Ordene "Den lille katekismen" vekker nok ulike assosiasjoner hos oss. For mange eldre er den nok først og fremst et kjent skrift fra konfirmasjonstiden og assosieres kanskje med pugging for å lære innholdet utenat, noe man ser tilbake på med blandede følelser. Framfor alt kan vi nok anta at dette er tilfellet hos slike som ellers har tilbrakt lite tid innenfor kirkens vegger, mens de som selv er levende stener i Herrens tempel kanskje kjenner på en større takknemlighet for det de en gang fikk lære seg.
Yngre generasjoner fra mer kirkelige kretser har kanskje også blitt introdusert for katekismen i konfirmasjonstiden, men for de fleste er den nok dessverre relativt ukjent. Kanskje har man støtt på den i lærebøker som beskriver hvordan ting var før i tiden, og da muligens i mindre positive ordelag. Hustavlen har fått et særskilt negativt rykte på seg, og har blitt beskyldt for å ha holdt tilbake mennesker og å ha fremmet et undertrykkende samfunn. Man vet nok i liten grad hvor mye velsignelse som ennå hviler over våre land som et resultat av at katekismen fikk prege adskillige generasjoner.
I forbindelse med at vi nærmer oss 500-årsjubiléet for Den lille katekismen, vil vi nå kikke nærmere på hvordan den ble til og noen av tankene bak dens utforming. I neste artikkel vil vi også se nærmere på hvem katekismen er for, samt bruken den var tiltenkt.
Hva er katekismen?
Hvis vi begynner med det litt rare ordet katekisme, kommer det fra det greske verbet katecheo som betyr å undervise eller informere muntlig. Ordet forekommer på flere steder i Bibelen, for eksempel i Galaterbrevet 6:6:
Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. Gal 6:6
Etter hvert kom ordet inn i latin, catechismus, og med kirkefaderen Augustin ble det et vanlig ord for grunnleggende undervisning i kristen tro.
I middelalderen vokste det fram et spesielt utvalg tekster som utgjorde det man kalte katekismen. Cirka 700 år før Luther satte Karl den store i gang et fornyelsesarbeid med katekismen ettersom han så at kunnskapen i kristen tro var så begrenset. Han påla presteskapet å skaffe seg en utleggelse av trosbekjennelsen og Fadervår. Budene hadde ennå ikke den rollen de skulle komme til å få, i stedet ble for eksempel det dobbelte kjærlighetsbudet løftet fram som moralsk veiledning.
Dette fornyelsesarbeidet pågikk i løpet av middelalderen og da vi kom til senmiddelalderen hadde katekismen fått en relativt fast form som tre hovedstykker: trosbekjennelsen, budene og Fadervår. Av og til regnet man i tillegg med Ave Maria. Her har det vært på sin plass å tydeliggjøre at ordet «katekismen», både i denne artikkelen og generelt sett hos Luther først og fremst peker på disse tre hovedtekstene og ikke selve utgaven med Luthers korte forklaringer til hvert hovedstykke. De ganger meningen avviker fra hovedregelen, bør det framgå tydelig av sammenhengen hva som menes.
Fire ganger i løpet av året skulle prestene preke over hovedstykkene i katekismen. Dette skjedde ved de såkalte kvatemberdagene;
- onsdag, fredag og lørdag i uken etter Lucia,
- den første uken i fasten,
- Pinsedagen, samt
- «det hellige korsets opphøyelse», 14. september.
Det ble avholdt forhør i disse hovedstykkene i forbindelse med skriftemål og bruken av katekismeprekener i forbindelse med kvatemberdagene har fortsatt i en viss utstrekning også etter reformasjonen.
Katekismen og boten
Koblingen til botens sakrament, skriftemålet, medførte at enkelte katekismeutleggelser fikk en spesiell struktur. I 1470 ga Dietrich Kolde ut sin Kerstenspiegel. Det var en ganske omfattende håndbok i hvordan en kristen i middelalderen skulle leve for å bli salig.
I Koldes katekismeframstilling kom trosbekjennelsen først. Dette var fordi man tenkte at alle, selv de som var utenfor nådestanden, kunne bekjenne troen. Deretter kom budene og andre syndelister med mål om å framkalle syndserkjennelse og anger i forkant av selve skriftemålet. Derpå fulgte Fadervår, da som en godtgjørelsesbønn for syndenes timelige straff som gjenstod etter at den evige straffen hadde blitt tatt bort gjennom prestens avløsning. Det var denne timelige straffen som kirken mente man kunne kjøpe seg fri fra gjennom avlatshandelen. Idéen om en timelig straff og muligheten for avlat finnes for øvrig fremdeles i dagens romersk-katolske kirke selv om man ikke lenger selger avlatsbrev.
Man kan altså konstatere at selve strukturen på katekismen bar preg av middelalderens botspraksis og teologi. Det er med dette som bakteppe at vi nå kan begynne å nærme oss og se hva Luther faktisk gjorde med sin Lille katekisme. La oss imidlertid vente litt til før vi er framme ved katekismens publiseringsår, 1529.
Katekismens struktur og logikk hos Luther
I mars i år 1522 ga Luther ut en liten bønnebok som han kalte Betbüchlein. Den består hovedsakelig av korte utleggelser over katekismens tre deler. Disse tre delene ble utgitt én og én fra 1518 og publisert i en samlet utgave i 1520. Utover katekismens tre deler inneholder den blant annet også Ave Maria, men kun den delen av bønnen du kan finne igjen i Skriften, og med en utleggelse som tydelig advarer mot å sette sin lit til Maria og hennes meritter. Når man leser dette heftet, får man på mange måter en forklaring til hvorfor Den lille katekismen ser ut som den gjør. Luther skriver i fortalen til dette heftet:
Tre ting er nødvendig å vite for et menneske for at han skal bli frelst. Det første er at han vet hva han skal gjøre og hva han skal la være. For det andre at han vet hvor han han skal hente, søke og finne krefter, når han ser at han av egne krefter verken kan gjøre det eller la det være. Dermed kan han gjøre det selv eller la det være. For det tredje, at han vet hvordan han skal søke og hente det…
Slik lærer budene mennesket å erkjenne sin sykdom, slik at han ser og fornemmer hva han kan gjøre og ikke kan gjøre, hva han kan la være og ikke la være og erkjenner at han er et syndig og ondt menneske. Deretter kommer trosbekjennelsen og lærer ham hvor han skal finne medisinen, nåden, som hjelper ham å bli from, slik at han kan holde budene. Den viser ham Gud og hans barmhjertighet som gjøres kjent og tilbys i Kristus. For det tredje lærer Fadervår ham hvordan han selv skal lengte etter, hente og ta dette til seg, nemlig med skikkelig, ydmyk og trøsterik bønn. Så blir det gitt ham, og ved å oppfylle Guds bud blir han salig. Dette er de tre hovedsakene i hele Skriften. Da setter vi i gang med det første av budene, for å lære og erkjenne vår synd, ondskap, det vil si åndelig sykdom, som hindrer oss i å gjøre eller la ligge, slik vi skylder å gjøre. (oversatt fra tysk i anledning denne artikkelen av Håkon Leite)
Her møter vi for første gang Luthers logikk tydelig i måten han arrangerer katekismens hoveddeler – det er lov og evangelium. Budene er loven, som gir oss innsikt om synd og trosbekjennelsen og Fadervår er evangeliet, som viser oss hvor Guds nåde er å finne og hvordan vi tar imot den.
I Koldes katekisme mangler denne dynamikken og alt tenderer til å bli lov; etter at loven har gitt innsikt om synd, henvises mennesket til botsgjerninger og ikke til evangeliet. Konsekvensen blir at mennesket i hovedsak henvises til seg selv og til sine egne gjerninger for å frelses.
Katekismen på anbud
1520-tallet var en hektisk tid for Luther. Han så at det fantes et stort behov for en utgave av katekismen som også var passende for barn, men han fant ut at han ikke hadde tid til å lage en på egen hånd. Da han ga ut Deutsche Messe (Tysk messe) i år 1526, vendte han seg til meningsfeller for å få skrevet en katekisme og anga da også sin Betbüchlein som et utgangspunkt for arbeidet.
Det var mange som tok fatt på arbeidet og flere forskjellige katekismer ble utgitt. Luther var allikevel ikke fornøyd. Formuleringene var ofte for grove og moraliserende og når ordet «hvis» var koblet sammen med tilgivelsen, reagerte Luther særskilt negativt, for det ble gitt uttrykk for at tilgivelsen hadde vilkår på en sånn måte som ga rom for menneskenes fortjeneste på samme måte som det gjorde i den gamle botsinstitusjonen.
Det finnes indikatorer på at også Luthers nære venn og medarbeider Melanchton gjorde noen innledende forsøk på å forfatte en katekisme, og det på mange måter som en reaksjon på Luthers students, Johann Agricolas, katekismeutgave fra 1527. Melanchton og Agricola havnet i en heftig debatt som omhandlet omvendelsens årsak. Agricola forkastet tanken på at lovens knusing ga opphav til en sann omvendelse, isteden var det evangeliet som ga en ordentlig anger over synden. Dette ble speilet i katekismen hans, der budene var flyttet til slutten av katekismen og ble introdusert som sammenlignbare med Ciceros retoriske regler.
Luther var enig i at en synder av og til kan ha vanskelig for å skille på om loven springer ut fra frykten for straff eller fra kjærlighet til Gud og vi kan ane et syn som prøvde å megle mellom disse to i Luthers kortfattede «Vi skal frykte og elske Gud sånn at…», som innleder hver enkelt forklaring av budene, og som siden utlegges tydeligere i budenes avslutning. Samtidig var Luther klar over det vi kaller lovens andre bruk – å drives til Kristus ved å erkjenne sin synd. Derfor valgte Luther, da han til sist satte ord på katekismen selv, å plassere budene først, i kontrast til Agricola, som i sin tur hadde falt tilbake i Koldes mønster av tro -> omvendelse -> gode gjerninger. Som vi har nevnt tidligere, var Luthers mønster derimot dynamikken i loven og evangeliet.
Visitaser og vikariatet
De mer eller mindre mislykkede forsøkene på å få til en brukbar katekismeutgave fikk snart selskap av andre hendelser, som til slutt drev Luther til å utforme sine egne katekismer.
I år 1527 ble en prosess med visitaser av kirkene i Sachsen påbegynt. Formålet var å se hvordan det sto til med det administrative, økonomiske, praktiske og teologiske i menighetene. Mot slutten av år 1528 deltok også Luther i disse visitasene. Det han opplevde kan man lese om i hans eget forord til Den lille katekismen (ikke med i alle utgaver). Som vanlig sparer ikke Luther på kruttet:
Den beklagelige og jammerlige nød som jeg for kort tid siden ble vitne til da også jeg var med og visiterte menigheter, har drevet meg til å lage denne katekisme eller kristenlære i en slik kortfattet, enkel og lettfattelig form. Å du gode Gud, all den elendighet jeg har sett! Den allminnelige mann, især på landsbygden, har ikke det minste kjennskap til kristenlæren, og mange sokneprester er dessverre ganske uskikket og udugelige til å undervise. Likevel skal alle kalles kristne, være døpt og få de hellige sakramenter, selv om de verken kan Fadervår eller trosbekjennelsen eller de ti bud, men lever som det kjære kveg og de vettløse griser. Og der hvor evangeliet er blitt kjent, har de likevel fint lært å misbruke all frihet på en mesterlig måte. (Martin Luthers forord til Den lille katekismen i Konkordieboken, Lunde Forlag år 2000, s. 278)
Det er verd å nevne at omkring en fjerdedel av prestene måtte avslutte sin tjeneste som et resultat av det Luther beskriver at de oppdaget i løpet av visitasene, en situasjon som minner oss sterkt om det vi kan lese hos Profeten Hosea:
Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Hos 4:6
Samme år, i 1528, reiste soknepresten i Wittenberg, Johannes Bugenhagen, i vei for å hjepe til med å reformere kirkene i Braunsweig og Hamburg. Dette innebar at Luther ble satt til å vikariere for ham og dermed å ta over alt ansvar for prekener for en tid. Fra mai preket da Luther over katekismens tre hoveddeler tre ganger i sammenheng med årets resterende kvatemberdager.
Den store og lille katekismen gis ut
Det var disse prekenene, sammen med prekener over skriftemålet og nattverden fra den stille uken i år 1529 som i hovedsak utgjorde det som først ble publisert som Deutsch Katechismus (Tysk katekisme), senere kjent som Den store katekismen. Den ferdige versjonen ble utgitt i april i 1529.
En måned senere, forsinket på grunn av sykdom, kom en enklere katekisme ut som han hadde arbeidet med samtidig som den Store katekismen. Den ble kalt Der kleine Katechismus fur die gemeine Pfarherr und Prediger (Den lille katekismen for vanlige prester og predikanter).
Allerede i løpet av sine katekismeprekener hadde Luther prøvd å koke ned framstillingen til én setning for hver del av katekismen og istedenfor Den store katekismens lange utleggelser hadde denne en enkel form, bestående av spørsmål og svar. Med unntak av sakramentene er det kun ett spørsmål som gjennomgående blir stilt: Was ist das? (Hva er det?). Det kan se ut til at Luther bevisst valgte ordet «ist» (er) istedenfor «bedeutet» (betyr) for å unngå tanker om at selve katekismestykkene hadde en skjult betydning eller at de var så vanskelige å forstå at det krevdes en spesiell tolkningsnøkkel. Forklaringen som kommer etter hvert «Was ist das?»-spørsmål skal istedenfor sees på som en parafrasering.
Utgaver og oversettelser
Den første versjonen av Den lille katekismen var egentlig ikke i bokform, men var å finne som en slags plakater man skulle henge opp på veggen i kirke og hjem. Men Luther hadde knapt rukket å få ferdig de to siste hovedstykkene om dåpen og nattverden før plakatene ble samlet og trykt i bokform, da sammen med pedagogiske illustrasjoner med motiver fra forskjellige bibelfortellinger.
Med én gang den første utgaven var ferdig, ble den oversatt til latin. Den litt mer omfattende versjonen av Den lille katekismen som kom ut to år senere, i 1531, ble raskt spredt langt utenfor de tysktalende regionene gjennom oversettelser til intet mindre enn atten forskjellige språk! Blant disse finnes så forskjellige språk som arabisk, finsk, spansk, latvisk, engelsk, polsk og svensk. Det er denne andre utgaven som har kommet til å bli det som regnes som et av den lutherske kirkens bekjennelsesskrifter.
Teksten er oversatt fra svensk av Silje Kiil.
Kilder:
Andersson, N., 1878 års katekes: Debatten om katekesens form och innehåll 1810-1878, 1973.
Andrén, Å., Svensk kyrkohistoria, del 3: Reformationstid, 1999.
Bainton, R. H., Luther: mannen som blev en epok, 1960.
Collijn, I., Martin Luthers Lilla katekes på Svenska av år 1567, 1929.
Haemig, M. J., Catechisms, artikkel 2014.
Haemig, M. J., Little Prayer Book, 1522, and a Simple Way to Pray, 1535: The Annotated Luther Study Edition, 2017.
Jensen, O., Katekismens teologi, 1997.
Kolb, R.; Wengert, T. J.; & Arand, C. P., The Book of Concord: the confessions of the Evangelical Lutheran Church, 2000.
Malmgren, A., Fyra svenska reformationsskrifter III, 1966.
Pless, J. T., Luther’s Catechism: A Field Manual for Disciples, forelesning 2016.
Svenska kyrkans bekännelseskrifter, 1944.
Wengert, T. J., "Forming the Faith Today Through Luther’s Catechism" i Lutheran Quarterly vol. X1, 1997.
Wengert, T. J., The Small Catechism, 1529: The Annotated Luther Study Edition, 2017.
