Nattverdens enkle midler, brødet og vinen, skal være en konstant påminning for oss om at Jesus Kristus som gav seg selv for vår skyld.
Denne tanken finner vi konsist uttrykt i Lille Katekismen når den skal svare på spørsmålet om hva nattverden er:
«Nattverden er vår Herre Jesu legeme og blod, som han gir oss i brødet og vinen.»
Jesu ord leder oss bakover i tid. Til den gamle pakts ofringer. Til den tid da uskyldige dyr må ofres – der blod må renne – for at andre kan gå fri. Kanskje disiplenes tanker gikk tilbake til Moses som stenket Israelsfolket med blod – paktens blod – som han kaller det (2. Mos 24:8).
Tankene ledes muligens hen til forskriftene om soningsofrene, synd- og skyldofrene, og som skulle tydeliggjøre for Israelsfolket at synd krever både offer og soning.
Nå er disiplene sammen med Jesus for å feire påsken, den store høytiden for enhver jøde. Her hørte man fortellingen om påskelammets måltid og som skulle minne om den gangen Gud reddet ved å ta i bruk radikale virkemidler. Lammet – påskelammet – der blodet fra det feilfrie lam førte til redning og frelse for alle Israels hus:
Men blodet skal være det merket som viser hvilket hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt. 2. Mos 12:13
Dette er min kropp som gis for dere – dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Luk 22:19-20
Jesu ord er en gjennomgangstone i resten av Det nye testamente.
Når Peter skal trøste og styrke de kristne i menighetene i dagens Tyrkia, henledet han deres oppmerksomhet på det sentrale i den kristne troen:
Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. 1. Peter 1:18
Når Paulus om lag 20 år etter Jesu korsfestelse og død skal minne sine menighetsbarn i Korint, sier han det kort, men inntrykksfullt:
For vårt påskelam er slaktet, Kristus. 1. Kor 5:7
Paulus kjente godt til hva Jesus hadde sagt til disiplene, og nå gir han budskapet videre til den hedningekristne menigheten i Korint:
For jeg har mottatt fra Herren det jeg også vil gi videre til dere … Dette er min kropp, som er for dere … Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg! For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer. 1. Kor 11:23-26
Kan vi inn mot påsketiden gjøre budskapet til vårt eget? Dette er min kropp som er gitt for deg. Dette er paktens blod som er utøst for deg.
Nattverden pekte frem mot det offer Jesus måtte gi. For oss er nattverden noe annet: en gave! Et evangelium! Et godt og trøstefullt budskap om Guds uendelige kjærlighet og frelsesvilje, gitt oss ved brød og vin. Et måltid som skaper samfunn og samhold. Et måltid som minner oss om Jesu offer og som samtidig peker fremover mot det gledesmåltid som Jesus – den oppstandne Herre – forbereder for oss i sitt fullendte gudsrike.
Det er dette gledesperspektivet som salmedikteren Petter Dass understreker i sin nattverdsalme O’ Jesus for din alterfot vi kommer fra 1715. En salme som skulle innprente luthersk nattverdlære i folket. I salmen minner dikterpresten oss om at nattverden er ikke en trist og stusselig skikk i gudstjenesten, men et måltid som skal preges av glede, takknemlighet og fellesskap. Fellesskap med Gud og med hverandre. For nattverden peker oss mot Ham som sier til oss: «Kom, for alt er ferdig!»
En større skatt ei ønskes kan
av alt vi her kan have,
enn at vår Frelser, Gud og mann,
oss gives til en gave.
Han sier så, vår himmelvenn:
«Det er mitt legem, ta det hen,
mitt blod som her deg skjenkes!»
Vi får ham selv, slik som han er,
vi får ham helt, vi får ham her.
Hva større kan vel tenkes?
