Leser dine barn i Bibelen? Jo mer jeg leser i Bibelen, jo mer forstår jeg hvor viktig det er å lese i Bibelen, og jo mer vil jeg lese i den! Bibelen selv sier dessuten at det er nyttig og bra for så mangt:
«Hvert skrift er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2 Tim 3:16–17)
Jeg er mamma, og har fått et viktig oppdrageransvar for mine barn, først og fremst for at barna skal bevares i troen på Jesus Kristus som sin Gud og frelser! I Bibelen står det mye om det også:
«Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» (Ordspråkene 22:6)
«Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.» (Salme 119:9)
Snart flytter barna hjemmefra, og hvilke gode vaner sender vi med dem? Forhåpentligvis sitter det i ryggmargen at søndager og helligdager er gudstjenestedager – og da går man selvfølgelig til kirken. De ber (rabler?) bordbønn innen de spiser mat, og aftenbønn når de legger seg om kvelden. Men rekker det?
Allerede på 1500-tallet, på Martin Luthers tid, var det så dårlig stelt med bibelkunnskap og kristendom blant folk flest, at han skrev Den lille katekismen som en «førstehjelpsbok» til de kristne familiene. Der har han blant annet samlet de ti bud, Fader vår, hustavlen og bønner for alle anledninger. Vi lever nå, i 2026, og hvordan står det til nå med kristendomskunnskap på skolen, på sosiale medier, blant andre voksne rundt omkring oss? Det er dessverre ikke mye hjelp å få av samfunnet. Tvert imot bombarderes vi i hverdagen av ikke-kristne budskap om hvordan vi skal leve, hva vi skal gjøre og hva som er rett, sant og viktig.
Mannen min og jeg kjenner på et stort ansvar, og tror at det er viktigere nå enn noen gang tidligere, å utruste barna med en motvekt til alt det sekulære! Vi må være gode forbilder, som tydelig prioriterer Bibelen, bønnen, brødrefellesskapet og brødsbrytelsen. Barn gjør som kjent som vi gjør, ikke bare som vi sier. Om barna ikke blir vant til å be og lese Bibelen her hjemme når de vokser opp, hvorfor skulle de da plutselig begynne med det når de flytter hjemmefra?
Vi tenker at Bibelen bør være det første vi tar fram på morgenen, og det siste vi lar oss påvirke av på kvelden. En velbrukt Bibel er noe av det vakreste og viktigste vi kan ha her hjemme! En annen ting er at alt man kan utenat i hodet har man alltid med seg, og det kan komme til nytte i de mest uventede situasjoner. Vi vil derfor også at både vi og barna lærer oss bibelvers utenat. Det viser seg at det er lettere for barna å lære seg utenat enn for oss! Fireåringen har lært seg flere av salmene fra Salmenes bok utenat allerede! Så det er ingen grunn til å legge seg på et barnslig nivå – barn kan og forstår mye mer enn vi tror!
I 2. Tim 3 leser vi:
«Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2 Tim 3:15)
Tid til Bibel og bønn
Vi har bestemt oss for å aktivt prioritere tid til Bibel og bønn. Vi som familie må ta oss tid, slik at vi samles til andaktsstunder i hjemmet. Vi vil lære barna gode vaner; å be og lese selv i sin egen Bibel fra de er små. Vi ser det som en god investering, det har velsignelse med seg. Vi har merket at det har betydning for familien om alle leser en halvtime i Bibelen hver dag, eller om ingen leser i Bibelen i det hele tatt! Vi merker det på stemningen, på konfliktnivået og på at barna får mer med seg i gudstjenestene. Guds ord påvirker oss, så klart.
«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» (Matteus 6:33)
Vi har innført felles andakt ved frokost, middag og når de minste skal legge seg. I tillegg følger vi alle samme bibelleseplan, der vi leser en kortere tekst fra Det nye testamentet som følger kirkeåret, og et kapittel fra en av Bibelens bøker hver dag. Etter litt over 3 år har vi da lest gjennom hele Bibelen. De som har lært seg å lese selv, gjør det så fort de våkner på morgenen, eller rett etter frokost. De minste leser jeg høyt for – og da får jo også babyen i magen høre på.
Ved alle måltider ber vi først bordbønn, vi bruker den som står i Luthers lille katekisme, og barna kan begynne å forsyne seg, mens pappa leser noen ord fra Bibelen, katekismen eller fra en andaktsbok. En viktig regel er å lese Bibelen først, innen man eventuelt plukker fram mobiltelefonen på morgenen.
Ved aftenbønnen leser pappa fra Bibelen etter en bibelleseplan for hele året, vi repeterer de ti bud i kor, bekjenner trosbekjennelsen, Fader vår og lærer oss utenat «månedens salme» fra Salmenes bok (barna har hver sin tur til å velge ut en for neste måned), og «månedens katekisme». Denne måneden er det Salme 3 og forklaringen til «amen» som det øves på. Ved slutten av måneden har nesten alle lært seg dette utenat – til og med ettåringen har lært seg deler av det! Vi ber også for hverandre og andre, og tar med aktuelle bønneemner fra forsamlingen og ellers venner og kjente, og avslutter med noen utvalgte kvelds- og godnattsalmer. Vi varierer salmevalget noe ut ifra kirkeåret.
Nye rutiner setter seg ganske fort her hjemme, og vi kan gjennomføre opplegget også når vi har gjester, noe de fleste setter pris på. Men utfordringen kommer når man reiser bort – noen dager eller uker. Da blir det vanskeligere å holde fast ved de gode vanene. Vi tar alltid med oss noen bibler når vi drar noe sted, men dagene bruker å bli mindre forutsigbare. Mat og sovetider påvirkes av dem vi besøker og de aktiviteter vi gjør, og alle er ikke alltid på plass når de minste skal legge seg. Så det blir dessverre litt mindre Bibel og andakt på oss når vi reiser bort. Men vi bruker å prioritere den egne bibellesningen der vi følger bibellesningsplanen hver for oss på noe tidspunkt som passer. Oftest blir det i alle fall en felles morgenandakt for familien før dagens aktiviteter drar i gang, og felles aftenbønn, eventuelt to forskjellige med små og store barn.
Vi tenkte som så, at man kan vel ikke lese for mye i Bibelen, og man kan vel ikke begynne for tidlig med å lese i den? Så vi er ikke så opptatte av å alderstilpasse det vi leser på andaktene. Vi leser det samme alle sammen, enten vi «forstår» hva vi leser eller ikke, for Bibelen er ikke bare en vanlig bok.
«For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Hebr 4:12)
Vi har jo flere ulike barnebibler også her hjemme, men de kommer fram sammen med andre høytlesningsbøker iblant, i tillegg til familiens andakter altså. Alle er også med på samme gudstjeneste på søndager og helligdager, og man kan bli overrasket over hvor mye de små faktisk får med seg. Barna synger med i de liturgiske delene, og ofte hører jeg «Mamma, det var jo det vi leste om i morges!». Ingen er for liten, ingen er for stor, og når det er en vane å gå i kirken hver søndag, så blir det ingen diskusjon om hvem som eventuelt skal bli med eller om vi skal på noen gudstjeneste i dag. På skoledager går de store barna til skolen, på søndager går vi alle i kirken – det blir helt automatisk.
«Men jeg har ikke tid …»
«Ja, det høres jo fint ut, og det burde du også kanskje gjort, men du har ikke tid», tenker du? Av døgnets 24 timer kan du ikke sette av mer enn ti minutter til Bibel og andakt på vei ned til hodeputen? Men hva er det som tar så mye av din tid – som du mener er viktigere enn Bibel og bønneliv! Det ene nødvendige, som er avgjørende for evigheten! Tenk igjennom det, gå igjennom dine prioriteringer og kutt ned på tidstyvene – sett Gud først. Om du venter på at det plutselig skal falle seg naturlig for deg å lese i Bibelen en stund, så får du vente lenge. Eller om du «skal lese mer, når det roer seg ned, når du får litt mer tid», så blir det aldri. Det kommer fienden til å sørge for!
Å tro, og å være kristen, det er en måte å leve på. Den troen som du fikk i dåpen trenger næring! Så når du organiserer ditt liv, forsikre deg først om at du har en fungerende menighet, en tilgjengelig Bibel – og tid til Guds ord og forsamlingen. Finnes det ingen god menighet der du bor, så hjelp til med å bygge opp en, eller flytt nærmere dit der du vet at det finnes! Sett av tid for gudstjeneste, bibellesning og bønn først – deretter kan du fylle på med jobb, studier, hobbyer, venner og trening. Hjelp barna med å velge studieplass, ikke først og fremst ut ifra hvor bra eller dårlig universitetet er, men heller etter hvor det finnes en god menighet å bli med i. Det er så mange som fyller opp livet med alt mulig annet først, og så blir det liksom «ikke tid til det åndelige» – men hvordan går det med troen da?
«Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» (Lukas 10:41–42)
Så la det bli en god vane å bruke Bibelen! Gå dit for å finne svar på livets alle spørsmål, og forsyn deg!
«Dine vitnesbyrd er også min lyst, de er mine rådgivere.» (Salmenes bok 119:24)
La barna vokse opp med at Bibelen er et hverdagslig innslag, og at det er vanlig å se mamma og pappa sitte i godstolen og fordype seg i den!
