Publisert

Ord i Bibelen: Påske


Warning: Missing argument 3 for foross_get_audio_code(), called in /home/forosdsl/public_html/wp-content/themes/pro-child/single.php on line 213 and defined in /home/forosdsl/public_html/wp-content/themes/pro-child/functions.php on line 158


1 Hva betyr påske?

Går vi bakover til GT finner vi et hebraisk ord, pæsach, som kommer av et verb som betyr å gå forbi, spare, overse. Derfor kan vi si at ordet påske betyr forbigang, det at noen blir spart.

2 Hva er det som går forbi, slik at noen blir spart?

Første gang det var påske for israelittene, var da de var slaver i Egypt. Siden Farao ikke ville la dem få dra til Kana’ans land, sendte Gud flere plager over egypterne for å bøye Faraos hjerte. Hele tiden ble området der israelittene bodde, spart. Men den tidende plagen var verre enn noen av de andre. Da skulle en engel fra Gud dra gjennom hele landet, også der israelittene bodde, med den følge at alle førstefødte sønner skulle dø.

Siden Gud hadde utvalgt Israel, ønsket han å spare dem. Men da måtte de slakte et feilfritt lam og stryke blodet på dørstolpene og på den øverste dørbjelken på utsiden av inngangsdøra. Det skulle være et tegn på at i dette huset var det allerede en som hadde dødd. Derfor sa Gud:

Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. 2Mos 12,13.

Slik gikk dommen forbi alle husene hvor de hadde satt sin lit til blodet av en stedfortreder, den ordningen Gud hadde befalt. Det var påske – forbigang – for Herren, og alle førstefødte i Israel ble spart. De satt trygge inne i husene og spiste påskelammet som hadde gitt sitt liv for dem.

Slik gikk Israel fri dommen. Og slik befridde Gud sitt folk fra trelldommen. For etter dette lot Farao folket fare. Derfor heter det i 2Mos 13,3:

Med sterk hånd førte Herren dere ut derfra.

3 Hvordan feiret israelittene påske videre framover?

Hvert år, 14. nisan, (mars-april), skulle Israel feire denne store begivenheten da de ble spart for dommen og fikk del i friheten. De slaktet påskelammet mellom kl 3 og 6 om ettermiddagen og spiste det sammen med familien om natten. Usyret brød og bitre urter hørte også med.

Det usyrede brødet vitnet om åndelig renhet og at de hadde det travelt, var klare til oppbrudd. De bitre urtene skulle minne dem om trelldommens vonde tid. De usyrede brøds høytid varte ei uke i forlengelse av påsken, og det var viktig at det ikke var noe syret brød i huset denne tiden, som et uttrykk for at de skulle avstå fra synd.

4 Feiret de påske på Jesu tid?

Ja, og det gjør jødene rundt om i verden fortsatt. For Jesus måtte det være spesielt å feire påske sammen med disiplene sine, ikke minst den siste påsken han fikk oppleve. For påskelammet er et forbilde på Messias, den stedfortredende frelseren, som Jesus var en oppfyllelse av. Der Jesus satt og spiste påskelammet sammen med disiplene sine, visste han at snart var det hans tur til å ofre sitt liv, slik at andre skulle slippe å bli rammet av Guds dom. Derfor kunne Paulus uttrykke det slik: ”For vårt påskelam er slaktet, Kristus.” 1Kor 5,7

Evangelisten Johannes er veldig opptatt av å vise at Jesus var oppfyllelsen av påskelammet. Han har med døperens vitnesbyrd:

Se der Guds lam, som bærer verdens synd! Joh 1:29

Og han understreker at de religiøse lederne ikke gikk inn i borgen, ”for at de ikke skulle bli urene, men kunne ete påske”. Joh 18:28. Siden Jesus døde i 3-tiden langfredag, skjedde det altså samtidig med at de begynte å slakte påskelammene på tempelplassen. Da de forsto at Jesus var død, knuste de ikke beina hans, men stakk et spyd i siden hans. Da henviser Johannes til påskelammet i 2Mos 12:

For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham. Joh 19,36.

5 Men Jesus spiste jo påskelammet dagen før?

Ja, det går klart fram av evangeliene. Forklaringen er at fariseerne og saddukeerne, de to store religiøse partiene på Jesu tid, hadde to forskjellige kalendrer.

Dette året falt 14. nisan på en torsdag ifølge fariseerne og på en fredag ifølge saddukeerne, prestepartiet. Dermed kunne Jesus feire påske med disiplene sine på skjærtorsdag, mens han selv døde som det fullkomne påskelammet på langfredag.

6 Hvilken betydning har dette for oss?

Det betyr at påskefeiringen får et nytt innhold. Trelldommen i Egypt er et forbilde på syndens slaveri som gjør at vi egentlig er dømt til den evige død, fortapelsen. Men i Jesus ordnet Gud med en stedfortreder for oss, en feilfri person som aldri har gjort noe galt. Han ble ofret i vårt sted – akkurat som påskelammet.

Det innebærer at Guds dom går oss forbi på den store regnskapsdagen, dersom vi har tatt vår tilflukt til Jesus her i livet. Jesus uttrykker det slik i Joh 5:24:

24 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

Dermed blir påsken for en kristen en feiring av frihet fra syndens slaveri og frihet fra Guds evige dom – pga. Jesu blod.

Påskemåltidet får en ny betydning gjennom nattverden som Jesus innstiftet i forlengelsen av dette måltidet. Her er det usyrede brødet Jesu legeme og vinen Jesu blod. Dermed blir det klart at nattverden er noe mer enn et minnemåltid. Det er et sakrament, hvor den som tar imot brødet og vinen i tro, får del i følgene av Lammets offerdød – syndenes forlatelse. Derfor er nattverden mye mer enn påskemåltidet. Det gir oss samfunn med Kristi legeme og blod.

16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? 1Kor 10:16.

Det garanterer for frelse i all evighet.

7 Kort til slutt: Hva betyr påske?

Det betyr forbigang. I GT var det en feiring av at Guds dom gikk forbi israelittenes hus i Egypt, fordi de hadde strøket blodet av et uskyldig lam på dørkarmen. Etter at det fullkomne påskelammet, Jesus Kristus, ofret sitt liv for alle mennesker på korset, er påsken en feiring av at hver den som tror på ham, kan være trygg på at Guds dom går forbi på den store regnskapsdagen.


Denne serien ble først brukt av Nytt Liv Media (nå Radio Sørvest). I serien tar bibelskolelærer Johnny Vågen for seg ulike kristne uttrykk, ord og begreper og forklarer disse.


 


Støtt foross.no
Ressurstype

  Lydressurs

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Johnny Vågen.
  Johnny Vågen er teolog og har vært lærer ved Fjelltun Bibelskole. Han er gift med Målfrid og har 5 barn og 13 barnebarn. Bor i Stavanger.
   Ressurser av Johnny Vågen
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.

Dagens bibelord i fastetiden 26/03/19 – Luk 11,14–20