Psykisk sykdom har blitt en av de vanligste årsakene til sykemeldinger i vår tid. Ettersom angst og depresjon kommer så nært inn på de fleste av oss, vil vi nå stoppe opp ved to spørsmål som handler berører temaet. Det første spørsmålet er: Hvordan skal jeg elske min deprimerte neste?
De spurte en gang Jesus "hvem er da min neste?" Jesus svarte da med lignelsen om den barmhjertige samaritaneren. I lignelsen ligger en mann skamslått, naken, ranet, og trenger en neste som elsker ham. Jesus framstiller samaritaneren som mannens neste, en som gir hjelp og omsorg.
Kjærligheten til medmennesket blir framstilt ut fra behovene som den lidende har. Men hvordan er det om min neste er deprimert? Hvis min bror eller søster, kone eller mann, mor eller far har mistet livslysten og ikke orker å stå opp om morgenen?
Bruk ørene
Lytt. Bli enda bedre kjent med din neste. Bli med ned på dypet, i smertene, opplevelsene og erfaringene som han eller hun har. Vær en god lytter. Uansett hvor mye du har lyst til å gi gode råd og presentere løsninger, kommer det sjeldent noe godt ut av å gjøre nettopp dette i en slik situasjon.
Den som har kommet ned i en deprimert tilstand har ofte hatt god tid til å se og tenke på hva som ville vært til hjelp; man vet ofte hva løsningen ville vært selv, men man har ikke evnen til å gjøre det som burde gjøres. Det gjør det hele så følsomt og skamfylt, man får jo ikke livets hverdagskabal til å gå opp.
Du er kalt til å være som den gode samaritaneren som ikke går forbi og overgir sin neste til seg selv. Se medmennesket som er så nedslått at det ikke orker å reise seg. Samaritaneren hadde ikke alt han trengte for å hjelpe den skadelidende på egen hånd, men han ga ikke opp allikevel, derfor gikk han til et herberge for å få hjelp.
Du trenger heller ikke å stå alene i kampen for og kjærligheten til din neste, men søk hjelp for hvordan du rett skal vise omsorg. Søk gjerne hjelp av både profesjonelle og andre men la allikevel din kjærlighet og omsorg få komme til overflaten. La den som har det psykisk vondt få vite at du bryr deg uavhengig av hvordan den har det og føler seg. Vilkårsløs kjærlighet smaker godt å gi, men man kan oppleve det veldig uverdig å skulle ta imot. Sånn er det allikevel med oss alle når alt kommer til alt. Det er ydmykende å ha behov for hjelp.
Hvem han kom for
Hvordan elsker Jesus den som er deprimert?
Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Mark 2:17
Jesus kom også for dem som er deprimerte eller har en annen psykisk lidelse. Selv om de kan kjenne at de er for vanskelige kasus og at de ikke har det som kreves for å være kristne, er de ikke håpløse tilfeller. Enda mer enn andre trenger de å høre en tydelig evangelieforkynnelse. De trenger det som Paulus ga til menighetene i Galatia. I Gal 3:1 skriver Paulus
Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!
I Apg. 16:6 og 18:23 blir det nevnt at Paulus besøker Galatia. Det beskrives ikke som noe merkverdig, men i Galaterbrevet og nettopp i det verset som ble sitert ovenfor blir det tydelig hva han har gjort. Han har forkynt om Jesus, og han har forkynt så mye og fra så mange skriftsteder at galaterene har fått et bilde malt for sitt indre øye. Det bildet de har fått se, er Jesus som ble korsfestet for deres synders skyld.
Det som trenger å nå den deprimertes ører er evangeliet om Jesus Kristus, med alle de fantastiske løftene som det gode budskapet har med seg.
Jesus elsker den deprimerte gjennom sin korsfestelse. Han har tatt straffen for all synd og mislykkethet som den deprimerte har gjort. Jesus er den som har elsket sine medmennesker og har lyktes der den deprimerte har falt. Jesus har oppfylt alt som Herren krever i loven sin, og denne komplette lovoppfyllelsen skjenker Jesus også til den deprimerte som en gave.
Jesus overgir ikke den som lider av psykiske sykdommer. Aldri. Han lover å frelse også dem. Gå derfor ut med frimodighet og bær fram det gode budskap om Jesu vilkårsløse løfter om frelse til dem som sliter med psyken.
Artikkelen stod først på trykk i Helgedomens Lampa, som er bladet til Det evangelisk-lutherske misjonsstiftet i Finland. Originalutgaven kan du lese her. Teksten er oversatt fra svensk av Silje Kiil.
