Om ensomheten
De fleste av oss kjenner nok på ensomhet fra tid til annen. Selv om vi kan sette pris på å være alene, er det vondt når alenetiden blir påtvunget. Det er ikke bare eldre eller enslige som kjenner på ensomhet, men også mange unge. En undersøkelse fra 2018 viser at 22 % av norske ungdommer sier at de er «mye plaget» av ensomhet – noe som er en økning på 16 % fra 2011.
På grunn av karantene, isolasjon, og mange avlyste arrangement og treff, er det kanskje flere enn til vanlig som opplever at de er ensomme nå. Det er også vanskelig å gjøre noe med dette, siden begrensningene oppleves så store i forhold til å treffe andre.
Det forskes på ensomhet
Forskning viser at det ikke er antall personer i nettverket ditt som avgjør om du er ensom, men om du har noen i livet ditt som står deg spesielt nær. Det er de få og gode relasjonene som motvirker ensomheten. Har vi det vanskelig med våre nærmeste, kan vi derfor likevel kjenne oss ensomme, selv om vi lever både i et parforhold og i en storfamilie.
Vi trenger å komme nært og snakke ærlig med mennesker rundt oss. Den mest effektive medisinen mot ensomhet, er med andre ord det å være kjent av noen.
Salme 139 og en Gud som kjenner
Dette nære fellesskapet tror jeg vi kan oppleve med Gud også, selv om vi ikke kan se eller ta på han.
I Salme 139 står det i de første versene:
Herre, du ransaker meg og du vet –
du vet om jeg sitter eller står,
på lang avstand kjenner du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
Før jeg har et ord på tungen, Herre,
kjenner du det fullt ut. Sal 139:1-4
Ordet «ransake» er jo i utgangspunktet ikke et veldig positivt ord for oss. Det handler jo ofte om å gjennomgå noen sitt hus eller eiendom mot deres vilje. Så det å få vite at Gud ransaker oss, kan jo smake litt av tvang og overvåking. I denne sammenhengen blir nok ordet brukt litt mer positivt, om en Gud som vet og som vi skal slippe å spille skuespill for.
Deilig å slippe fasaden
Årets navn i VG i 2019 var Christine Koht. Hun ble stemt fram av leserne med overveldende flertall. Den kjente programlederen mottok prisen på Sunnaas sykehus på Nesodden, der hun var innlagt med alvorlig kreft.
Da hun ble spurt om hvorfor hun vant prisen sa hun at hun trodde mange kjente seg igjen det hun skildret: «Folk er sultne på sårbarhet og mettet på fasade», sa hun. Jeg tror hun setter ord på noe av det mange lengter etter i dagens samfunn: «Muligheten til å være helt ærlig med noen uten å være redd for å bli avvist.»
Dette er noe av det som uttrykkes i denne salmen. Gud vet om vi har en hverdag der vi står mye, eller om vi sitter mest – for eksempel fordi vi har vondt i en fot.
Han vet om hva vi tenker, uten å engang se på uttrykket i ansiktet vårt eller høre på tonen i stemmeleiet vårt – han kjenner tankene våre langt borte fra står det.
Og siden han kjenner hva vi tenker, vet han også hvilke ord vi har tenkt å velge. Før vi har et ord på tungen kjenner han det fullt ut står det. Så når vi uttrykker oss til han, så trenger vi ikke anstrenge oss for å bli forstått riktig eller bli lyttet til – han vet om hvordan vi har det alle rede.
Jeg synes det er godt å være i nærheten av noen jeg slipper å forklare meg for, men som bare skjønner hvordan jeg har det og hvordan jeg fungerer. Da kan jeg slappe av og være meg selv. Slik er Gud.
Gud kjenner oss bedre enn vi gjør selv. Det er han som har skapt oss og han ønsker et nært fellesskap med oss. Han valgte faktisk å kjenne på en dyp dyp ensomhet selv, for at vi skulle slippe. Jesus fikk kjenne på ensomheten da han ble avvist av folket sitt, forlatt av sine nærmeste venner, forrådt av en han hadde delt mye med, og til slutt forlatt av Gud selv på korset. Dette gjorde han så vi skulle slippe å være helt alene.
Avslutning
Det er mye vi kan gjøre for hverandre for at vi skal slippe å kjenne på ensomhet. Det er for eksempel mye god hjelp både i en telefonsamtale, en melding på Facebook, eller en tur med en god venn. Dette er kanskje ekstra viktig at vi husker på dette i denne tiden.
Samtidig gir denne litt ensomme perioden oss muligheten til å søke opp Han som kjenner oss bedre enn noen andre, som er glad i oss, og som ønsker det nære fellesskapet med oss.
