Fjodor Dostojevski er en av Russlands kjæreste forfattere. Han har skrevet mange bøker, som rommer uante dybder om mennesket og kristentroen.
Et av hans mest kjente verk, som han skrev i 1879-1880, heter Brødrene Karamasov. Det er den modne Dostojevski som skriver om de tre brødrene Karamasov; Dmitrij, Ivan, Aljosja og deres far Fjodor Pavlovitsj Karamasov. Sistnevnte er en ussel og lastefull skikkelse som verner om sine penger med omhu. Fjodor Pavlovitsj blir myrdet og boken beskriver omstendighetene rundt denne hendelsen i lys av hans tre sønner, brødrene Karamasov.
Eldstesønn Dmitrij er en oppfarende og urolig sjel, som tidlig falt ut av gymnaset og pådro seg en stor gjeld. Han var et glemt barn av sin far og ble tatt hånd om av farens trofaste tjener til han flyttet til noen slektninger.
De to andre sønnene får ikke noe mer kjærlighet fra sin far enn deres eldre bror. Tidlig kommer morens fostermor og henter dem ut av farens hus og guttene vokser opp hos hennes arving, en mann som er et edelt og humant menneske og han gir guttene en god utdanning.
Ivan er midterste bror i søskenflokken. Han vokser opp som en innesluttet og dyster gutt med en stor begavelse. Han står tidlig på egne bein, tar høy utdannelse og hviler på sin fornuft. Han er både intellektuell og tvilende.
Den tredje broren er Alosja. Han er en menneskevenn som går inn i kloster. Hans lengtende sjel søker «en vei fra verdens ondskap til kjærlighetens lys.» Han har en evne, helt fra han var liten, til å bli fortrolig med mennesker. Han lærer hva kjærlighet er av munken Sosima som blir hans åndelige far.
Etter hvert som historien utfolder seg ser man hvor viktig en god farsfigur er for en ung gutt. Ingen av brødrene hadde noen god far, men de vokser opp til å bli veldig ulike. Den eldste broren ligner mye på sin far og står i konstant strid med ham. Den mellomste kommer godt overens med sin far, men er egenrådig og setter all sin lit til sin fornuft.
Den yngste har heller ingen god far, men får to andre farsfigurer, sin formynder fra barneårene og sin åndelige far Sosima, disse gir hans liv en annen retning enn sine brødre. Alosja vokser opp som et mye mer fredfullt menneske og ved hans gode tilstedeværelse skjer det noe med de menneskene han møter.
Et eksempel på dette finner vi senere i boken. Der møter vi noen unge gutter som heller ikke har hatt noen gode farsfigurer i livet sitt. De driver både med dyreplageri og mobbing. De møter Alosja. Det skjer ikke så mye til å begynne med, men gjennom de hendelser de møter sammen over tid ser man hvordan Alosja blir en farsfigur for disse guttene og det former dem til bedre mennesker.
Gjennom hele verket ser man hvordan disse tre brødrene på mange måter gir videre det som har (eller ikke har) blitt gitt dem og høster det de sår. Dette verket er skrevet for snart 150 år siden, men problemstillingene det trekker frem er like aktuelt i dag. Dostovjevski får frem hvor viktig der er med gode farsfigurer i en ung gutts liv og verdien av åndelige fedre.
