I slutten av Matteus’ evangelium sender Jesus apostlene ut for å gjøre disipler. Hvordan skal det foregå? Jo, først skal de døpes "til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn" (Matt 28:19b). Med dette har Jesus åpenbart for oss den treenige Guds navn, som vi har fått til påkallelse, bønn, lovprisning og takk.
Når vi samles til Gudstjeneste er det nemlig ikke for å møte en uklar guddom som kan beskrives på hvilken måte som helst, men Gud som alltid har vært én Gud og likevel disse tre personer: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
Å lære rett om treenigheten
Derfor er det viktig å forkynne rett om treenigheten, slik at en ikke forkynner en gud som er fremmed for Bibelen.
I oldkirken ble det tidlig en heftig diskusjon om saken. Allerede på 200-tallet var det en gruppe som lærte at Gud helt enkelt skiftet form, og fremsto til ulike tider som enten Faderen, Sønnen eller Den hellige ånd. Denne læren ble kalt modalisme.
Som en reaksjon oppsto det på 300-tallet en annen falsk lære. Presten Arius fra Libya hevdet at bare Faderen kunne kalles evig Gud, og at Sønnen var i beste fall et guddommelig vesen, som var skapt av Gud Fader. I dag viderefører både Islam og Jehovas vitner denne læren.
Arius skapte så mye oppstyr at keiser Konstantin kalte inn til kirkemøte i byen Nikea i vest-Tyrkia året 325. Der gikk man systematisk gjennom Skriften for å søke et klart svar på spørsmålet. Konklusjonen var enkel: Det er kun én Gud, men han åpenbares for oss som tre separate, men like fullt evige personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Vi kaller denne læren for treenighetslæren.
En treenig trosbekjennelse
Nikeamøtet var ikke bare et tørt og teoretisk møte for biskoper og teologer. Selv om det tok noen tiår, skulle det få en praktisk konsekvens for nesten all gudstjenestefeiring i hele verden i all ettertid. Denne konsekvensen er den nikenske trosbekjennelse, som brukes på nattverdgudstjenester verden over den dag i dag. I den norske kirke ble den brukt på den måten helt frem til 1887, men deretter ble det mer vanlig med Den apostoliske trosbekjennelse. Den er ikke like presis, men fremdeles en bekjennelse av den treenige Gud.
Og dersom vi ser over en vanlig gudstjeneste, ser vi at trosbekjennelsen ikke står alene. Gjennom hele gudstjenesten finner vi bekjennelsen av at vi tror på og tilber en treenig Gud. I mange kirker begynner gudstjenesten slik at man tegner korsets tegn og sier "I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn." Alt som skjer deretter, skjer i den treenige Guds navn. Hele gudstjenesten er et møte mellom ham og mennesket.
Søndagens bønn, også kjent som kollektbønnen, avsluttes gjerne med en formulering som denne: "…ved din elskede sønn Jesus Kristus, som med deg og Den hellige ånd lever og regjerer. Én sann Gud fra evighet til evighet." Legg merke til hvor mye som er pakket inn i en slik formulering. Bønnen rettes til Gud Fader, men også til Sønnen og Ånden. Alle tre lever og regjerer i evighet. Alle tre er likevel én sann Gud – ikke tre guder.
Når man bruker salmer fra salmenes bok i Bibelen er det vanlig å bruke en avslutning, som med noen variasjoner høres slik ut: "Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet til evighet." Dette minner oss om at Den treenige Gud vi hører om i Salmenes bok er den samme som vi hører om i det nye testamente. Han er én sann Gud fra evighet til evighet. Derfor er også salmene like aktuelle i kirkens tid som i tempelets tid. Mange prester bruker også denne formuleringen som avslutning på sine prekener. Slik minner de menigheten og seg selv om at det er den treenige Gud alene som skal ha æren for forkynnelsen av sitt ord.
Han som møter oss
Gudstjenesten er full av små påminnelser om hvilken Gud det er som møter oss der. Det er ikke hvem som helst, og det er ikke en vagt definert Gud. Tvert imot! Det er Gud som har åpenbart seg for oss, og sagt noe om hvem han er. Det er Gud som skapte verden, og som skapte deg personlig. Det er Gud som talte ved profetene og apostlene. Det er Gud som ble menneske og frelste oss ved sin død og oppstandelse. Det er Gud som taler og kommer til oss i ord og sakrament. Er det rart at vi vil bekjenne ham med de samme ordene?
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.