I min tidlige studietid fikk jeg en sterk religiøs oppvåkning, kall det gjerne en omvendelse. Jeg hadde vokst opp med en kristen oppdragelse, men hadde liten teologisk innsikt, det som kanskje kan kalles barnetro. Siden jeg var student og likte godt å lære nye ting ble det derfor en selvfølge å studere den kristne tro og melde seg på diverse emner om bibel og teologi.
Det var spennende, særlig hvordan Bibelen var formet av den sammenhengen den ble skrevet i. Ett av emnene tok særlig for seg hvordan Jesu forkynnelse burde forstås i lys av jødedommen på Jesu tid. Og hvordan kirken ofte hadde misforstått fordi den ikke tok høyde for dette. Et eksempel er hvordan en del av diskusjonene blant fariseerne som Jesus blir presset til å ta stilling til var ut fra uenighet mellom de jødiske lærerne Hillel og Shammai. Et eksempel er i Matteus 22:36, der det diskuteres hvilket bud i loven som var det største. Dette var spennende, tenk hvor heldig jeg var som skulle få innsikt i dette.
Samme kveld dro jeg på besøk til min bestefar som er maler av yrke og ikke har et eneste studiepoeng. Likevel har han vært kristen familiefar og trofast søndagsskolelærer i mange år. Jeg fikk høre at for en stund siden hadde et av de yngre barnebarna spurt: «Bestefar, hva er en menneskefisker?» Om jeg hadde spurt bestefar hvem Hillel eller Shammai var, hadde jeg fått et spørrende blikk. Men likevel, hans formidling av kristen tro er langt viktigere for mitt kristenliv enn utlegninger om sammenhengen Jesus levde i.
Poenget i denne teksten er ikke å kritisere grundige bibelstudier eller akademisk teologi. Heller ikke å nekte for at grundige studier gir større innsikt i Guds ord. Om jeg har fått deg interessert i Hillel og Shammai, er det en god ting. Likevel, Bibelen er skrevet for hele Guds folk, og kan brukes og læres videre av hele Guds folk.
For noen år tilbake feiret vi 500-årsjubileum for reformasjonen. Én av de viktige sannhetene reformatorene la vekt på, er at den jevne kristne kan lese og forstå Bibelen. Det kalles gjerne prinsippet om Bibelens klarhet. Hvis Bibelen er uklar, blir det også umulig å med sikkerhet å sammenfatte hva den sier. Men like viktig, hvis Bibelen er uklar, er personlig bibellesning for lekfolk mer til forvirring enn oppbyggelse.
En av de som har sagt dette best er den tidligere norske biskop Erik Pontoppidan, i sin lærebok i kristendom svarer han på spørsmålet:
Men er ikke Bibelen dunkel og utydelig for enfoldige og ulærde mennesker?
I alt det en trenger å vite for å bli salig, er Bibelen klar nok for enhver som bruker den rett, enten han er lek eller lærd.
I dette ligger den en visdom, både i klarhetens mulighet og begrensning. Alt er ikke like klart, det finnes vers i Bibelen som er vanskelig å forstå. Likevel, Bibelen er klar nok for alle kristnes tro og liv.
Mange av oss har hørt uttrykket «Vi må ta det som det står» som prinsipp for bibeltolkning, ofte etterfulgt av skråsikkerhet av hva som faktisk står og hva det betyr. Selv om det i uttrykket ligger en tillit til Bibelens klarhet, kan det også innebære en form for maktmisbruk. Realiteten er at vi tolker ulikt, og hvordan kan vi gjøre det, når Bibelen er klar?
Det er fordi vi ikke er like klare i hodet som det Bibelen er. Vi har mange egne forestillinger vi kommer til Bibelen med, og søker bekreftelse av. I tillegg lærer Bibelen at vår tanke og vilje er skadet av synd, så vår stolthet og egenvilje blander seg uunngåelig inn. I dette er ydmykhet avgjørende, og det går to veier. Både i at vi skal «ta det som det står», i at vi bøyer oss for det Bibelen har å si, enten vi liker det eller ikke. Men også ydmykhet i at vår egen tolkning ikke har den samme klarhet og sikkerhet som det Bibelen har.
Videre legger dette opp til at bibeltolkning er et fellesprosjekt for kirken både på tvers av tid, sted og kirkesamfunn. Det vil også være å lese hva andre har skrevet både i historien og i dag, gjerne fra andre kirkesamfunn som vektlegger litt annerledes. Eller det kan være noe så enkelt som å spørre den kristne naboen hva hun tenker det betyr, eller å spørre de andre på bibelgruppen. Slik kan vi både tro at Bibelen er klar nok til å være tilgjengelig for alle, og unngå skråsikkerhet på egne vegne.
Dette fellesprosjektet er avgjørende når det er uenighet om hva Bibelen betyr. Kommer du opp med en tolkning ingen i tidligere tider har hatt før, eller de ikke ville kunnet ha kommet frem til, er den sannsynligvis feil da den trolig utgår fra egne eller samtidens antakelser, heller enn Bibelen.
Til slutt, Luther skrev både om Bibelens ytre og indre klarhet. Også de som ikke er kristne kan lese i Bibelen at Kristus døde for å sone menneskehetens synd, Bibelen er klar nok til det. Likevel forstår han ikke at Jesus døde for ham. Det er Bibelens indre klarhet og gis ved Den Hellige Ånd når vi blir kristne. Ord er mer enn kunnskapsformidling. Når min kone sier til meg «Jeg elsker deg» for tiende gang samme dag, gir det meg ikke ny kunnskap, men det er godt å høre det likevel. Om jeg hadde sagt, «Jeg elsker deg, og kommer ikke til å gjenta det, men si ifra om jeg skulle endre mening», ville ikke det være godt for ekteskapet.
Slik er det også med Bibelen. Den gir oss kunnskap om hva som er sant og godt. Likevel er den også Guds tale til oss, som er mer enn kunnskapsformidling. Det er dette Pontoppidan mener når han skriver om å bruke den rett. Kommer du til Bibelen for at Gud skal tale til deg? Da vil du også oppleve dens ytre og indre tale, enten du er lek eller lærd.
