Hosea 6:1-6 er et kjent utdrag fra den hellige skrift:
Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss. Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn. Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden. Hva skal jeg gjøre med deg, Efra’im? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort. Derfor har jeg hogd løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord. Dommene over deg for ut som lyn. For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, til gudskunnskap mer enn til brennoffer. Hos 6:1-6
Dette er et vakkert eksempel både på hva det gamle testamente handler om og samspillet mellom loven og evangeliet. Profeten Hosea forklarer at Herren forkynner loven til oss for evangeliets skyld. Han har slått oss for å helbrede oss, han har rammet oss for å binde opp om våre sår. En lege har ingen verdi for dem som ikke vet at de er syke.
På den tredje dagen vil han reise oss opp. Jesu oppstandelse på den tredje dagen er utvilsomt forutsagt her, men dette utsagnet er også et typisk eksempel på hvordan Herren steller med oss. Frasen «den tredje dag» er litt vag hos Hosea. På grunn av måten som dager ble talt på på hebraisk kan «den tredje dag» bety «dagen etter i morgen» men det kan også formidle tanken om noe som skal skje i veldig nær framtid uten at man vet nøyaktig når, på samme måte som vi kan si «to-tre».
Jesu død og oppstandelse leves ut i den kristnes liv. Vi lever i mellomtiden, i sorgens tid. Sorgens tid er imidlertid begrenset, den vil ikke vare for alltid. Lindringen vil komme. Noe av lindringen kommer sporadisk. Vi kan skimte den. Vi føler glede, takknemlighet og fred nå, delvis. Vi kjenner til en viss grad til skjønnhet, aksept og kjærlighet. Disse tingene er imidlertid ikke komplette og perfekte ennå. Men snart, like sikkert som at Jesus stod opp fra graven, vil vi også vil bli oppreist.
Midt i teksten fra Hosea ser vi at hvem som er taleren, forandres. Dette skjer ofte i det gamle testamente. De brukte ikke sånne sånne indikatorer for å fortelle hvem det er som snakker som vi er vant med i moderne språkdrakt. Vi må derfor legge nøye merke til ordene. Uten advarsel slutter Hosea å snakke om Gud, og Gud selv begynner å snakke gjennom Hosea i første person.
Hosea hadde tidligere forklart for oss hvordan Gud bruker loven for evangeliets skyld og plutselig hører vi Gud selv legge en tung lovforkynnelse på oss. Vår kjærlighet har vært overfladisk og flyktig, likt morgenduggen. På grunn av dette hugger Herren oss ned ved Hosea og de andre profetene. Loven forkynnes for at vi skal knuses. Herren gjør dette fordi Han har lyst til kjærlighet og ikke offer, gudskunnskap og ikke brennoffer. Jesus siterer denne teksten i Matteus 9:
Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere? Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. Matt 9:11-13
Når Jesu sier "Gå bort og lær hva dette betyr", bør vi spisse ørene. Han bruker ikke versene fra Hosea bare for å bevise at han er uten skyld når han spiser med tollere og syndere. Han siterer profeten for å forklare formålet med hele sin tilværelse, person og misjon. Frasen "Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer" ligger på Faderens hjerte. Han vil ha barmhjertighet. Med andre ord er hans ønske å være barmhjertig, og han vil ikke at vi skal prøve å unnfly Hans vrede ved at vi gjør offer eller gode gjerninger.
Dette er det spesifikke lyset, evangeliets lys, som vi trenger for å forstå hele Skriften men også å forstå all vår lidelse. Det er derfor vi må lære hva dette betyr. Gud er ikke avmektig. Det Han vil ha, det oppnår han. Han vil være barmhjertig. Han lengter etter å lege våre sår, forbinde det som er revet opp og å gjenopplive oss. For å gjøre dette har Han ikledd seg vårt legeme og blitt gjort til offer for våre synder. Han vil ha oss og han skal også få oss hjem til seg til sist. Det er Gud selv som spiser med tollere og som kaller syndere til seg selv, og ved dét vinner vi frelse.
Like sikkert som at Jesus er stått opp, skal Han også reise oss opp.
Teksten er først publisert her: https://blogs.lcms.org/2019/mercy-and-not-sacrifice/ og foross.no har fått tillatelse til å oversette den fra forfatteren.
