Publisert

Vitenskapsteologi – Del 1: Er teologien vitenskapelig? Tre nivåer i systematisk teologi og prinsippet om sannhet og mening


Ca leselengde:
7 min

I denne og en fremtidig artikkel vil jeg presentere tematikken i doktorgradsavhandlingen min, som jeg våren 2022 forsvarte ved MF i Oslo. Prosjektet handlet om å diskutere teologiens mulige vitenskapelighet, og selv om prosjektet har et betydelig abstraksjonsnivå, vil jeg prøve å formidle det på en slik måte at alle leserne på foross.no kan følge det.

Diskusjonen om teologivitenskapen er svært gammel, og for i det hele tatt å diskutere den på en meningsfull måte, må man definere hva som forstås med begrepene «teologi» og «vitenskap». I denne artikkelen vil jeg forklare hvordan jeg definerer systematisk teologi og i neste artikkel vil jeg så vise hvordan denne teologien kan svare på fem konkrete innvendinger mot sin vitenskapelighet. Ved å svare på disse innvendingene vil jeg samtidig vise hvordan teologien lever opp til de mest grunnleggende vitenskapelige kriterier.

Teologiens tredeling

Systematisk teologi er et stort fagfelt som dekker mange problemstillinger og har mange metoder og interesser. Tradisjonelt tar faget for seg deltemaene dogmatikk, etikk og religionsfilosofi, men temaer innen praktisk teologi kan også inngå (som utlegging av ekklesiologi/kirkelære). Jeg har derfor funnet det nyttig å dele systematisk teologi inn i tre nivåer. Jeg er ikke den første som gjør det, og jeg låner mye fra en modell av den danske teologen Niels Henrik Gregersen, men nyansene er ikke så avgjørende her i denne fremstillingen. La meg i det følgende kort presentere de tre nivåene.

Nivå 1 handler om tolkning av de trosuttrykk som finnes blant de troende i kirkerommet, for eksempel i forbindelse med bønn, dåp, lovsang og så videre. Dette ligger tett opp til religionssosiologien, men for systematisk teologi er det ikke bare av beskrivende interesse. Det er også av normativ interesse, hvor systematisk teologi forsøker å gi konstruktive bidrag til utviklingen av teologien i menigheten og besvare aktuelle problemstillinger.

Nivå 2 handler om utformingen av en sammenhengende teologi. Her bruker teologien ulike kilder, som Bibelen, tradisjon, fornuft og erfaring og prøver å integrere mest mulig data på en sammenhengende måte. Dette vil ofte resultere i en konfesjonell teologi, som luthersk, reformert, katolsk, metodist og så videre. Dette nivået er det vi tradisjonelt kaller dogmatikk/lære, men det er altså ikke uttømmende for hva vitenskapelig systematisk teologi arbeider med.

Nivå 3 er teologiens forsøk på å utforme en teistisk ontologi, det vil si en virkelighetsforståelse som er sammenhengende og som er forpliktet til tro på Gud. Dette arbeidet er ekstremt komplekst fordi det er så mange ting som må integreres, for eksempel syn på språk, historie og materie – med andre ord verdens grunnleggende byggesteiner. Dette arbeidet kan kun utføres i konstant sammenligning med relevante alternativer, for eksempel andre religiøse livssyn eller et naturalistisk verdensbilde. Ofte kan datamengden være så stor at det er svært vanskelig å fastslå hvem som har det mest sammenhengende verdensbildet, men det må i hvert fall være klart at teologiens verdensbilde ikke er mindre sammenhengende enn relevante alternativer, dersom teologien skal kunne kalles vitenskapelig.

Min tese i avhandlingen er at teologi er vitenskapelig hvis nivå 3 er vitenskapelig. Hvis det er det, er nivå 1 og 2 avledet (derivert) vitenskapelig. Så vidt jeg kan bedømme er det i dagens situasjon slik at teologiens verdensbilde forklarer omtrent samme mengde data som det naturalistiske verdensbildet. De teistiske og naturalistiske verdenssynene er for tiden de to mest sammenhengende, og det er derfor et åpent vitenskapelig spørsmål hvilken ontologi som er sann. Teologien kan derfor jobbe frimodig på de mer eksplisitte teologiske nivåene – nivå 1 og 2 – fordi vi i dag har en avledet legitimitet gjennom nivå 3.

Koherenskriteriet

I avhandlingen har jeg valgt å benytte det såkalte koherenskriteriet for sannhet og mening, som jeg mener er den sterkeste teorien vi fortsatt har for disse fagene. Koherens betyr sammenheng, og det har tradisjonelt vært synonymt med konsistens (dvs. frihet fra motsigelse). Men det må her forstås bredere, som et uttrykk for systematikk. Jeg viser til den amerikanske filosofen Nicholas Rescher og den tyske filosofen Lorenz Puntel. De sier at all filosofi og vitenskap omhandler data. Data er her lik en sannhetskandidat, det vil si et utsagn som potensielt kan være sant. Når vi så skal ta stilling til om de enkelte dataene er sanne, handler det om hvorvidt de kan passe inn i den mest koherente teorien. Dette er fordi all mening kommer ved sammenligninger, og vi forstår ikke det som ikke er sammenhengende. Så data som ikke er integrert i en teori kan vi ikke forstå i det hele tatt.

Det sies at det er tre standarder for koherens. For det første må dataene våre være konsistente. Det betyr at de enkelte utsagnene ikke må motsi seg selv. Det er avgjørende fordi den totale summen av sannhetskandidater er motstridende, og vi må derfor kunne velge ut noen. For eksempel er utsagnet "Gud eksisterer" en sannhetskandidat, men det er også "Gud eksisterer ikke". Og de kan ikke begge være sanne, fordi vi ikke kan integrere dem i den samme teorien uten inkonsekvens. Dette første nivået er derfor et enten-eller. Enten er det konsistent, eller så er det ikke det.

For det andre er en teori mer koherent jo mer data vi klarer å integrere. Sannheten er summen av alle sanne data, og derfor er vår mest koherente teori den teorien som klarer å integrere mest mulig data på en konsistent måte. Imidlertid er omfang, i motsetning til konsistens, et dynamisk konsept, så det kommer i grader, og vi har all grunn til å tro at våre nåværende teorier vil bli avløst av bedre teorier i fremtiden som klarer å integrere mer data.

For det tredje er en teori mer koherent jo flere forhold det er mellom data. Du kan kalle det forbindelser. Hvis data er løst koblet, er teorien skjør fordi det er lett å erstatte det med andre. Men hvis data henger tett sammen, er det vanskelig å se at enkeltdata kan fjernes. Koblingene kommer også i grader og kan byttes ut, men jo flere sammenhenger vi klarer å avdekke, jo mer mirakuløst blir det om det viser seg å være feil.

Koherens handler altså om å integrere så mye data som mulig på en konsistent måte og med så mange sammenhenger mellom disse dataene som mulig. Vi anser den mest koherente teorien for å være foreløpig sann, selv om vi erkjenner at all menneskelig teoriproduksjon er feilbarlig og kan erstattes av andre teorier i fremtiden.

Koherens i teologien

Jeg foreslår i oppgaven at koherens blir kriteriet for teologi både på nivå 2 og 3. Det er et åpent spørsmål hvor avgjørende rolle den skal spille på nivå 1, der menighetens folk kommer til orde. Her sier folk ofte usammenhengende ting, og det kan være et poeng at vitenskapelig teologi ikke prøver å korrigere alle utsagn som er beskrevet og/eller presentert på nivå 1. På nivå 2 og 3 er imidlertid koherens helt avgjørende, fordi sannheten er essensiell for teologien og fordi meningsfullhet er essensielt. Og begge deler kommer best til uttrykk gjennom koherens.

Det er selvsagt mye delikat filosofi som ikke presenteres her – for eksempel forholdet mellom rasjonalitet og åpenbaring, forholdet mellom ulike ontologiske posisjoner og bibelsk begrepsapparat, ulike kognitive posisjoner som er avgjørende for gyldigheten av koherenskriteriet og mye mer. Samtidig er det også viktig for meg å nevne at blant teologer som arbeider med koherensteori i tradisjonen til Rescher og Puntel, er det et visst spenn i hvordan kriteriet anvendes på de klassiske teologiske temaene. For meg er det personlig avgjørende at Bibelen er en norm som står over andre kilder på nivå 2. Men den er langt fra avgjørende for alle jeg deler et teoretisk perspektiv med. Det betyr at vi kan ende opp med vesentlig forskjellige teologier, selv om vi deler et teoretisk perspektiv. Jeg tror det er uunngåelig fordi vi ikke kan unngå å tolke dataene vi prøver å integrere i teologiene våre.

Dette var en kort presentasjon av de tre nivåene i systematisk teologi og prinsippet om sannhet og mening som teologien arbeider ut fra. I neste artikkel vil jeg, som nevnt ovenfor, forklare hvordan min tredeling av systematisk teologi svarer på fem konkrete innvendinger og dermed oppfyller grunnleggende kriterier for vitenskapelighet.


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
7 min
Ressurstype

  Hva Tror Vi

Emne

  Sannhet

Serie

  Vitenskapsteologi – Del 1: Er teologien vitenskapelig? Tre nivåer i systematisk teologi og prinsippet om sannhet og mening (vises nå)

  Vitenskapsteologi – Del 2: svar på fem innvendinger

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Michael Agerbo Mørch.
  Michael Agerbo Mørch (f. 1988) er phd. og cand. theol. og ansatt som lærer i systematisk teologi på Dansk Bibel-Institut (tilknyttet Fjellhaug).
   Ressurser av Michael Agerbo Mørch
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.