Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med esel. Selv har jeg vært vitne til en kamerat, som kom ridende på et. Denne gutten er ikke av typen som liker lukten av dyrebæsj og lyden av rislende eseltiss under seg. Hans tydelige misnøye smittet fort over på følgesvennen han satt på. Det hele endte med et grettent esel og en langflat kompis, som var slengt av eselryggen.
Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med tvil. Selv har jeg vært vitne til en kamerat forlate troen sin på grunn av sin økende tvil på Gud og Bibelen. Også i mitt eget trosliv opplever jeg perioder med tvil. Jeg tør påstå at vi alle har møtt, eller kommer til å møte på, tvil i kristenlivet.
Vi opplever disse periodene svært ulikt. Noen opplever tvilen som en stein i skoen – den er plagsom, men det går an å leve med den. Andre opplever den som en stor stein i brystet – den er både vond og tung å bære på. For noen føles tvilen som at man mister den steingrunnen man en gang stod på – man vet ikke lengen hvor man skal sette foten.
Selv om tvilen møter oss på ulike måter, vil jeg forsøke å dele noen tanker om hvordan vi kan håndtere tvil på en sunn måte. Jeg tror disse fire punktene kan være gode å ta med seg:
- Erkjenn
- Sett ord på det
- Etterforsk
- Lev
1. Erkjenn
Det første vi må gjøre når tvilstanker møter oss, er å erkjenne at vi tviler. Dette kommer ikke av seg selv for alle av oss. Vi vil ikke tvile. Vi vil ikke vise mistillit til Gud. Vi vil være sterke og gudfryktige (som om det var en motsetning til å erkjenne at man tviler).
Du skal få erkjenne din tvil. Sammen med kong David, Job, Tomas og døperen Johannes skal du få lov til å være ærlig med Gud om det du kjenner på. Og om du ikke ønsker eller orker å rette ærligheten mot Gud, vil jeg oppmuntre deg til i det minste å være ærlig med deg selv.
Meningen med dette første punktet er ikke at vi skal sette i gang strakstiltak hver gang vi kommer på et nytt spørsmål om Gud eller Bibelen. Men på et tidspunkt trenger vi å erkjenne at vi tviler, og innse at vi må gjøre noe mer enn bare å stille spørsmål.
2. Sett ord på det
Se for deg at en kristen begynner å stille seg spørsmålet «stod Jesus egentlig opp fra de døde?». På overflaten kan denne tvilstanken virke «enkel». Dersom personen får et godt nok argument for at Jesus faktisk kan ha blitt reist opp fra de døde, forsvinner tvilen. Og slik er det av og til – dersom våre spørsmål får tilfredsstillende svar, er problemet løst.
Men som oftest ligger det mer bak et slikt spørsmål enn bare en «intellektuell tvil». For noen kan tvilen for eksempel henge sammen med depresjon. Andre har opplevd at en kristen leder har sviktet og såret. Andre ganger har vi rett og slett ikke lyst til å følge Guds vilje med livene våre. Eller kanskje vi har hatt en vanskelig uke på jobben.
Det interessante er at alle disse opplevelsene kan resultere i at man spør det samme spørsmålet: «Stod egentlig Jesus opp fra de døde?». Da skjønner vi fort at tvilstanken ikke er så enkel som først antatt. Problemet kan ikke løses med argumenter.
Derfor må vi forsøke å sette ord på det vi føler når vi kjenner på tvil. Enten ved å skrive ned tankene våre, samtale med noen vi stoler på, eller ordlegge oss i bønn framfor Gud. Slik kan vi forstå bedre hva som gjør at tvilstankene kommer.
3. Etterforsk
Selv om løsningen på vår tvil oftest handler om mer enn et godt argument, tror jeg vi gjør lurt i å etterforske fakta. Den kristne troen er ikke filosofiske påstander som henger i løse luften. Troen vår har sitt sentrum i en historisk person, og den kristne guden er en Gud som åpenbarer seg også utenom Bibelen. Da kan vi undersøke om det er sannsynlig at disse tingene stemmer overens med virkeligheten.
Vi må stille ærlige spørsmål, og vi må våge å lete etter ærlige svar. Holder troen vår og livssynet vårt stand, i møte med virkeligheten? Vi må ta spørsmålene våre på alvor. La tvilen din, så vel som troen din, motivere deg til å komme nærmere sannheten.
Ved å etterforske vår tro, kan vi få større frimodighet i møte med Gud og Bibelen. Og det kan hjelpe oss å se at bakgrunnen for vår tvil ikke alltid bare handler om intellektet, men om hele livet.
4. Lev
Det er ikke bare tvilen som handler om hele livet. Det gjør troen også. Derfor må målet vårt være å la vår overbevisning prege hele livet.
For noen kan det være fristende å forbli i tvilen, uten å konkludere med hva man tror på. Tvilen blir et venterom med veldig behagelige sofaer, uten noen forpliktelser. Det eneste man trenger å gjøre, er å stille spørsmål.
Men målet vårt er å leve. Dersom vi ender opp med å forlate troen på den kristne Gud, må vi være ærlige med oss selv, og la det få de nødvendige konsekvensene. Og dersom vi ender opp med å tro på Bibelens Gud, må vi leve ut fra denne overbevisningen.
Ved å leve vårt liv til ære for Han som har gitt oss troen, lar vi troen forme oss. Da står vi også bedre rusta til å møte tvilstankene som vil møte oss. For det er dessverre ikke slik at tvilen vil slippe taket i alle av oss. Derfor må vi lære oss å leve med tvilen. I frimodighet og ærlighet, skal vi få leve et liv i tro, med tvil.
Om man sliter med tvil, trenger man ikke føle at man må nå punkt fire i løpet av neste uke. Man skal få lov til å stille spørsmål og kjempe med tvilen, uten å måtte konkludere med en gang. Men da må vi minne oss selv på at målet vårt er å en dag bevege oss ut av venterommet.
ESEL
Den oppmerksomme leser har allerede oppdaget at fire punktene ovenfor har de fire fine forbokstavene «ESEL».
Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med esel. Selv har jeg vært vitne til en kamerat som lærte på den harde måten. Og ordtaket er jo kjent: «Sta som et esel». Det var det kameraten min erfarte. Om man ikke spiller etter eselets spilleregler, blir resultatet fort et grettent esel og en langflat kamerat. For å få eselet til å samarbeide, må man være tålmodig.
Og jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med tvil. For noen kan opplevelsen av tvil ligne opplevelsen av esel. Dersom du ikke behandler den rett, gjør den seg sta, og vil ikke bevege seg av flekken. Noen blir slengt av ryggen. Men om vi er tålmodige og gir den sunn oppmerksomhet, kan vi få den til å spille på lag med oss.
Om du møter på perioder med tvil, vil jeg utfordre deg til å se nærmere på tvilen. Frykter vi den, kan den gjøre at vi mister taket på virkeligheten. Men våger vi å erkjenne og sette ord på den, kan den føre oss nærmere sannheten.
Og om du møter en kristen som tviler, begynner du kanskje å bli redd. «Tenk om kameraten vår går av eselet av fri vilje.» Men jeg vil utfordre deg til å hjelpe personen med å sette ord på tvilen, og med å etterforske. Jeg tror risikoen er større for at kameraten vår ender opp ved siden av eselet – og da langflat – om han ikke får denne hjelpen.
Denne teksten ble først publisert i juli 2017.
