1 Hva betyr Jerusalem?
På hebraisk heter det Jerushalaim og betyr ”fredens by”. Det er navnet på Israels hovedstad, både på bibelsk tid og i dag. På Abrahams tid het byen Salem, men på Josvas tid ble den kalt Jerusalem. Fram til David gjorde den til hovedstad i sitt rike, ble den også kalt Jebos. Etter at byen var blitt hovedstad, ble den også kalt Davids stad, Guds stad, rettferdighetens stad og den hellige stad.
2 Kan Jerusalem brukes om noe annet enn hovedstaden i Israel?
Siden Israel var ett med Guds rike på jorden i den gamle pakt, ble Jerusalem hovedstaden i Guds rike. Selv om Guds rike i den nye pakt er utvidet til å gjelde alle Kristustroende i verden, er byen blitt et forbilde på hovedstaden i det himmelske og evige Guds rike på den nye jord som Gud en gang skal skape. Slik blir det skildret i Åp 21:
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. 2 Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Åp 21:1-2
3 Hva betyr det at byen er ”gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom”?
Allerede i gammeltestamentlig tid var Jerusalem også en betegnelse på innbyggerne i byen. Slik er det også i det nye Jerusalem. Det er både en by og et fellesskap av alle som er blitt frelst ved troen på Jesus Kristus. Forholdet mellom Jesus og hans menighet blir skildret som forholdet mellom brud og brudgom, hvor han er brudgommen og menigheten er hans brud. ”Brudekjolen” er Jesu rettferdighet, hans fullkomne liv, som vi blir tilregnet når vi tror på han. Den evige enheten mellom Kristus og menigheten blir skildret som et bryllup. Det er jo en fest som vi forbinder med glede. Slik skal det også være på den nye jord:
La oss glede oss og fryde oss og gi ham (Gud) æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Åp 19:7
Vi merker oss at det blir understreket at det nye Jerusalem kommer ”ned fra himmelen, fra Gud” (21:2 og 10). Det minner oss om at de troende blir samlet i himmelen hos Gud etter hvert som de dør. Etter den legemlige oppstandelse og dommen er de nå klar for det endelige målet på den nye jord.
4 Kan du beskrive det nye Jerusalem litt nærmere?
I Åp brukes det mye bilder og symbolske tall. Slik er det også i skildringen av det nye Jerusalem. Men det er i hvert fall hevet over enhver tvil at det er utrolig flott der:
Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelsten, som krystallklar jaspis. Åp 21:11
Byen er formet som en kube, lengden og bredden og høyden er like store – 12000 stadier = ca. 240 mil. Det virker jo enormt! Men det er ikke størrelsen i seg sjøl som er poenget. 12-tallet er menighetens tall og 10-tallet er fullstendighetens tall. 1000 = 10x10x10, den absolutte fullstendighet. Byen med 12000 stadier i alle retninger rommer altså absolutt hele menigheten som har nådd fram til målet.
Det aller helligste i templet – Guds bolig på jorden – var også formet som en kube. Dermed understrekes det at tilstanden på den nye jord skal være en fullkommen tilværelse i Guds umiddelbare nærhet. ”Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.” Åp 21:3. Derfor skal det ikke være noe tempel i det nye Jerusalem. Vi trenger ikke lenger noen indirekte møteplass.
Rundt byen er det en mur med 12 porter med navnene på Israels 12 stammer, og muren hadde 12 grunnsteiner med navnene på de 12 apostlene. Når høyden på muren er 144 alen, altså 12x12, blir det klart understreket at byen, den frelste menighet, består av representanter både fra den gamle og den nye pakt. Muren understreker samtidig den evige tryggheten som rår i det nye Jerusalem.
5 Er det noen forbindelse mellom den første jorda Gud skapte og den nye han skal skape?
Denne jorda skal forgå, sier Bibelen. Men når Jesus kaller nyskapelsen av jorda for ”gjenfødelsen” (Mat 19,28), kan vi si at det er en tilsvarende sammenheng mellom den gamle og den nye jorda som det er mellom vårt jordiske legeme og det himmelske legeme som vi skal få i oppstandelsen.
Ellers trenger ikke den nye jorda og det nye Jerusalem lys av sol og måne, slik vi er avhengig av. ”For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys.” Åp 21,23.
Det skal heller ikke være noe truende hav på den nye jord. Men det skal være rikelig med vann.
Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. Åp 22:1-2
Slik understrekes det at frelsens gave og velsignelse skal være tilgjengelig i rikelig mål.
Det samme blir klart ved at vi møter livets tre igjen i større omfang enn i Edens hage.
På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene. Åp 22,2b
Livets tre opprettholder det evige livet og hindrer for alltid sykdom, lidelse og død.
6 Hva blir det største i det nye Jerusalem?
Det største blir å se Jesus og å få være med å takke ham for alt han har gjort for oss her på jord! ”De skal se hans ansikt…” Åp 22:4. Da gjelder det at vi begynner å takke ham tillitsfullt her i livet. For det er bare de som får adgang til den hellige stad!
7 Kort til slutt: Hva betyr Jerusalem?
Det betyr fredens by og brukes både om hovedstaden i Israel og Guds evige hovedstad på den nye jord. Det nye Jerusalem er samtidig et uttrykk for Guds frelste menighet som er gjort klar som en brud til den evige bryllupsfesten sammen med sin brudgom, Jesus Kristus.
Det himmelske Jerusalem omfatter absolutt alle som har satt sin lit til Jesus som frelser her på jord. Tilværelsen der overgår all vår forestillingsevne. Men den er uten tvil verdt å satse alt på å få del i!
Denne serien ble først brukt av Nytt Liv Media (nå Radio Sørvest). I serien tar bibelskolelærer Johnny Vågen for seg ulike kristne uttrykk, ord og begreper og forklarer disse.