Noen tanker om et vanskelig tema
Det er mange metoder som egner seg til å gi kristne mennesker dårlig samvittighet. Én av dem handler om å etterspørre bønne- og andaktslivet. De fleste av oss får da et heller trist uttrykk i ansiktet.
Det røres ved et ømtålig tema der mange av oss gjerne hadde ønsket å ha mer å vise til. Det er også et tema der fristelsen til ikke å snakke helt sant ligger nærmere enn ellers.
Samtidig er dette et tema det er viktig å snakke om, også i forkynnelsen. Helt fra ørkenfedrenes dager på 300-tallet har den kristne kirke hatt åndelige veiledere som har hjulpet Guds folk i deres åndelige liv.
Klosterbevegelsen har både i den østlige og den vestlige kristenhet hatt dette temaet som hovedfokus. Her er mye å lære. Jeg ønsker med dette å sammenfatte litt av budskapet jeg "hører" fra denne tradisjonen, og tror at det har solide røtter i Den hellige skrift. Mer kunne selvsagt vært sagt, men dette får være et lite bidrag formet som 17 teser:
1 Det rike åndelige livet trives best på det vanskelige balansepunktet mellom "du bør!" og "du skal få lov", mellom selvdisiplin og evangelium, mellom krav og gave.
Det hele begynner med at Jesus vil inn til oss med sin makt og godhet og berøre oss i det innerste av vår personlighet: "Se jeg står for døren og banker", sier han. Han bryter seg ikke inn, døren må åpnes innenfra. I forbindelse med nattverden sier Jesus: "Jeg har inderlig lengtet etter å ete dette måltidet sammen med dere".
Det samme kan sies om vårt bønne- og andaktsliv: Jesus lengter etter å møte oss der og gi oss noe han vet at vi trenger. Struktur og selvdisiplin er viktig, men mangler denne, det vil si den evangeliske dimensjonen, blir det krevende å få til et bærekraftig bønne- og andaktsliv!
2 "Den ringe begynnelse" er ikke å forakte. Det gjelder også vårt bønne- og andaktsliv. 3 minutter daglig kan være et godt råd til den som strever med å få en rytme på andaktslivet. Så kan man gradvis utvide. For høye ambisjoner fører bare til vonde nederlag. Det avgjørende er at det skjer noe.
3 Sann kristen åndelighet har Jesu oppstandelse som fundament. Vi tror på en levende Frelser, en person som det er mulig for et syndig og skrøpelig menneske å komme i kontakt med.
Gud har gjennom hele Bibelen åpenbart seg som en person, og han har skapt oss mennesker i sitt bilde slik at vi både kan høre hans tiltale og henvende oss til ham i våre bønner. Det er i dette faktum det kristne menneskeverd er forankret.
Kristen tro handler ikke først og fremst om å godta dogmatiske formuleringer, men om barnlig tillit til den allmektige Gud.
4 Jesus inviterer oss til lønnkammeret, det vil si et sted der vi kan være alene med ham. Et sted der vi kan falle til ro, et sted der det er stille.
Mange mennesker har et anstrengt forhold til stillheten. En blir rastløs i det øyeblikk det ikke skjer noe. Når musikken skrus av og det ikke høres andre lyder enn naturens egne. Her trengs øvelse i å bli venn med stillheten!
5 Jesus fremhever plassen ved hans føtter som "den gode del" og det å ta tid til å være der som "det ene nødvendige". Dette settes i motsetning til "strev og uro med mange ting". Ordene Jesus her velger, er til ettertanke for oss!
6 En forutsetning for at det åndelige livet skal kunne blomstre, er at man er åpen for at kristenlivet har en erfaringsdimensjon. Denne dimensjonen står ikke i motsetning til vår tillit til bibelordet. Her er det to sider ved kristent liv som utfyller hverandre. Søren Kierkegaard skriver noe om at Ordet leder oss til erfaringen, og erfaringen leder oss tilbake til Ordet. Nå får vi gå bud mellom dem begge!
7 Et aktivt personlig andaktsliv har både helliggjørelsen og det evige liv som mål. Gud vil at vi skal vokse i tro, håp og kjærlighet like til den dagen da vi skal forlate denne verden.
I motsetning til frelsen, som er Guds verk alene, handler denne veksten om et samarbeid mellom Gud og oss:
Arbeid på deres frelse med frykt og beven, for Gud er den som virker i dere både å ville og virke til hans velbehag. Fil 2:12-13
8 Den kristne skapertro har i mange kristne sammenhenger vært et forsømt tema. Personlig har jeg hørt svært få prekener med dette som tema. Men: Den første trosartikkel er viktig!
Det handler om at Skaperen har etterlatt seg spor i skaperverket. Disse sporene skal vi få lov å betrakte og glede oss over. Sporene sier oss noe om Skaperens kraft og guddommelighet. Dette kan være den gode samtalen mellom venner, villmarkens sus, vakker musikk, en god natts søvn…
9 Det er ingen motsetning mellom gleden i Herren og den allmenne livsgleden. Livsglede innebærer ikke at man fornekter syndefordervets realitet.
Det betyr heller ikke at man gir seg ønskedrømmene i vold og fornekter lidelse og smerte. Det handler om å kjenne på hvor Gud er god også som himmelens og jordens skaper. Jfr. skapelsessalmene i GT. La oss ta tid til å kjenne på hvor godt livet kan være, slik det er gitt oss fra Skaperens hånd.
10 I den åndelige veiledningens historie hylles enkelheten. Det finnes en oppjagethet i vår kultur som er destruktiv. Kirkens åndelige veiledere vil hjelpe oss til å slippe taket iblant, og bare glede oss over livet Gud har gitt oss.
Det handler om å finne et utsiktspunkt der Gud kan vise oss nye ting. Da må vi øve oss i å la ting være ugjort. Den åndelige veiledningen vil hjelpe oss til å finne lommer i tilværelsen som motpoler til stress og jag. Dette har ingenting med latskap å gjøre!
11 Benedict av Nursia hadde følgende kraftsats: "Serve ordinem, et ordo servabit te" (Bevar ordningen, så skal ordningen bevare deg).
Kirkens åndelige veiledere anbefaler unisont en klosterregel. Alle klostre både i øst- og vestkirken har slike regler. De forteller i få punkter om hvordan livet i klosteret er strukturert. Kristne mennesker burde formulere en slik kortfattet regel for det åndelige livet. Så lar man den gjelde i alle slags dager! Dette er "den hellige rytmen".
12 Utsett deg selv for nye impulser! Les gode bøker som kan gi deg nye temaer for forkynnelsen din. Kanskje noen av dere kunne finne et aldri så lite studieprosjekt som dere kunne ha utbytte av å jobbe med en vinter. Det er mentalt sunt, og kan være fornyende for både tro, tanke og forkynnelse.
13 Dette er et vanskelig ord for de fleste av oss. Kirkens gamle veiledere bruker det ofte. Har noen av dere prekt over:
Ingen av dere kan være min disippel uten at han oppgir alt han eier. Luk 14:33
Hva handler dette om? Det handler om-
- Å besinne seg på dette livets foreløpige karakter og det evige livets varighet
- Å øve seg i å avstå fra noe av det man naturlig har tilgang til. Ikke alle bøker er viktige nok til å leses. Noen TV-programmer er det unødvendig å bruke tid på. Hold rede på hvordan du bruker tiden. Den er en gave, som må brukes med ettertanke.
- Forsakelse handler ikke om å klatre opp en stige for å fortjene noe hos Gud. Det handler heller om å skaffe seg en frisone i forhold til begjæret etter materielle ting. Selvbeherskelse.
- Derfor er det unødvendig å slå teltpluggene så langt ned mens vi er her i verden.
14 Kirkens åndelige veiledningstradisjon taler mye om "jeg-døden". Det gamle menneske skal dø. Det er alltid smertefullt. Det skjer ved at Gud taler til oss gjennom sin lov, og ved at han møter oss gjennom motgang, sykdom, fristelser og nederlag.
Den grunnleggende betingelse for menneskets møte med Gud, er dets radikale møte med seg selv. Sann teologi har alltid et element av kenosis og crux. Bare gjennom kors og fornedrelse får mennesket se lyset.
15 Åndelig lesning (lectio divina) er en velprøvd måte å lese Bibelen på opp gjennom kirkens historie.
- Lese korte avsnitt fra Bibelen med ettertanke
- Anvende det man leser på eget liv.
- Vende tilbake til de tekstene som blir levende for en.
- Veksling mellom lesning og bønn.
- Prøv å ta noen beslutninger i tilknytning til lesningen. Det vi leser er forpliktende.
- Tradisjonen anbefaler oss å forestille oss det vi leser. For eksempel Jesu ansikt.
16 Den åndelige tradisjonen legger stor vekt på at den Herren vil bruke, den fører han inn i mørket. Johannes av korset skrev på 1500-tallet en bok med tittelen "Sjelens mørke natt". Den er fortsatt lesverdig.
17 Finn deg en åndelig veileder som våger å stille deg de vanskelige spørsmålene hver gang dere møtes!
