Hva skjer egentlig når et menneske blir kjent med Jesus? I Bibelen forteller evangelisten Lukas oss om Simon Peter sitt første møte med Jesus, og evangelisten Johannes forteller oss om en av Simon Peter sine siste møter med Jesus før hans himmelferd. Forskjellen på disse to møtene er slående og forteller oss noe viktig om mennesker og Gud.
Simon sitt første møte med Jesus
Lukas skriver dette om Simon sitt første møte med Jesus:
En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn». Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet hold på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann». For han og alle som var med han ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. Luk 5:1-9
Lukas forteller oss om Simon. Han var et helt vanlig menneske i en helt vanlig jobb, som møtte Jesus etter et langt nattskift på sjøen uten fangst. Jesus kom gående langs stranden med en folkemengde etter seg og han satte seg i Simon sin båt for å undervise. Etter undervisningen ba Jesus Simon om å ta gå ut på dypet for å sette garn. Simon gjorde det og fikk så mye fisk at båten holdt på å synke.
Hva var Simon sin instinktive reaksjon i møte med Jesus sin makt? Det var å kaste seg ned for Jesu føtter og si: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann».
Simon visste nok ikke at det var Gud selv som stod foran han i menneskelig skikkelse da han gjorde dette, men det er tydelig at han forstod at det var en stor forskjell på han selv og Jesus. For Simon var avstanden mellom dem så stor at han ønsket at Jesus skulle gå bort fra han.
Hadde Simon rett?
Var Simon sin reaksjon passende? Ja, og nei.
Ja, fordi Simons instinktive reaksjon avslører to viktige sannheter om forholdet mellom mennesker og Gud. For det første: det er en forskjell på mennesker og Gud. Vi er ikke lik Gud. Gud er allmektig, vi er ikke det. Gud er rettferdig, vi er ikke det. Gud er allvitende, vi er ikke det. Gud er syndfri, vi er ikke det.
Guds storhet bør føre mennesker ned på kne i overgivelse og tilbedelse.
For det andre: vår synd separerer oss fra Gud. Simons synd var årsaken til at han bad Jesus om å gå fra han. Syndige mennesker forsøker ofte å skape en avstand til Gud, fordi hans hellighet blir vanskelig å håndtere når vi føler oss skitne.
Vi ser flere eksempler på nettopp det i Bibelen. En av de mest tydelige er når Adam og Eva umiddelbart etter syndefallet dekker seg til og gjemmer seg blant trærne. Vår synd skaper en avstand til Gud og i vår synd forsøker vi ofte å gjemme oss. På disse to måtene var Simons reaksjon berettiget.
Likevel kan ikke Simon ha hatt helt rett, for da ville Jesus fulgt Simon sin oppfordring og gått fra han. Jesus gjorde ikke det. I stedet kalte Jesus på Simon og bad han følge etter han. Simon ønsket avstand, Jesus ønsket nærhet.
Simon sitt siste møte med Jesus
Vi spoler frem i tid og evangelisten Johannes skriver om en av Simon sine siste møter med Jesus. Det er etter Jesu død og oppstandelse. Det er etter at Simon forrådte Jesus. Simon hadde opplevd sitt livs kanskje største nederlag.
Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Joh 21:1-8
Merk dere hvor lik denne situasjonen er sammenlignet med Simon sitt første møte med Jesus. Det skjer i den samme sjøen. Simon har også her vært ute på natten for å fiske uten å få noe fisk. Morgenen etter kommer en ukjent mann langs stranden som ber han om å kaste garn på nytt. Kastet resulterer igjen i så mye fisk at de sliter med å håndtere det.
Hva er forskjellen? Simon sin reaksjon når han skjønner at det er Jesus som står på stranden. For da han skjønte det kastet han seg i sjøen for å komme seg til Jesus. I det første møtet ønsket Simon avstand, nå kaster han seg i sjøen og svømmer omkring 100 meter for å komme seg til Jesus så fort som mulig.
Hva skjedde?
Hva er årsaken til denne forandringen i Simon? Følte Simon seg mindre syndig? Var Jesus blitt mindre hellig? Hva er årsaken til at Simon gikk fra å be Jesus dra bort, til å kaste seg i sjøen for å komme nær?
Årsaken var neppe at Simon følte seg mindre syndig. Det var ikke lang tid siden han hadde forrådt Jesus til tross for alt det Jesus hadde gjort for han.
Årsaken var heller ikke at Jesus var blitt mindre hellig. Simon hadde vandret med Jesus over lengre tid. Han hadde sett Jesus målbinde den tidens største lærere. Han hadde sett Jesus gjøre mirakler ingen hadde sett før. Simon var sannsynligvis blitt ennå mer klar over egen svakhet og Jesus sin storhet. Om han følte seg liten og uverdig i det første møte med Jesus hadde han desto større grunn til å føle på det nå.
Men Simon hadde også fått erfare en annen dimensjon av Jesu storhet. Han hadde fått oppleve Guds kjærlighet. Gjennom lang tid hadde han sett at Jesus søkte seg nær nettopp de menneskene som følte seg mest uverdig og mest tilskitnet av synd. Han hadde sett Jesus løfte opp de som lå nede og hadde hørt han beskrive seg selv som mild og ydmyk (Matt 11:29). Simon hadde møtt en frelser som i hellig kjærlighet ga sitt eget liv for at uverdige syndere skulle forsones med Gud, leve sammen med han og arve evig liv.
La oss lære av Simon. Mennesker er ikke lik Gud, så bøy deg i ydmykhet og tilbedelse for Guds hellighet. Du har syndet, bekjenn din synd og anerkjenn din tilkortkommenhet. Men mest av alt, søk nær Jesus når du føler seg syndig og uverdig. Han ønsker nærhet når du ønsker avstand.
