dette arbeidet. Prosessen kan ødelegges av bråk og tøys.
Sang og poesi i trosopplæringen
Salmenes bok er det beste eksemplet på poesi i trosopplæringen. Salmene ble primært skrevet med tanke på den enkelte troendes eller fellesskapets lovprisning, takk, klage, bønn og tilbedelse. Når barn hørte og lærte disse salmene, fikk de del i et kunnskapsinnhold. Poesien og rytmen gjorde at tekstene festet seg.
I kirkehistorien har det samme skjedd. Luther forsto fort at salmesangen måtte fornyes både i språk og innhold. Luthersalmene ble friske i formen og gjennomsyret av evangelisk lære. Folk lærte dem utenat, og salmene spredte reformasjonens budskap ut over hele Tyskland, ja, enda lenger.
Petter Dass burde vært mest kjent for sin innsats for trosopplæring. Gjennom sine ‘katekismesanger’ formidlet han troslære og etikk på en unik måte. Han aktualiserte hvert ledd i katekismen – i poesi. Her er et eksempel om å ære Guds navn:
Ja, før Gud sin ære skal forlise,
før skal hav og grummen hval ham prise,
samt og tanteien, som løber leien,
stenbid og seien og torsk og skreien
og nise.
I dag får barn del i et bredt register av sang og musikk fra nettet. Her gjelder det å melde seg på – også i trosopplæringen. Det burde ha vært en prioritert oppgave å arbeide fram enda flere sanger for barn og unge – med en tematisk bredde som hjelper dem å fastholde troens kjernesannheter. Sang og salmevers – nye eller gamle – kan ‘spilles på’ i den ordinære undervisningen. Slik kan trosopplæringens innhold nå dypere inn.
Undertegnede prøvde en gang å lage tekster som indirekte er ment å fremme en kristen forståelse av ekteskap og sex. Den første fikk en tøff melodi.
Jeg avslutter derfor serien Del skatten med et par eksempler. Opplegget handlet om Ruts bok. Kanskje er sangene litt for romantiske? Det kan dere diskutere etterpå.
Sang til et bryllup i Betlehem
Heia, heia, alle sammen,
kom nå vil vi feire,
Ruth og Boas får hverandre,
tenk, så godt!
La oss synge takkesanger
Gud har skapt dem begge,
han til mann og hun til kvinne
tenk, så flott!
Ruth er kjempesøt i bryllupskjolen sin
og Boas, han er tøff og superfin!
Kom nå fram med bryllupskaken.
Nam, nam, kjenn på smaken
Bryllupsgleden fyller hele Betlehem!
Bryllupsnatt i Betlehem
(Boas til Rut)
La meg få hviske til deg
og si at du er fin.
La meg få ta bort sløret
av lyst og vakkert lin.
La meg få kjenne duften
av myrrasalven din.
La meg få stryke på deg.
Ligg her på armen min.
Å, dine, dype øyne,
ditt varme, glade smil!
Ditt mørke hår er utslått.
Å, Ruth, jeg si deg vil:
Vi tilhører hverandre,
min aller største skatt.
Se, månen smiler til oss!
Å, flotte bryllupsnatt!
(Rut til Boas:)
La meg få hviske stille
og si at du er skjønn!
La meg få ligge hos deg,
du sterke Salmons sønn.
La bryllupsgleden vare
til soloppgang i øst.
Takk, gode Gud og Herre,
du er vår sterke trøst!
Vi tilhører hverandre,
min aller største skatt.
Se, månen smiler til oss!
Å, flotte bryllupsnatt!
Spørsmål til ettertanke:
- Hvordan fremme trosopplæringen ved sang og kristen poesi?
- Hva er styrke og svakhet med sangtekstene ovenfor?
