I forrige artikkel presenterte jeg min forståelse av systematisk teologi og forståelsen av sannhet og mening som den bygger på, nemlig koherensteori. Jeg delte teologien inn i tre nivåer og forklarte at det tredje nivået, med utforming og sammenligning av verdenssyn, er det avgjørende nivået.
Men en teori er sterkest når den utsettes for den hardeste kritikken og kan imøtekomme den, så i ph.d.-avhandlingen min forsøkte jeg å finne fem innvendinger mot min forståelse av systematisk teologi, som jeg så svarte på. Dermed viste jeg at systematisk teologi lever opp til sentrale vitenskapelige kriterier. Jeg ga hver innvending sitt eget kapittel, og forklarte først hvorfor kriteriet var anvendelig for å forstå hva vitenskap er, deretter vendte jeg det mot teologi og sa at det ikke kunne oppfylle denne standarden. I det følgende vil jeg kort gjennomgå innvendinger og mine svar på dem, før jeg avslutter med å slå fast relevansen av alle disse overveielsene.
Innvending nr. 1 – Teoriene om systematisk teologi kan ikke testes
Den første innvendingen er at teologien ikke kan leve opp til testbarhetskriteriet. Det er kanskje det mest grunnleggende kjennetegn ved vitenskap at vi ikke bare postulerer hva som helst, men prøver å teste styrken til våre hypoteser. Kan teologi gjøre det? Jeg mener det kan. Dette fordi koherens også kan være et verktøy for sammenligning, og ved å sammenligne to teorier kan vi teste deres relative styrke. På denne måten kan man også teste ikke-empiriske teorier, som er et avgjørende bidrag fra koherensteori.
Innvending nr. 2 – Teoriene om systematisk teologi kan ikke falsifiseres
Den andre innvendingen går et skritt videre og sier at selv om vi kan teste teologiske teorier via en sammenligning av koherens, kan vi ikke falsifisere disse teoriene. Og det er nødvendig å kunne falsifisere teorier, ettersom det er altfor lett å verifisere dem (dette er blant annet grunnen til at kvakksalveri som astrologi kan virke overbevisende. Astrologi kan enkelt verifiseres, men forfalskes også utallige ganger og er derfor feil). Men igjen kan man peke på koherens og si at to eller flere teorier kan sammenlignes og hvis en teori er klart mindre sammenhengende enn en annen, så er den første falsifisert. Det gjør vi hele tiden uten å tenke over det, men i vitenskapelig arbeid er det systematisert og kontrollert. Og slik er det også i teologiarbeidet.
Innvending nr. 3 – Teoriene om systematisk teologi kan ikke testes intersubjektivt
Den tredje innvendingen sier at selv om vi kan teste teologiske teorier, og selv om vi kan falsifisere dem, er det så mye uenighet om forståelsen av de enkelte dataene at vi ikke kan gjøre det på noen intersubjektiv måte. Og dette er kritisk, for vitenskap er nettopp en intersubjektiv utforskning av verden, hvor vi i fellesskap prøver å finne de mest plausible tesene for å forstå verden. Hvis vi ikke hadde gjensidig kritikk, ville ikke vår forståelse vokse. Men igjen, koherens kan hjelpe, fordi dens styrke er at den presenterer et rasjonelt verktøy for å sammenligne teorier. Du trenger ikke være naturforsker for å vurdere sammenhengen i naturalistiske teorier, og du kan til og med bidra til å skjerpe teorier du ikke sympatiserer med ved å foreslå nye sammenhenger mellom data. Dette kan også gjøres med teologiske teorier, selv om det er stor variasjon blant forskere om hvordan man skal tolke dataene som forsøkes integrert.
Innvending nr. 4 – Systematisk teologi er normativ på en dårlig måte
Den fjerde innvendingen gjelder normativitet. Selv om de fleste nå erkjenner at normativitet er uunngåelig i vitenskapelig arbeid, er mange også enige om at det må skilles mellom en myk og en hard normativitet. Den myke handler om å forstå noen ting som bedre enn andre, oppfatte visse teorier som bedre enn andre, men kun i forhold til naturalistiske forhold. Den harde varianten sier da at vi også kan komme med normative utsagn om overnaturlige forhold, fordi vi kan sammenligne teorier via koherens selv om teoriene integrerer overnaturlige data.
Det er derfor ikke vilkårlig eller dogmatisk, som mange tror, men en kritisk undersøkelse av de aspektene ved livet som går utover det umiddelbare. I den forstand er normativitet fra et vitenskapelig synspunkt ikke noe annet enn at vi holder den mest koherente teorien for sann, uavhengig av om den inneholder overnaturlige data eller ikke. Teologien må derfor ikke skamme seg over sin tro på en transcendent Gud, så lenge teorier der Gud inngår ikke er klart mindre koherente enn relevante alternativer.
Innvending nr. 5 – Systematisk teologi er vitenskap bare når den ikke er teologi
Den femte innsigelsen gjelder faggrenser. Innvendingen sier at teologi er vitenskap bare når den egentlig ikke er teologisk. Når det er teologi, klarer det ikke å være vitenskapelig. Når teologi er vitenskap, er det egentlig bare filosofi eller religionsvitenskap, avhengig av emnet.
Mitt svar her er at teologi skiller seg fra religionsvitenskap ved ikke å sette inn i parentes spørsmålet om sannhet. I prinsippet ønsker ikke religionsvitenskapen å forholde seg til religioners sannhetspåstander (selv om dette ofte skjer fordi religionsvitenskapen har en naturalistisk partiskhet), men teologien ønsker det. Teologien fremsetter sannhetspåstander, diskuterer dem, forsvarer dem, kritiserer dem; ja, teologi er på en måte en sannhetsundersøkelse av verden i sin helhet.
Men det er også filosofiens domene, den ubegrensede undersøkelsen av verden. Men i motsetning til filosofien, som ikke er knyttet til et enkelt verdensbilde (og derfor står i fare for nihilisme eller relativisme), er teologien knyttet til et teistisk verdensbilde. Dette gjør teologien smalere, kanskje enda mer skjør, fordi hele teorien er knyttet til påstanden om at Gud eksisterer. Hvis tesen om Gud er vitenskapelig falsifisert ved at alternative teorier viser seg klart mer koherente, faller hele teologien, det er ingenting å redde. Filosofi har ikke den skjørheten. Men teologien er til gjengjeld veldig presis og konkret.
Relevansen av studien min – og dens begrensning
Min forskning har altså vist at man med forståelsen av systematisk teologi som en tredelt disiplin klarer å kapsle inn hele dette brede studiet. Og dette brede studiet er vitenskapelig fordi det kan leve opp til vanlige vitenskapelige kriterier som testbarhet, falsifikasjon og intersubjektivitet, og denne imøtekommelsen forringes ikke av teologiens normativitet eller egenart.
Det er abstrakte emner jeg har diskutert i disse to artiklene. Det kan virke langt unna kirkens praksis. Men jeg tror det er nyttig at vi også diskuterer teologiens vesen, dens kilder, metoder og vitenskapelige status. Det er mye teologi som ikke er vitenskapelig, men det er ikke et problem, fordi vitenskap er en begrenset utforskning av virkeligheten. Visse deler av teologien ønsker ikke å være vitenskapelig i det hele tatt fordi det ville begrense våre uttalelser om Gud, Bibelen og verden. Men enkelte områder er det, og dette er teologien vi også driver med på universitetsnivå, og det er ikke uviktig. Det er avgjørende å også forholde seg til det, for som kristne ønsker vi også å forstå sannheten, å forstå verden vi er plassert i og å nå andre tenkende mennesker med Jesu evangelium.
Artikkelen er oversatt fra dansk.
