– Det finnes det nok av kristne i vår tid som er opptatt av å kaste garnet ut i havet, men som ikke er interessert i å finne ut av hva slags garn de bør bruke, når og hvor de bør fiske – eller hvorfor de fisker i det hele tatt.
Som kristne er vi opptatt å nå nye grupper med evangeliet. Ikke minst er vi opptatt av å nå den neste generasjonen i landet vi bor i. Kirken er så å si alltid truet på livet: om vi ikke lykkes med å nå den neste generasjonen, vil den opphøre å eksistere.
Bygningsmannen.
Dramatisk? Tja, kanskje. Men pilene peker på mange vis nedover her til lands – det må vi ta innover oss. Vårt samfunn har vært gjennom en dramatisk sekulariseringsprosess, og på samfunnsnivå, individuelt og internt i kirken er kristen tro i mindre grad rådende enn den har vært på kanskje 1000 år. I 1985 svarte litt over halvparten av nordmenn at de trodde på Gud. I 2020 var det tilsvarende tallet tre av ti. (Kilde: Norsk Monitor) I 2017 viste sosiologen Tore Witsø Rafoss at kun elleve prosent av Norges befolkning leser Bibelen ukentlig, og nylig viste Norsk Monitor at 66% av nordmenn mellom 25 og 39 år ikke tror på Gud.
Det er trolig ikke noe godt mål at kristen tro skal prege samfunnet og politikken på nøyaktig samme vis som tidligere, men felles for mange av oss som leser artikler fra foross.no, er ønsket om at så mange som mulig skal få bli kjent med Jesus. Dermed er det naturlig å spørre hva som skal til for at flere skal få oppleve nettopp det.
Svaret ligger selvfølgelig hos Gud, for uten Ham er vi maktesløse. Hvis ikke han er bygningsmannen, er poenget med å bygge borte. Likevel finnes det en rekke momenter en kan trekke frem i lys av det, og det finnes mange lyspunkter. Jeg vil peke på ett lyspunkt: apologetikk. Den «apologetiske oppvåkningen» vi har sett i senere år kan nemlig lyse opp veien videre for oss.
Hvorfor fisker vi?
Gjennom flere års arbeid i Laget, ungdoms- og menighetsarbeid og egen trosreise, har jeg utallige (!) ganger møtt mennesker som har kommet til tro eller tatt steg i retning av kristen tro. En fellesnevner i ganske mange av historiene er apologetikk – trosforsvar. Det viser seg at det å få innblikk i kristendommens rasjonelle grunnlag, kan være avgjørende viktig i manges trosreise.
Apologetikk finner sin begrunnelse i Bibelen. Peter oppfordrer oss til å alltid være klar til å gi et forsvar for det håpet vi som kristne eier (1. Pet 3:15) Paulus så det som en plikt å argumentere så godt som mulig for kristendommens sannhetsgehalt i Athen og Korint – og andre steder. Han koblet sammen bibel- og kulturkunnskapen sin for å presentere evangeliet på en måte som var både forståelig og tiltrekkende for tilhørerne i ulike kontekster. Han ga folk grunner til å tro. I motsetning til Paulus sin praksis, finnes det nok av kristne i vår tid som er opptatt av å kaste garnet ut i havet, men som ikke er interessert i å finne ut av hva slags garn de bør bruke, når og hvor de bør fiske – eller hvorfor de fisker i det hele tatt.
Mange forlater kirken.
For hør her: et femårig forskningsprosjekt ledet av David Kinnaman og Barna Group avdekket hvorfor nærmere tre av fire amerikanere forlater kirken og troen etter 15-årsalderen. De kom frem til seks hovedårsaker:
- Kirken virker overbeskyttende
- Kristendommen oppleves som overfladisk
- Kirken virker vitenskapsfiendtlige
- Kirkens undervisning om seksualitet fremstår som dømmende og overfladisk.
- Kristendommens eksklusivitet er vanskelig å forholde seg til.
- Kirken er «uvennlig» mot tvilere.
(Min oversettelse)
Slik jeg leser de seks årsakene, er det åpenbart at behovet for samtaler om krevende spørsmål er skrikende. Slik sett gir «den apologetiske oppvåkningen» håp. Den vil – forhåpentligvis – gi rom for samtale og undring. Den vil – forhåpentligvis – gi gode grunner for å tro på Jesus som veien, sannheten og livet.
Det Paulus viser oss på Areopagos (Apg 17) er ikke hvordan en vinner en intellektuell debatt; Paulus sitt anliggende er at menneskene der skal bli kjent med Jesus. Han vil fortelle dem at de er skapt av Gud og at de kan bli kjent med Ham. For å gjøre det, måtte han samtidig «skåre» noen intellektuelle poeng, men det var middelet snarere enn målet. Det finnes flere eksempler på dette i Bibelen, men poengene er det samme:
- Målet er å vise veien til Jesus, ikke å vise hvor smart en er.
- De første kristne drev med apologetikk.
Et tredje poeng er dette: Apologetikk gjøres best gjennom samtaler. Når vi snakker med ikke-troende mennesker om tro vil de – uten unntak – ha spørsmål til kristen tro. Da er det viktig at vi er forberedt; ikke for å fremstå smarte, men slik at Gud kan bruke oss til å fjerne det som står i veien.
Styrkende.
I ungdomsarbeidet jeg er med på å drive har vi tidligere hatt serier med apologetisk og dogmatisk undervisning. Flertallet av ungdommene forteller at de verdsetter det høyt. Flere av dem opplever at troen deres blir latterliggjort i skolen, både fra elever og lærere. «Da er det godt å komme hit og lære», sa en av dem. Apologetikk har nemlig den fordelen at det også kan være med på å styrke oss som troende.
Kristen tro er en hjertetro – vi søker å la oss elske av Gud slik at vi kan elske både Ham og vår neste. Men vår tro angår også forstanden. Som Peter, Paulus, Apollos og flere lærer oss er det å forstå, forklare og forsvare troen vår en god og nødvendig ting.
Apologetikk er ikke det eneste svaret på spørsmålet om hvordan vi kan nå unge mennesker med evangeliet i vår tid. Det er heller ikke det beste svaret. Men vi kommer likevel ikke utenom at det for mange er et verktøy til både frelse og fornyelse. Det er grunn god nok til å koble unge på de mange gode ressursene som finnes, og for deg som kristen til å ta apologetikkens fordeler på alvor.
Ressurser:
Grill en kristen | Lunde forlag
Resources on General Apologetics | The Gospel Coalition
