Informasjonen vi mennesker tar til oss i løpet av en dag eller en uke, har økt eksplosivt. Dette gjelder den vanlige nyhetsstrømmen, den personlige strømmen i sosiale medier, og ikke minst tilbudet av informasjon og budskap som gjelder religion og livssynsspørsmål. Mange stemmer lyder, og mange trer frem og gjør store krav på å kunne gi svar på menneskets dypeste spørsmål. Det er spesielt denne informasjonen vi skal belyse i denne artikkelen. I møte med disse kraftfullt innpakkede budskapene – i bilder, musikk, film – risikerer mennesket å drive omkring som på et endeløst hav, som et fartøy som kastes hit og dit av vindene.
Trapp i fire trinn
Da datamaskinene i sin tid ble utviklet og man begynte å forstå den nye teknologiens potensial, begynte man også å reflektere over hvordan alt dette nye skulle sorteres inn i det mennesket allerede vet. Man brukte da bildet av en trapp med fire trinn. Det første trinnet besto av data, det anndre av informasjon, det tredje av kunnskap og det fjerde av visdom.
Hva står disse begrepene for? Det første trinnet består altså av rådata, innsamlede faktaopplysninger og tall, som først i det andre trinnet, informasjon, settes inn i en sammenheng som gjør den meningsfull. Det tredje trinnet handler om hvordan informasjonen kan bli til kunnskap, noe som betyr at den settes sammen med andre erfaringer og skaper en evne til å bruke informasjonen på ulike måter. Det fjerde trinnet, visdom, innebærer at kunnskapen blir enda mer personlig integrert, og settes inn i en større sammenheng som inkluderer etisk refleksjon, spørsmål om ondt og godt, den kloke anvendelsen av kunnskapen, og så videre.
Man kan diskutere definisjonene av de ulike trinnene, men poenget er at hvert trinn innebærer en slags prøving og evaluering av tidligere trinn. Det må finnes en instans for sortering og vurdering. Dette vekker i sin tur spørsmålet om kriterier, noe vi skal komme tilbake til nedenfor.
Visdom
Det er interessant å legge merke til at "visdom" plasseres øverst. Visdom er et ord som fortsatt klinger positivt. Det har imidlertid en tilbaketrukket plass i den moderne vestlige verden, spesielt hvis man sammenligner med hvordan det har vært innen ulike religioner og livssyn opp gjennom historien. Det vise mennesket har helt enkelt blitt sett på som idealmennesket.
Blant grekerne i antikken hadde søken etter visdom en fremtredende plass, og vi får dette bekreftet av Paulus, som sier at "grekerne søker visdom" (1 Kor 1:22). Det greske ordet for visdom er sofia. Grekerne var opptatt av å søke den, tenke over den og diskutere den. De har et eget ord for denne kjærligheten til visdom: filosofi. Men denne streben etter visdom fantes ikke bare i det gamle Hellas. Den fantes også lenger øst, i Midtøsten og India, og sørover, i for eksempel Egypt, der man søkte etter ma'at, tilværelsens orden.
Visdom er også et stort tema i Bibelen. Flere steder i den såkalte visdomslitteraturen sies det: "Å frykte Gud er begynnelsen til visdom" (f.eks. Sal 111:10). Den overordnede og prøvende funksjonen som visdommen – ifølge den nevnte trappen – er ment å ha, må ifølge Ordspråkene stå i relasjon til Gud. Å frykte Gud innebærer å ta vare på hans ord. I Guds ord, i de hellige skriftene, finnes det ytterste kriteriet som alt annet skal prøves ut fra. Det betyr at det ifølge Skriften finnes en relasjon, et "stå-i-forhold-til", som ikke bare er en ønskelig bestanddel i menneskets visdom, heller ikke fullbyrdelsen av visdommen, men selve begynnelsen på visdommen.
Den forståelsen av visdom som tegnes i Bibelen, innebærer at virkelighetens alle deler, lik en veldig mosaikk, skal anerkjennes som deler av Guds virkelighet. Det er først da en sann visdom kan begynne å realiseres. All informasjon og kunnskap skulle vært satt inn i den rammen Gud har satt, noe som betyr å se ham som Skaperen alt godt kommer fra.
Relasjon og kunstig intelligens (KI)
Dette "relasjonelle" aspektet ved den bibelske visdommen er viktig å ta med seg når vi tenker på kunstig intelligens (KI). I den pågående diskusjonen om hva KI betyr og kan føre til, er det viktig å huske at det til syvende og sist handler om maskiner som prosesserer data.
Kanskje kan dette nye teknologinivået hjelpe oss med å se hva som er det spesifikt menneskelige. Mennesket er kalt til å relatere sin kunnskap til Gud.
Hvis et menneske har mye kunnskap, men mangler gudsfrykt og relasjonen til Gud, har det bommet på målet og risikerer å bli lik en maskin. Det hører til menneskets storhet, som skapt i Guds bilde, å kunne stå i relasjon til universets Skaper og Herre, og all kunnskap skal i bunn og grunn settes inn i denne relasjonen. Det var lenge slik vitenskapsmennene så på arbeidet sitt, helt til idealet om det autonome, selvstendige mennesket slo igjennom med den moderne ateismen.
Gud har ikke bare skapt alt, han har også kommet for å frelse alt. Derfor er Paulus' svar til grekerne som søker visdom, den korsfestede Kristus: "Jødene krever tegn og grekerne søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, en snublestein for jøder og dårskap for hedninger" (1 Kor 1:22-23).
Igjen handler det om relasjonen til Gud som må gjenopprettes. Den sanne visdommen nås ikke på den veien grekerne tenkte seg, men ved at Gud griper inn. Relasjonen som må gjenopprettes, handler om et syndig menneske og en hellig Gud, og det kan bare skje gjennom korsets forsoning. Å bli kristen er å, gjennom Den hellige ånds verk, bli ført inn i denne relasjonen til sin Skaper og til den korsfestede og oppstandne Herre, Jesus Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult. Fra å ha drevet omkring på informasjonshavet, kan jeg i Kristus finne et fast punkt å orientere meg ut ifra.
Å bekjenne
I møtet med alt nytt, all informasjon hver eneste dag, har en kristen altså grunn til å praktisere sin bekjennelse: "Jesus er HERREN." Når det fremsettes påstander og krav i eksistensielle spørsmål, skal de alle settes i relasjon til hva han har sagt i sitt ord: Det er den eneste norm og regel. For en disippel burde det være en selvfølge at Kristus og hans ord skal prøve alle eksistensielle budskap jeg møter.
De eksistensielle spørsmålene handler altså om hvor jeg kommer fra, hvorfor jeg lever, og hvor jeg er på vei. En forfatter sa på radioen at døden er som når man trekker støpselet ut av en TV: Før var skjermen fylt av farger, skikkelser, fortellinger og sammenhenger, men så blir alt svart. Dette er ateistens syn. Påstander om store eksistensielle spørsmål hører alltid sammen med personen som fremsetter dem. Hva vet vel han om dette? Hvem er han som gjør krav på å vite slikt som er skjult?
Vi skal derfor sammenligne det som sies med hva Jesus sier om samme spørsmål – noe som i dette tilfellet er noe helt annet – men vi skal også sammenligne personen som sier det, med Jesu person. Hvem av dem er mest troverdig? Hvem kan tale med autoritet i spørsmål om liv og død? Med Johannes kan vi da vitne om Jesus: "Vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne har fra Far, full av nåde og sannhet" (Joh 1:14). I lys av Jesu person, slik den tegnes for oss i Bibelen, avsløres alle falske autoriteter som vil ha vår oppmerksomhet og vårt hjerte. Til forfatteren som gjør store krav og farer med løgn, må det sies: "Du er veid på vektskålen og funnet for lett."
Autoritet og sannhet
Å bekjenne at Jesus er HERREN har altså en avgjørende betydning når vi står overfor strømmen av informasjon som gjelder spørsmål om liv og død, rett og galt, godt og ondt. Jeg trenger hans autoritet og ord for å kunne bedømme sannhetsgehalten i de kravene jeg møter. Men vi trenger også hjelp til å stille spørsmål ved relevansen av alt som finnes i den digitale verden.
Det finnes et hav av informasjon i den digitale skyen. Vi stilles ikke bare overfor spørsmålet om hva som er sant og usant, men også hva som er relevant. Dette spørsmålet gjelder både samfunnet vårt, det kristne fellesskapet og meg personlig. Spørsmål som vi kan ta med oss i bønn og refleksjon fremfor Herren er disse: «Hva er godt?» «Hva bygger opp?» «Hva er verdt å ta del i?» Vi kan be disse i tro på Jesu løfte: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys»(Joh 8:12). Han vil høre vår bønn og lede våre skritt, også i den digitale verden.
Denne artikkelen ble først publisert i “Kyrka och Folk, Utgave 4/2026“. Artikkelen er oversatt fra svensk til norsk ved hjelp av KI.
