I 12 år har jeg gått på gaten i alt fra varme sommerdager, til bitende kalde vinterdager. Jeg har møtt alle typer mennesker: ateister, satanister, buddhister og såkalte islamister. Jeg har sett mennesker bli frelst, og mennesker bli forbannet over evangeliet.
Gleden ved å dele
Uansett hva jeg opplever på gaten, kjenner jeg alltid gleden ved å dele de gode nyhetene om Jesus. Tenk at Gud har gitt meg et kall til å tjene som evangelist! Tenk at Guds ord via min munn kan redde mennesker fra helvete! Tenk at store Gud kan bruke lille meg!
Jeg kjenner meg igjen i Jesu ord fra Joh. 4:34:
Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg
Har du ikke spist på lenge, kjenner du deg trøtt, sliten og kanskje motløs. Når du får mat igjen, får du styrken tilbake. Jesus forteller oss her at når vi vitner om Gud, vil vi få ny åndelig styrke og glede. Dette opplever jeg stadig: Gleden ved å vitne om Jesus, og takknemligheten over å få tjene Gud.
Kampene
Det kan være tøft å snakke med humanister, hinduister eller islamister, men mine erfaringer er at den største kampen foregår på hjemmebane. Åndskampen. Når vi ønsker å ta evangeliet med ut til ufrelste, setter djevelen alt inn på å stoppe oss. Han forteller meg at det ikke nytter. At jeg bare vil dumme meg ut. At jeg er sliten, og at det er best om jeg blir i godstolen.
Hvis jeg skal overvinne kampen, vet jeg at jeg er helt avhengig av å bruke tid med Jesus. Derfor starter jeg dagen med å be, lese, synge og memorere bibelvers. Etterpå kjenner jeg at det er godt å ha fått spise den åndelige maten. Jeg får styrke og kraft til å motstå djevelens listige angrep.
De kristne
Når jeg går på gaten, treffer jeg ofte kristne. Mange klapper meg på skulderen og sier: «Så bra at DU gjør dette arbeidet.». Det er jo alltid hyggelig å høre. Men når jeg stiller spørsmålet: «Hvordan praktiserer DU misjonsbefalingen?», blir de kristne ofte litt tause og forlegne.
Jeg prøver da å utfordre dem til å være frimodige, gripe mulighetene og dele evangeliet. Jesus sa:
Høsten er stor, men arbeiderne få. Matt 9:37
Jeg kan noen ganger bli helt overveldet over at høsten og mulighetene er så store, men dessverre også over at arbeiderne er så få. Mange kristne tenker mer på jobb, hus og sydenturer enn på å redde mennesker fra evig fortapelse.
Tenk om hele kristen-Norge ble satt i brann for evangeliet og evangelisering! Tenk om vi radikalt brukte pengene våre på misjon! Tenk om vi jobbet mindre for å få mer tid til å nå de ufrelste med evangeliet!
Nesten like åpne som på apostlenes tid
Jeg opplever at mange mennesker er åpne for samtale. Noen går og lurer på de store spørsmålene i livet, som «Hvem har skapt alt sammen?» eller «Hva skjer etter døden?». Andre har kanskje ikke tenkt så mye, men bruker gjerne 10 min. eller 1 time på en samtale. Spesielt opplever jeg stor åpenhet fra ungdommer og innvandrere.
Når jeg får gode samtaler, pleier jeg ofte å spørre personen om jeg får be en bønn. Mange tar gjerne imot forbønn, selv midt på gata. I tillegg spør jeg om personen vil treffes igjen for å fortsette samtalen. Flere takker ja til dette, og det har ført til en god del oppfølgingssamtaler på kaféer over en åpen bibel.
Min konklusjon er at folk er åpne for å høre evangeliet. Nesten like åpne som på apostlenes tid! Den gangen var det også folk som tok imot Ordet, og andre som avviste.
Den smale veien
Å vinne mennesker handler ikke bare om å be en kjapp frelsesbønn med folk, men at de skal bli disipler og aktive i menigheten. Når jeg forkynner evangeliet, tenker jeg derfor at det er viktig å ikke bare forkynne at «Jesus elsker deg» og «Jesus har en fantastisk plan for deg», men å forkynne hele evangeliet.
Det innebærer å forkynne om synd, helvete og omvendelse. Først når folk har erkjent sin håpløse og fortapte tilstand, gir det mening å forkynne om korset, tilgivelse og tro. De som tar imot Jesus vil da også være langt mere motstandsdyktige til å vandre på den smale veien.
Hva med resultatet?
Jeg storgleder meg når jeg ser mennesker bli frelst, men det er ikke hver dag eller hvert år jeg får oppleve dette. Det kan noen ganger kjennes tungt. Men skal jeg gi opp fordi resultatet ikke lever opp til mine forventninger? Nei! Jeg vil aldri gi opp med å vitne om Jesus, for jeg vet at Guds Ord aldri vender tomt tilbake.
For noen leder det til frelse, for andre til dom, men uansett resultatet, vil jeg ikke svikte mitt kall. En dag skal det usynlige bli synlig. Inntil da vil jeg gjøre alt jeg kan for å vitne om Jesus til flest mulig mennesker.
