Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede og til glade høytider for Judas hus. Elsk sannhet og fred! Profeten Sakarias 8:19-20
Fest blikket på fastetiden!
For mange kirkekristne er fastetiden med de kjente bibeltekstene, fastesalmene og litaniet en fantastisk tid på kirkeåret. På tross av at ordet ”faste” har blitt levende etter reformasjonen har det ikke vært vanlig i lutherske sammenhenger å faste fra mat i denne perioden.
Et tydelig, men kanskje banalt eksempel som synliggjør dette er hvor mange som insisterer på å holde fast ved tradisjonen om å spise fastelavnsboller før feitetirsdag men som gjerne fortsetter med å spise dem gjennom hele fasten. Fastelavnsboller hører jo til fastelavn; de tre festdagene før fasten begynner.
Fastelavnsfesten har altså blitt strekt ut til å nå pågå gjennom hele fasten, for så å kulminere i påskens glede. Jeg vet ikke hvorfor men det har skjedd forandringer her gjennom at flere og flere har begynt å faste i fastetiden. Enkelte faster gjennom å ikke spise fast føde, andre ved å la være å spise godteri eller andre søtsaker, alkohol, kjøtt, tobakk, sosiale medier eller noe annet.
En grunn til at fasten er tilbake i ulike former er sannsynligvis en lengsel hos mange kristne etter å følge Jesus mot korset på en mer konkret måte gjennom å gjøre noe, avstå fra noe håndfast eller faste på en annen måte.
Før vi skal se på alternative eller komplementære måter å faste på skal vi først se på ulike årsaker som oppføres som argumenter for å faste og da tenker vi på den opprinnelige betydningen av ordet; å faste fra mat.
Helsefordeler
Det finnes tilsynelatende mange gode argumenter for å faste. Allerede for 2500 år siden løftet Hippokrates (legekunstens far) fram helsefordelene ved å faste. Litt ironisk i den sammenhengen er det at Hippokrates’ største bidrag til legekunsten kan sies at han så på sykdom og helse som adskilt fra de filosofiske og religiøse spørsmålene. Man kan si at han innførte et mer naturvitenskaplig syn på sykdom og helse som vi nå kan nyte godene av gjennom helsevesenet vi har i dag.
Periodevis faste er også noe som har blitt mer og mer vanlig med dietter som 5:2 eller 16:8. Disse og lignende dietter løftes fram av mange som en sunn måte å holde eller redusere vekten og dermed redusere risiko for sykdommer knyttet til overvekt. Det er også verd å notere seg at det først og fremst er den periodiske fasten eller kortere sammenhengende fasteperioder som løftes fram som helsebringende.
Skarpere intellekt
Å faste skulle skjerpe intellektet, det er noe som allerede de gamle grekerne talte om. Mange filosofer og matematikere fastet for å tenke bedre og konsentrere seg om det harde arbeidet de viet seg til. I dag finnes fremfor alt alternativmedisinere som mener det var de gamle grekernes faste som gjorde at deres intellekt var så skarpt at tankene og idéene deres har fått det gjennomslaget de har, som varer til denne dag i vestverden.
Uansett om fasten leder til bedre fysisk helse og mentale fordeler så har disse mulige positive effekter ingenting med påskefasten å gjøre og det bør heller ikke være dét som er motivet for å faste i kirkeårets fastetid.
Den bibelske grunnen for påskefasten
Fastetiden som vi begynner på nå, er førti dager lang, men strekker seg gjennom 46 dager ettersom fasten brytes på søndager. Det finnes noen bibelske eksempler på fastetider som varer nettopp i førti dager.
Moses x 2
Moses faster i førti dager når han er oppe på Sinaifjellet for å møte Herren. Der oppe får han spesifikke instruksjoner for hvordan tabernaklet skal utformes og øvrige instrukser om hvordan blant annet de ulike offerseremoniene skal tas hånd om. Møtet med Herren på Sinai avsluttes med at Moses får de to steintavlene Guds ti bud. Når Moses kommer ned til leiren igjen, slår han i stykker steintavlene når han ser at folket har støpt seg en avgud i form av en gullkalv.
Etter en tid kaller Herren atter Moses til å komme opp på fjellet der han skal få nye steintavler, og Herren fornyer dermed pakten med Israels folk. Også denne gang faster Moses i førti dager (2. Mosebok kapittel 24 og 34).
Elia
Når Elia har flyttet ut i ørkenen etter å ha tatt livet av de 450 baalprofetene på fjellet Karmel, kommer en engel til ham. Engelen gir Elia brød og vann og på den måten klarer Elia å gå i førti dager og førti netter frem til han kommer til fjellet Horeb. Der på fjellet taler Gud til Elia og etterpå åpenbarer Herren seg for Elia i en stille susing (1. Kongebok kapittel 19).
Jesus
Jesus ble ført ut i ørkenen av Ånden etter dåpen, for å fristes av djevelen. Etter at Jesus har fastet i førti dager og førti netter blir han til sist sulten og da kommer djevelen og begynner å friste Jesus. På en måte blir møtet mellom Jesus og djevelen en kamp om tillempningen av Guds ord. Djevelen frister Jesus ved å sitere skriften og Jesus svarer med andre skriftsteder. Som den løgneren djevelen er, lykkes han til og med med å bruke Guds eget tvers-igjennom sanne ord for å lyve og på den måten friste Gud selv.
Uttrykket «som faen leser bibelen» er veldig passende i denne sammenhengen på tross av at uttrykket er grovt og usmakelig. Jesus motstår fristelsene og til slutt forlater djevelen ham. Da kommer englene til Jesus og tjener ham (Matteus kapittel 4).
Det er det sistnevnte skriftstedet som utgjør evangelieteksten for første søndag i fastetiden i første tekstrekke. Det er også Jesu førti dager lange faste som vår faste i forkant av påske knyttes til.
Formålet med fasten
Da Moses fastet, befant han seg for Herrens ansikt. Måten som Moses fastet på, er overnaturlig. Han verken spiste eller drakk i førti dager. Førti dager helt uten mat er faktisk mulig for friske, normalvektige mennesker. Derimot kan man ikke klare seg uten vann så lenge.
Avhengig av aktivitetsnivå og vær kan et menneske klare seg i omtrent ti dager maksimalt uten vann. Også Elias faste var en overnaturlig faste, da spesielt med tanke på at han gikk hele tiden. Formålet med fasten til Elias var, i likhet med Moses, at han skulle komme for Herrens ansikt.
Det står ingen detaljer om Jesu faste så vet ikke om han drakk i løpet av sine førti dager i ørkenen. Fasten hans kan ha vært like vanskelig som Elias og Moses’ faste eller den kan ha vært mer skånsom. Det som vi bør huske på, er at formålet med Jesu opphold i ørkenen ikke var å faste, men å bli fristet av djevelen. På samme måte var ikke formålet med Moses’ og Elias faste fasten i seg selv, men møtet med Herren.
Jesus selv taler om fasten som en naturlig del av det kristne livet. Han sier at vi ikke skal gå med mørke ansikter når vi faster, eller på andre måter vise for omverdenen at vi gjør det, Isteden skal vi ta vare på vårt ytre på en sånn måte at fasten er umerkelig. Og vår Far, som ser i det skjulte, skal lønne oss (Matteus 6:16-17). Jesus viser også hva formålet er med fasten vår; relasjonen med Herren.
Det finnes også andre skriftsteder som taler om faste. I det Gamle testamente ser vi hvordan Herren både oppfordrer Israels folk til å faste, men også avslører de som faster falskt gjennom sine profeter. De tilfeller da fasten er på sin plass, er når Israels barn faster og sørger over sine synder. Eksempler på dette er i Joel 1 og 2, Jesaja 12, Jeremia 36 og Sakarja 7. I Sakarja 8 ser vi hvordan denne fasten skal bli til en glede og fest for Juda hus når de omvender seg. Også i 3. Mosebok 16 kan vi lese om fasten ved den store forsoningsdagen, også dét en faste som er relatert til folkets synd og den forsoningen som skjedde med Herren.
Et mer personlig eksempel på fasten har vi fra kong David. Etter at han har begått ekteskapsbrudd med Batseba og etterpå sett til at mannen hennes, Uria, ble drept for å skjule sin egen synd, kommer profeten Natan til David. Natan får David til å innse sin synd og Natan tilsier David syndenes forlatelse.
Til tross for at David har fått sin synd tilgitt, kan han ta og føle på syndens konsekvens. Barnet som Batseba venter, skal dø. David ba og fastet i håp om at Herren skulle forbarme seg over ham så lenge barnet levde, men barnet døde. Da gikk David til Guds hus og tilba Herren. Hos David har vi altså et eksempel på faste som både har å gjøre med synd, nåde og tilbedelse for Herrens ansikt (2 Samuelsbok 12).
En tid for anger
Som vi tidligere har sett, taler de fleste skriftstedene som omhandler fasten primært om to ting; Å komme inn for Herrens ansikt og å angre sin synd. Påskefasten har tradisjonelt vært forbundet med sistnevnte. Fasten før påske innledes nå på onsdag, askeonsdag. Asken symboliserer anger, bot, uverdighet og en sorg over synden. Tidligere synliggjorde man hvordan synden skiller oss fra Gud ved å henge et svart tøystykke mellom koret og langhuset i kirken og der ble kledet hengende fram til langfredag, da vår synd ble sonet i og med at Jesus døde for oss på korset.
Det er altså ikke et mål i seg selv å faste. Fasten gir deg ingen fortjeneste hos Gud. Fasten kan derimot tjene som et middel, sammen med andre, for å nå målet; å komme inn for Herrens ansikt og/eller tenke over, samt angre sin synd.
Nå målet med fasten
Luther sier at vi skal leve i en daglig omvendelse. Konkret handler det om å anger sin synd hver dag og i trøst til Herrens nåde for Kristi skyld be og liketil forvente syndenes forlatelse.
Luther, som hadde en veldig ømtålig samvittighet, kjempet lenge med spørsmålet om hvordan han kunne finne en nådig Gud. Han hadde fått se sin synd men han hadde ennå ikke fått se at Gud vil gi oss sin egen rettferdighet. Vi kan forstå at Luther var villig til å ofre alt for at kirken skulle la evangeliet lyde klart, kan vi forstå gjennom hans syndsbekjennelse etter at han fikk se evangeliet. Det er også det Jesus sier om synderinnen som salvet føttene hans, der konstaterer Jesus at den som er tilgitt mye, elsker mye, og motsatt (Lukas 7:47).
Fasten nå i forkant av påsken, er en ypperlig tid for selvransakelse. Det er en tid til å stille hele sitt liv inn for Guds ords lys og å la det få avsløre vår synd. Både det subtile, det skammelige, men også sånt som vi vet strengt tatt er feil, men som vi ikke fokuserer så mye på.
Dette er for så vidt noe som vi kristne alltid skal gjøre daglig, men i hverdagens travelhet er det lett at det blir halvgjort og sporadisk. På Jesu tid, da brød var basen for kosten, la man ned mange timer hver dag på å bake. Maten som vi spiser er lettere tilgjengelig og det går raskere å få den på bordet. Tidsgevinsten med å faste er dermed mye mindre i dag enn den var på Jesu tid. Allikevel kan det være klokt å prøve å fjerne tidstyvene fra våre liv.
For mange, ikke bare ungdommer, er mobiltelefonene en veldig stor tidstyv. Andre legger kanskje ned uforholdsmessig mye tid på andre ting. Uansett hva det er som tar for mye tid i hverdagen vår, kan fasten være en periode der man aktivt kan prøve å skrelle bort slike ting og legge tiden på å søke Herrens ansikt og å ransake seg selv isteden. Sannsynligvis ville dette, for de fleste av oss, innebære at mer enn én time, kanskje flere timer hver dag, kunne blitt avsatt til bibellesing, ransakelse og bønn.
En total faste fra mobiltelefon, mat eller noe annet blir altså ikke en rett faste i seg selv uansett hvor hard og tung den er. Å faste er jo ikke et mål i seg selv! Blir fasten derimot en tid som for oss til å se vår synd på en spesiell måte, vil det også medføre at påsken vil bli mer verdifull for oss. De fleste kristne lever ganske ryddige liv ytre sett på tross av at unntak finnes. Det konkrete som legges fram for Herren i syndsbekjennelsen, i den daglige andakten og i gudstjenesten, er kanskje ikke sånt som normalt tynger og plager samvittigheten vår. For de fleste vil det nok dessverre finnes små hverdagslige synder som man kanskje ikke tar så tungt på, men som man allikevel vet er feil. Uansett hva som kan komme til overflaten i en fastetid der man virkelig ransaker seg selv, så blir syndens alvor malt med store, svarte penselstrøk på langfredag.
Ser jeg min synd, uansett hvor stor eller liten jeg selv tenker at den er, får jeg også se konsekvensene av den på korset, der den førte til at Gud selv døde. Synden min kostet Gud livet! Jesus ble forlatt, han ropte i sin fortvilelse til sin Far, men hans himmelske Far svarte ham ikke. Han vendte ansiktet sitt bort fra Sønnen, mørket omsluttet ham og Jesus døde. Der får du og jeg se syndens alvor og konsekvens uansett hvor liten vi selv anser at den er.
Når vi så har fått se alvoret i vår synd, blir også Guds kjærlighet til oss så mye større og tydeligere. Tenk at Gud har gått så langt at han selv døde for at vi siden skal kunne leve oppstandelsens nye liv med ham! Så høyt elsker han oss!
Fest blikket på fastetiden!
Jesus, lær meg alltid å tenke på ditt kors, din død og bitre pines nød.
Hjelp at jeg min sjel kan vende til det kval, de dype sår, der jeg liv og helse får
Svenska psalmboken 447
Artikkelen stod først på trykk i "Kyrka och folk" som vi har et samarbeid med om utveksling av stoff. Se nettutgaven her.
