Det som kan beskrives som kjernen i den bibelske ekteskapstanken er fra innstiftelsesordene i Første Mosebok å bli ”ett,” og å offentlig inngå et forbund der fellesskapet med vår mann eller kone kan blomstre (se 1. Mos 2:24, jfr Matt 19:4-6).
Samtidig har jeg i mange sammenhenger møtt argumenter for at Guds ord ikke er så tydelig når det gjelder disse saker. ”Står det virkelig i Bibelen at sex bare hører hjemme innenfor ekteskapets rammer?” har jeg hørt mennesker spørre om. ”Og hvordan kan vi være sikre på dette med inngåelsen av ekteskapet – det finnes vel ikke noe ekteskapsritual i hverken det gamle eller det nye testamentet?”
Disse spørsmålene fortjener et svar. En første ansats til noe sånt har jeg i og for seg gitt allerede i de to første kapitlene (fra Olof Edsingers bok Gud och sex, Evangelie förlag, 2015). Samtidig er det sant at det ikke er så enkelt som man iblant har ønsket å få det til å virke som, i alle fall fra konservativt kristent hold.
Det finnes ingen bibelsk bestemmelse om hvordan utformingen av en vigsel for et ekteskap skal se ut, og heller ingen bibelvers som lyder ”Du skal ikke ha sex med noen som du ikke er gift med.”
Men fremdeles finnes standarden der. Og vi har flere ulike bibeltekster å støtte den på. Paulus’ ord til de ugifte og enkene forutsetter eksempelvis en kobling mellom sex og å være gift:
det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. 1.Kor 7:9
For ikke å snakke om Hebreerbrevets skarpe formaning:
La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet. Hebr 13:4, jfr. Tess 4:2-8
Jesus selv taler om en pågående seksuell relasjon som noe annet enn ekteskap da han sier:
For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Joh 4:18
Også det bibelske bildet av himmelen som ”Lammets bryllup” (Åp 19:7,9) understreker dette. Beskrivelsen av relasjonen mellom Gud og hans folk som et ekteskap forekommer i både det Gamle og det Nye testamentet (se Hos 2:19-20; Ef 5:32 m. fl.), og ut i fra denne symbolikken kan vi se at Bibelen flere ganger sammenligner himmelen med et fullbyrdet ekteskap – altså en seksuell forening.
Og hele tanken om at Jesus skulle ha førekteskapelig sex med sin tilkommende brud faller jo på sin egen urimelighet (jfr 2. Kor 11:2 b)!
Her kan det legges til noen mindre kjente vers fra Høysangens avslutning. Det er brødrene til en ung jente som konstaterer:
Vi har en liten søster som ennå ikke har fått bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster den dagen hun blir lovet bort? Er hun en mur, vil vi bygge tinder av sølv på den. Er hun en dør, vil vi sperre den med en sederplanke. Høysangen 8:8-9
Som moderne mennesker kan vi naturligvis ha synspunkter på den kulturelle sammenhengen som disse ordene ble uttalt i forbindelse med. Men i store deler av verden er det faktisk enda slik at hvem man gifter seg med ikke bare er ens eget anliggende, men hele familiens.
Høysangens budskap er tydelig: å være en ”mur” må jo være bildespråk for for å leve seksuelt avholdende, mens å være en ”dør” står for det motsatte – å være seksuelt løsaktig. Både her og på andre steder i Bibelen blir altså den seksuelle avholdenheten utenfor ekteskapet fremhevet som noe godt og velsignet.
Utover disse direkte referanser finnes det i hele Guds ord et stort antall advarsler mot å begå ”utukt” eller ”seksuell umoral” (gresk porneia, se 1. Kor 6:18 m fl,) eller ”ekteskapsbrudd” (gresk moicheia, se Matt 5:27-28 m fl). Den vanligste tolkningen av disse ordene er at ”utukt” er et generelt uttrykk for seksuell synd, som i praksis innefatter all seksuell utlevelse både innenfor og utenfor det monogame, heteroseksuelle ekteskapet, mens ”ekteskapsbrudd” sikter til den spesifikke handlingen å være utro mot sin mann eller hustru.
Enda en gang blir vi altså minnet på hensikten med den seksuelle foreningen: å bekrefte og fordype det ekteskapelige forbundet og å sikre slektens gang. Alle andre seksuelle eventyr betraktes av de bibelske forfatterne som sidespor (jfr Ords 5:15–20).
Men hvor er samboerskapet?
Hvor kommer da samboerskap inni bildet? Ja, personlig kan jeg ikke forstå det på noe annet vis enn at samboerskap – altså å leve som gift uten offentlig å ha inngått et forbund med sin partner, er det samme som etter Bibelens mening å leve i utukt.
Uten tvil er det også et brudd mot Hebreerbrevets ord om å holde ekteskapet i ære. Man kan ikke holde noe i ære om man ikke engang praktiserer det!
Faktum er at det finnes en måte å problematisere samboerskap også om man forlater det rene bibelstudiet. På det juridiske planet er det for eksempel betydelig svakere beskyttelse om man er samboere enn om man er gift. Sammenliknet med ekteskapet har man ikke samme ansvar for å forsørge hverandre, man eier ikke boligen sammen, og man får heller ikke automatisk arve hverandre når en av partnerne dør.
I samfunnet er det også tydelig at man betrakter samboerskap som en lavere grad av overlatelse enn ekteskap.
Den Svenske Evangeliske Alliansens tidligere genseralsekretær Stefan Gustavsson skriver dette:
«Hvorfor blir man samboer i stedet for å gifte seg? Det finnes flere grunner. Lengre tilbake, på det røde 70-tallet var det vanlig med kritikk mot selve institusjonen ekteskap; den ble sett på som en del av den borgerlige undertrykkelsen. I dag har institusjonen ekteskap en positiv klang; for gaybevegelsen var det enormt viktig å få tilgang nettopp til ekteskapet, og gjøre lovgivningen kjønnsnøytral.
Kritikk mot ekteskapet bygger i dag ofte på en negativ personlig erfaring mer enn på selve institusjonens mislykkethet. Man har sett dysfunksjonelle ekteskap på for nært hold.
De vanligste argumentene for samboerskap er pragmatiske: det er billigere med én leilighet enn med to, vi vil ha et sommerbryllup og er samboere frem til da, vi vil se hvordan det er å dele hverdagen sammen, vi vil vite om vi passer sammen seksuelt, vi lever allerede sammen seksuelt, da kan vi like gjerne bo sammen. Argumentene er fullt begripelige, men ikke overbevisende sett fra en kristen synsvinkel.
For det første er samboerskap en ekteskapslignende samlivsform, uten å være et ekteskap. De fleste samboerpar som fortsetter å holde sammen, gifter seg etter en tid. Samboere går altså ikke an å likestille med ekteskap; hadde det vært et ekteskap skulle man jo ikke senere kunne gifte seg! Og det er ekteskapet – ikke samboerskapet- som Gud designet for seksuelt samliv.
I blant hevdes det at samfunnet konstituerer ekteskapet, og at de som lever sammen seksuelt dermed skal betraktes som gifte. Men den tanken er uholdbar, av flere grunner. Praktisk skaper det kaos i et land som Sverige om alle seksuelle relasjoner skulle innebære at et ekteskap dermed er inngått. Bibelsk stemmer det ikke heller. Sex før man gifter seg betraktes som utukt, ikke som en vigsel.»
Flere argumenter
Til disse resonnementene vil jeg selv også legge til to andre perspektiv. For det første: forbildeaspektet. Jeg tror helt enkelt at ekteskapet tydeligere enn noen annen samlivsform signaliserer det som vi kristne vil at våre relasjoner skal være preget av: kjærlighet, troskap og overlatelse.
Om vi i en seksuelt forvirret tid vil signalisere dette finnes det derfor ingen annen måte som kan være bedre enn å gifte seg. Selv om vi har som intensjon å leve i kjærlighet, troskap som overlatelse til den vi er samboer med er jo dette ikke det signalet vi sender til personene rundt oss!
For det andre: problematikken med kjærlighet på prøve. De fleste kristne som lever som samboere planlegger å gifte seg en gang i fremtiden, men i påvente av dette vil man dele det seksuelle fellesskapet med sin partner. Her har i alle fall jeg vanskelig med å frigjøre meg fra tanken om at vi går inn i en relasjon som kan beskrives litt som «kjærlighet på prøve.»
Vi tester om vi fungerer bra sammen, seksuelt så vel som relasjonelt. Det bibelske idealet i spørsmål om kjærlighet og relasjoner staves t-j-e-n-e-n-d-e. Og «tjenende» er ingenting som kan skje på prøve. Det forutsetter en dypere overlatelse, nettopp en slik som ekteskapet er et uttrykk for.
Stefan Gustavsson igjen:
«(Samboerskap innebærer) en lavere grad av overlatelse, det er selve ideen bak samboerskap. Man har ikke riktig bestemt seg for hverandre, døren står fremdeles på gløtt. Det seksuelle fellesskapet er i følge kristen tro tegnet på forening, manifestasjonen av den vilkårsløse overlatelsen til hverandre. Dermed separerer samboerskap tegnet på forening (det seksuelle fellesskapet) fra foreningen (ekteskapet.)
Samboerskap innebærer at man plukker ut ekteskapets fordeler, uten å fullt ut gå inn under forpliktelsene. Grunnspørsmålene er: Har dere bestemt dere for hverandre, hvorfor gifter dere da ikke med hverandre? Om dere ikke har bestemt dere for hverandre, hvorfor lever dere da som om dere tilhører hverandre?
Om vi har bestemt oss for ekteskap og bryllupet er fastsatt, da spiller det vel ingen rolle om vi flytter sammen i vår felles leilighet et halvår i forveien? Spørsmålet bygger på en misforståelse. Man har ikke bestemt seg definitivt før man har svart JA. Det er poenget med spørsmålene i en vigsel.
Frem til at begge parter, offentlig og juridisk forpliktende, har sagt sitt ja, er man ikke gift. Begge parter har fremdeles moralsk frihet til å bryte relasjonen. Ordene ved vigselen har en performativ karakter; de skaper noe – et ekteskapsforbund, som ikke fantes før ordene ble uttalt. Det er derfor den som forretter vigselen etter løftene sier: «Herved erklærer jeg dere for rette ektefolk.»
Er det ikke viktig å vite hvordan vi fungerer seksuelt sammen før vi bestemmer oss for om det skal bli oss? Kristen tro vender på perspektivet. Sex er en sterkt sammenbindende kraft som forgyller en relasjon. Forholdet som egentlig mangler forutsetninger for dybde og utvikling, kan for en tid holdes sammen av det seksuelle samlivet. Uten den seksuelle relasjonen kan man tidligere innse det uunngåelige, og dermed såre hverandre i mindre grad.
Om forelskede par i stedet venter med sex er det lettere for dem å vurdere om de som personer passer bra sammen på andre områder, og derfor kan forme et langsiktig fellesskap. Når de siden gifter seg får de det seksuelle fellesskapet og gleden som en gave som forgyller den relasjonen som allerede er sterk.
Det er en gave som de elskende sammen kan få utforske og vokse i.
Denne artikkelen er et kapittel i Olof Edsingers bok Gud och sex (Evangelie förlag, 2015). Hele boken kan bestilles her.
