Hvordan vokser vi som kristne? Hva er de viktigste vilkårene for kristen vekst? Det er et stort tema, og med sånne store spørsmål og temaer følger alltid en viss fallhøyde, både fordi det er et veldig viktig tema som må tas på alvor og fordi det alltid vil være mer å si om et sånt tema. Jeg har likevel lyst til å løfte fram noen momenter i dag som jeg tror er viktige, og som i hvert fall har hjulpet meg.
Viktigheten av vekst
Aller først må vi erkjenne at noen kanskje har et litt anstrengt forhold til dette med vekst. Noen er kanskje vant med en tankegang som sier at man helst ikke skal snakke om vekst i kristenlivet. For det å være kristen er jo å hele tiden begynne på nytt, i nåde og tilgivelse, og det er på mange måter helt rett.
Men vi kommer ikke unna at Bibelen er opptatt av vekst. Noen ganger lurer jeg på om det manglende fokuset på vekst handler like mye om at det utfordrer oss. Når vi ser på våre egne liv så kan det være ubehagelig å forholde seg til at vi faktisk skal vokse som kristne. For det vil jo i så fall bety at jeg kanskje må ta et oppgjør med ting eller prioritere annerledes. Mest sannsynlig må jeg ta et steg ut av komfortsona mi. Og det har jeg strengt tatt ikke lyst til.
I tillegg tror jeg mange av oss lar janteloven hindre oss fra å snakke om vekst. Vi begynner å sammenligne oss, og tenker at bjelken i vårt eget øye gjør at vi ikke kan snakke om å vokse. Men det er nettopp på grunn av den bjelken at vi trenger å vokse. Ikke for å påpeke fliser hos andre, men fordi det faktisk ikke er bra å gå rundt med bjelker i øynene.
Som kristne skal vi vokse, enten vi liker det eller ikke. Det er ikke noen vei utenom. For det er faktisk sånn at det som ikke vokser, det er dødt. Alternativet til vekst er død.
For å understreke viktigheten av å vokse, kan vi ta for oss et banalt tankeeksperiment. Se for deg at noen fikk se det nyfødte barnet ditt, for så å komme tilbake 3 år senere og se at barnet var på akkurat det samme stadiet. Ingenting hadde skjedd. I stedet for å løpe deg i møte og hilse deg velkommen, lå det fortsatt der ubevegelig og like hjelpeløst som et lite spedbarn. Spedbarn er søte de, men hvis det var mitt barn hadde jeg tenkt at her var det noe alvorlig galt.
Hva Bibelen sier om vekst
Hva betyr det når Bibelen sier at vi er blitt født på ny? Skal ikke dette åndelige barnet vokse på samme måte? Vi må selvfølgelig tillate oss og andre å være i spedbarnsstadiet når vi akkurat har kommet til troen. Da trenger vi enkel og lettfordøyelig melk. Men meningen er likevel at vi skal vokse, vi skal ikke forbli åndelige spedbarn.
Forfatteren av Hebreerbrevet virker nesten litt irritert over mangelen på vekst når han skriver i kap 5,12-14: «Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever av melk, er et spedbarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.»
Det samme budskapet har Paulus i 1. Kor 3 fra vers 1-4:
«Likevel, søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til mennesker som har Ånden. Jeg måtte tale til dere som til mennesker styrt av kjøtt og blod, som til spedbarn i Kristus. Melk ga jeg dere, ikke fast føde, for det tålte dere ikke. Ja, dere tåler det ennå ikke, for det er jo fremdeles kjøtt og blod som rår i dere. Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da styrt av kjøttet og går fram på menneskers vis? Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?»
Vi skal ikke være som alle andre mennesker, vi skal vokse. Mer av Ånden og mindre av vårt kjøtt og blod. Vi leser videre i 1. Kor 3 fra vers 5-7:
«Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst.»
Selv om spedbarn ofte er veldig søte så er det altså ikke dette stadiet som er idealet for kristenlivet. Vi har blitt født på ny, og nå skal vi vokse.
Det er Gud som gir veksten, ingen andre, men spørsmålet er: Hvordan skjer dette?
Behovet for næring
Et av bildene Bibelen bruker på oss kristne er at vi er trær, akkurat som i denne teksten. Treet plantes, vannes, og det vokser. Vi er som et tre som skal vokse og bære frukt.
Og alle som har bittelitt peiling på trær vet at det er noen ting som må være på plass for at et tre skal kunne vokse. For det første må treet få næring, det må vannes. Alle planter og trær er avhengige av vann, ikke bare for å vokse, men for i det hele tatt å overleve.
Det samme gjelder for deg som er kristen. Uten vann, ingen vekst.
I de første versene av den første salmen står det:
"Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes." (Sal 1,1-3)
Den som har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt, han er lik et tre plantet ved rennende vann. Herrens lov er i denne sammenheng det samme som Guds ord. Og dette Guds ord er altså det vannet som treet så desperat trenger. Som kristne er vi like avhengig av Guds ord som et tre er avhengig av vann. Det er kanskje ikke noen stor nyhet, det bør være noe du har hørt før, men det er ikke mindre viktig av den grunn. For du kan ikke oppleve vekst i kristenlivet hvis du ikke har god tilgang på vann. Vi lurer oss selv hvis vi tror det.
Det hender at jeg snakker med eller hører om kristne som er fortvila over sitt eget kristenliv og mangelen på vekst. Litt for ofte viser det seg at de knapt leser i Bibelen. De kjenner ikke Guds ord. Likevel er mange av dem overraska over at de ikke kommer noen vei i sitt åndelige liv.
Derfor trenger vi å holde fast på den gamle og utslitte sannheten om at det er Guds ord som er nøkkelen til kristen vekst. Det kan være fristende å løfte fram helt andre ting, som kanskje er nytt og spennende eller revolusjonerende. Men noen klisjeer skal vi faktisk holde fast på, og viktigheten av å lese Bibelen er en av dem.
«Mennesker lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn.» (Matt 4:4)
Guds ord er vann for treet og mat for sjelen. På samme måte som treet trenger jevnlig vanning, så trenger kroppen jevnlig mat og drikke. Ingen ville frivillig funnet på å gå ukesvis uten mat eller drikke. Hvis du spør kona mi er det ille nok hvis det går mer enn et par timer mellom hvert måltid.
Likevel er det så altfor mange av oss som lever på en åndelig sultediett. Vi kan gå dagevis uten å ta til oss åndelig mat. Kanskje det blir en bitteliten kjeksbit like før vi legger oss. Hvorfor lever vi så godt med det? Se for deg at du en uke skulle gjort et eksperiment der mengden fysisk mat tilsvarte mengden åndelig mat. Altså at du spiste like mye fysisk mat som du inntok Guds ord. Hvordan hadde den uka vært? Hvilken form hadde du vært i? Hadde du blitt sterkere i løpet av den uka? Hadde du vokst?
Vi må ikke lure oss selv til å tro at vi kan oppleve vekst uten å få jevnlig påfyll av Guds ord. Ingen sulteforer sine egne barn. Hvorfor lever vi da så godt med å sultefore vårt eget kristenliv?
Behovet for lys
La oss gå tilbake til treet. For treet trenger mer enn bare vann. Det hjelper ikke om treet får vann, hvis det ikke får lys i tillegg. Til og med plantene som lever under vann er avhengig av sollys for å vokse. Lyset vi trenger for å vokse finner vi også i Guds ord.
1. Joh 1:5-7: "Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd."
«All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.» (Jak 1,17)
Planter og trær trenger lyset fra et av himmellysene, mens vi som kristne trenger lyset fra han som er himmellysenes Far. For hans lys viser oss tydelig hvem vi er, det lyser opp i våre mørke kriker og kroker. Der vi kanskje aller helst ville hatt lyset slukket, der kommer Bibelens lys inn og lyser opp. Det kan være ubehagelig, for det avslører oss. I lyset fra Guds ord ser vi at vi virkelig er syndere.
Men lyset fra Bibelen lyser også på noe mer. Nemlig på han som har dødd for våre synder. Lyset skinner også på korset, der vår skyld ble betalt. Heldigvis så lyser det også der.
Treet trenger lyset fra sola, og vi trenger lyset fra Bibelen - både det som viser oss hvem vi er og hva vi mangler, og det som lyser på han som døde for oss. Han som gir oss det vi trenger.
Den som lever utenfor dette lyset vil kanskje oppleve livet mer behagelig. For i mørket er det ikke behov for å ta et oppgjør. Der trenger du ikke å forholde deg til det som ikke er bra i livet ditt. Men den som ønsker å vokse må leve i dette lyset hver dag. Der det blir tydelig hvor små vi er, og hvor stor Jesus er.
Behovet for beskjæring
Både næring og lys er altså nødvendig for at treet skal vokse. Men dersom det i tillegg skal bære frukt kreves det en tredje ting. Og dette er noe som gjør at kristen vekst ofte er noe smertefullt. Det tredje vilkåret er nemlig beskjæring.
«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.» (Joh 15,1-2)
Dersom en kristen skal oppleve vekst innebærer det at det er ting i livet som må skjæres bort: Alt det som ønsker å dra oss vekk fra Gud, det som ikke bærer god frukt. Den viktigste beskjæringen skjer når vi lever i lyset der Guds lys skjærer gjennom oss og dømmer oss. På den måten peker kanskje Den hellige ånd på synder og avguder som preger livet vårt på en eller annen måte, og som vi må ta et oppgjør med. Ting som må kuttes bort, enten det er konkrete synder eller ting som tar Guds plass i livet.
Vi kan beskjæres på andre måter også. Og noe av det mest utfordrende er at det ikke alltid skjer sånn som vi hadde tenkt. Men poenget er at det nettopp er gartneren og ikke treet, som bestemmer hva som skal beskjæres. Det er ikke sikkert treet er enig med gartnerens valg av gren som skal skjæres bort, men det er gartnerens kjennskap til treet og gartnerens kompetanse som avgjør.
Det betyr at kristen vekst også kan innebære motgang og utfordringer, eller tap som vi ikke forstår. Når gartneren bestemmer seg for å skjære bort noen av greinene våre må vi regne med at det gjør vondt. Men det er alltid med det mål for øye at treet skal vokse, bli sunnere og bære mer frukt.
Vekstens retning
Når Jesus sier om seg selv at han er vintreet og vi greinene viser det en side ved kristen vekst som er litt underkommunisert i vår del av verden: At vi er sammen om dette. I vårt ekstremt individualistiske samfunn handler det først og fremst om hvordan jeg som kristen enkeltperson kan vokse, og det er et viktig spørsmål. Bibelen er opptatt av at vi selv står ansvarlige for våre egne liv. Samtidig er Bibelen mer opptatt av hvordan vi som kristent fellesskap kan vokse. Har du lagt merke til hvor ofte det står vi, oss og dere, og hvor sjelden det står jeg, meg og deg i brevene i NT? Kristen vekst skjer nemlig aldri i et vakuum, vi kan ikke vokse som kristne uavhengig av andre mennesker.
I mange religiøse bevegelser handler det om å utforske sitt eget indre og vokse innover i seg selv. Men kristen vekst går alltid utover. Den går utover mot andre i det kristne fellesskapet ved at vi tjener hverandre og løfter hverandre opp, inspirerer hverandre og utfordrer hverandre, og holder hverandre ansvarlige for hvordan vi lever livene våre. På denne måten vokser vi både som enkeltmennesker og som fellesskap, og sammen skal vi vokse oppover mot Gud.
«Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.» (Ef 4:14-16)
Vi må ikke lure oss selv til å tro at vi kan vokse uten å jevnlig ta til oss av Guds ord. Vi må heller ikke lure oss selv til å tro at vi kan vokse uten å være en del av et fellesskap med andre kristne.
Lydighet
Veksten i kristenlivet går også utover mot dem som står utenfor. I det kristne fellesskapet skal vi ikke bare vokse sammen og oppover, men også utover mot de som lever uten Gud. Vi er kalt til å gå ut til alle folkeslag for å elske dem og vise dem Guds kjærlighet. I denne sammenheng kommer vi til et vilkår som vi ikke nødvendigvis finner igjen i bildet av treet: At kristen vekst forutsetter at vi gjør noe med det vi hører.
«Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell» sier Jesus i Matt 7,24.
Med andre ord: Den som hører disse mine ord og gjør det de sier, han vil oppleve vekst.
«Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.» (Jak 1,22)
Enten vi liker det eller ikke henger vekst og lydighet sammen. Den som vet hva Guds ord sier og vet hva Gud vil, men velger å se bort fra det, kan ikke forvente å vokse, snarere tvert imot. Den som våger å ta Guds ord på alvor vil oppleve vekst, og det gjelder alle deler av Bibelen. Det gjelder det som går på etiske valg. Noen ganger må vi si nei til noe dersom vi ønsker å vokse, vi må kanskje ta vanskelige og upopulære valg. På samme måte som en toppidrettsutøver må gi avkall på mange ting for å kunne lykkes, så må vi være forberedt på å gi avkall på ting for å vinne vår seierskrans. Vi kan ikke leve som alle andre mennesker og fortsatt forvente å vokse som kristen.
Men det gjelder også de gangene vi kalles til å gå utenfor komfortsona vår. De gangene vi ser at vi har en mulighet til å hjelpe noen eller gi et vitnesbyrd om Jesus. Der og da kan det være tusen andre ting som frister mer, men hvis vi våger å ta de mulighetene vi får, selv om det innebærer å bli sårbar eller ukomfortabel, så tror jeg vi vil oppleve at Gud blir større og mer virkelig. Gud gir oss noen ganger ferdiglagte gjerninger og åpne dører, og vi vokser på å gå inn gjennom dem. Men det forutsetter lydighet.
Det er viktig å huske på at vår lydighet eller mangel på lydighet ikke forandrer Guds kjærlighet til oss. Din lydighet får ikke Gud til å elske deg høyere. Hans kjærlighet er ubetinga. Men det som kan skje er at din lydighet får deg til å elska Gud høyere.
Samtidig handler kristen vekst om mer enn bare erfaringer og gjerninger.
Relasjon
I versene før lignelsen om huset bygd på fjell kan vi lese:
«Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’» (Matt 7:21-23)
Her ser vi at det er noe som er mye viktigere enn gode gjerninger, selv om det er snakk om store ting som profetier og åndsutdrivelser. Jeg ser for meg at dersom vi hadde fått oppleve at noen drev ut en ond ånd i Jesu navn, så ville fort tenkt at vedkommende var en god kristen – i vekst. Det er store ting det er snakk om her. Likevel blir de avvist hos Jesus, for han kjente dem ikke, og de kjente ikke ham. Relasjonen var ikke der.
Dette leder oss tilbake til det nyfødte barnet som jeg startet med. Vi har allerede slått fast at det trenger mat og næring for å vokse. Men menneskebarn er avhengig av noe mer, noe som ikke treet trenger på samme måte. Det trenger nærhet og omsorg fra mor og far.
Uten denne nærheten og omsorgen i de første årene av livet vil det få alvorlige konsekvenser. Det er faktisk vitenskapelig påvist at spedbarn som ikke får tilstrekkelig omsorg og nærhet i den første tida opplever celledød. De blir altså fysisk skada av mangel på nærhet.
Det er en påminnelse for oss alle om at vi trenger å holde oss nær til han som er vår åndelige far og la hans omsorg få omfavne oss og forandre oss. I motsetning til det lille spedbarnet som etter hvert vokser seg uavhengig av foreldrene trenger vi som kristne denne nærheten hele livet. Vi kommer alltid til å trenge ham, mer og mer etter hvert som vi ser hvor små vi er. For kristen vekst handler aldri om å bli mer uavhengig, nei, snarere tvert imot.
Du er en grein på Jesus, det betyr at du ikke kan vokse utenom ham og at relasjonen til ham er nøkkelen. Relasjonen til Jesus er det som gjør det mulig å vokse, og hvor mye du vokser avhenger av hvor sterk og hvor dyp den relasjonen er. Alle vilkårene for vekst handler om å styrke den relasjonen: Å ta til seg av Bibelens ord, å leve i lyset, å bli beskjært, det kristne fellesskapet, lydighet. Hensikten med alt sammen er å føre oss nærmere Jesus så han blir større.
Oppsummering:
- Vi skal vokse som kristne.
- På samme måte som for treet forutsetter denne veksten av vi får næring gjennom Bibelen. Uten næring blir det ingen vekst.
- Vi trenger lys til å se oss selv og til å se Han som levde for oss og døde for oss. Begge deler må på plass for at vi skal kunne vokse.
- Vi trenger at gartneren beskjærer oss og tar bort det som ikke bærer frukt i livene våre. Det betyr at kristen vekst ofte kan henge sammen med motgang.
- Som kristne handler det ikke om å vokse innover, men utover. Utover mot det kristne fellesskapet, oppover mot Gud, og utover mot de som lever uten Gud. På den måten blir det klart at kristen vekst aldri skjer i et vakuum eller som et soloprosjekt.
- Veksten forutsetter lydighet mot Gud og hans ord.
- Kanskje det viktigste til slutt: Det handler om å kjenne han som gir veksten og leve i hans omsorg og nærhet. Det er der veksten skjer.
