Faste har en gryende renessanse blant kristne i Norge. Selv om det for de fleste av oss ikke innebærer ekstreme endringer i livet gir det en anledning til å flytte fokus. Uansett hva din fastetid innebærer tenker jeg det er et poeng at det innebærer økt bruk av Bibelen.
Bibellesning er for de fleste av oss ekstremt tilgjengelig. Vi har flere bibler hjemme, den er alltid med på mobilen og ytterst få vil få problemer om folk rundt får vite at man leser i den. Likevel- de fleste kristne leser lite i Bibelen!
Avisen Dagen har tidligere skrevet om undersøkelser som viser av sju av ti nordmenn aldri åpner Bibelen og at to av fem i frikirkelige miljø heller ikke gjør det.
Forklaringen til dette er selvfølgelig sammensatt. Dypest sett handler dette i stor grad om åndskamp. Om vi holdes borte fra Guds ord holdes vi borte fra Gud selv. Samtidig skal vi være forsiktig med å «åndeliggjøre» våre unnskyldninger. Mange ganger kan nemlig helt enkle og «uåndelige» grep ha stor nytte.
Her kommer seks slike:
1 Les en Bibel uten versnummer
Min beste julegave i fjor var Bibelen i litterær utgave. Bibelteksten er i seg selv kliss lik en vanlig Bibel, men tekstoppsettet er annerledes. Det ligner rett og slett på en vanlig bok med én spalte, ingen versnummer, ingen kryssreferanser, tykkere papir og fast perm. Og det har effekt.
Uten å tenke bevisst over det, økte en «vanlig bibelleseøkt» med 20- 30%. Minst. Først tenkte jeg at dette var glimrende når det kom til de historiske bøkene som gjerne kan leses litt raskt. Men også brevlitteraturen gjorde at de lengre linjene trådte tydeligere frem.
Lesningen fikk en bedre flyt over seg og det ligner vel mer på slik det opprinnelig ble skrevet også. Kapittel og versinndeling var jo ikke med til å begynne med.
Bibelselskapet har en bibelutgave i litterær stil og på nett kan man på les.norsk-bibel.no velge bort versnumrene om kan ønsker det.
2 Sett mål
Det er mer motiverende å ha en plan over lesningen. For eksempel fungerer Ordspråkene ypperlig som daglig lesning gjennom en måned med sine 31 kapitler. Eller Lukasevangeliet som adventskalender med sine 24.
Med hjelp av Ettårsbibelen trenger du ikke tenke selv en gang på hvordan inndelingen skal være. Eller kanskje tre daglige vers er tilstrekkelig?
Prøv uansett å droppe den dårlige samvittigheten når du ikke holder helt tritt. Det viktigste er uansett at du leser, ikke at det gjøres etter planen!
Ved å skrive ut bildene fra artikkelen Du har tid til å lese Bibelen får du mer oversikt over hva du har lest og hvor lang lesetid de enkelte bibeldelene trenger.
3 Hold oversikten
Som en konsekvens av å ha satt mål har det noe for seg å ha en viss oversikt over hva man har lest. Dette kan virke motiverende i seg selv, men ikke minst for å sikre en bredde i bibellesningen er dette et poeng. Vet du for eksempel når du leste Klagesangene sist? Eller hele Dommernes bok?
4 Fast tidspunkt
Vaner har kraft. De fleste har relativt like dager når det kommer til dagsrytme. Vi spiser på omtrent samme tidspunkt hver dag, sover på samme tid, i alle fall i ukedagene, og kaffen har sine faste inntak mellom alt. Gir man bibellesningen plass i denne rytmen slipper man unna mye motivasjonsarbeid!
Personlig er absolutt morgenen å foretrekke. Men jeg har venner som bruker måltidene som «leseklokke», tiden mens middagen blir ferdig i ovnen, dobesøket eller for de med barn i rett alder- som en del av felles leggerutine.
Hør for eksempel denne episoden av podkasten Familielivet hvor Øystein Hitland forteller om deres felles bibellesning i familien.
Selvfølgelig kan dette også skape grobunn for en «ikke- involvert lesning» der man leser Bibelen bare fordi det er en del av vanen. Joda, dette skjer. Men for de fleste av oss er likevel ikke dette grøften vi ligger i. Kan dette hjelpe oss til å lese mer og regelmessig har det noe for seg.
5 Les bibeldeler som hører sammen
Bibelen er skrevet i en gitt sammenheng og henviser ofte til seg selv. Det er jo 66 forskjellige bøker den består av. Leser man skrifter som henger sammen vil man kunne se flere tråder og sammenhenger.
For eksempel fungerte profetene Haggai og Sakarja samtidig med Nehemja og Esra. Samme type overlapping vil man oppleve i kongebøkene og krønikebøkene. Les også gjerne salme 104- 107 etter å ha lest i 1. og 2. Mosebok.
I det nye testamentet vil det være naturlig å lese Apostlenes gjerninger etter et av evangeliene og kanskje Johannes’ brev etter evangeliet hans? Og når man leser Apostlenes gjerninger er det spesielt nyttig å lese brevene til Paulus samtidig. Det er jo situasjonen som beskrives i Apg. som brevene adresserer.
Linkene mellom det gamle og det nye testamentet finnes mange steder, men er spesielt tydelig mellom mosebøkene (og særlig 3. Mosebok) og Hebreerbrevet. Daniels bok har mange tråder som tas opp i Johannes’ åpenbaring. Ja, flere kunne vært nevnt. Dette beriker bibellesningen!
6 Hør!
«Hør så skal deres sjel leve» står det i Jesaja 55:3. Midt i en artikkel om bibellesning må vi huske at Bibelen selv (faktisk) løfter hørselen fremfor synet. I tillegg til å høre andre lese har vi i dag gode muligheter til å «oppfylle» dette rent praktisk.
De fleste har mobiler eller anlegg hjemme som gjør dette svært tilgjengelig. Bibelselskapet har lydversjoner av sine bibeloversettelser utarbeidet av KABB. Disse kan kjøpes, men de fleste bibliotek har dem også til utlån. Flere streamingtjenester for lydbøker har også Bibelen tilgjengelig. Storyteler en av dem.
Dette åpner for å la Bibelen bli sekundæraktivitet mens man vasker opp, trener, kjører bil eller er i bussen. Plutselig er det ikke så uoverkommelig å komme gjennom 5. Mosebok likevel.
Selvfølgelig må man være oppmerksom på at konsentrasjonen ikke blir den samme i bussen som et sted uten forstyrrelser. Men personlig har dette fungert litt på samme måte som det første punktet- detaljene i teksten får ikke like stor plass, men de lange linjene trer tydeligere frem.
Vel, da er det bare å sette i gang. I bønn om at Gud vil velsigne sitt Ord for oss. Enda en gang.
