Teksten om de fem kloke og de fem ukloke brudejomfruene er på noen punkter vanskelig å tolke. Men lignelsens hovedpoeng er i alle fall krystallklart (se nedenfor i v. 13). I lignelsen skildrer Jesus både noen personer og et hendelsesforløp. Sannsynligvis skal både personene og hendelsesforløpet tolkes. Men hvor mange av enkelttrekkene skal tolkes? Noen tenker minimalistisk og holder seg til bare det som er lignelsens hovedsak ifølge v. 13. Andre går til den motsatte ytterlighet og tolker alle detaljer maksimalt. For min del er jeg havnet på en slags gylden middelvei. Slik begynner Matteus gjengivelsen av Jesu lignelse:
1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
Teksten begynner med et «da». Antagelig viser det til den fasen da husbondens fravær i det foregående endetidsavsnittet avsluttes. Altså betyr «da» det samme som «på Herrens gjenkomstdag». Som helhet handler vår lignelse om «himlenes rike». Det kom nær ved Jesu forkynnelse, og det skal vokse til det fullendes i herlighet. Holder vi ut til enden og bevarer troen, så tar Herren oss med inn i det fullendte herlighetsriket.
I v. 1 sier Jesus at Riket kan sammenlignes med «ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen». Brudgommen er bilde på Jesus selv. Men nøyaktig hvem er de ti jomfruene bilde på? Noen sier: alle mennesker, som av Jesus stilles på valg. Det tror jeg er galt. De må heller være bilde på bare troende mennesker, mennesker som alt har fått borgerskap i Guds rike. Bare troende mennesker venter på Jesu gjenkomst. Dermed handler denne lignelsen om en delestrek som går tvers gjennom flokken av troende her i verden. Delestreken møter vi i v. 2, sitat:
2 Men fem av dem var uforstandige og fem kloke.
Bruken av bryllupsbilder er velkjent fra andre tekster. Men utmyntingen, bildet av jomfruer i en seremoniell rolle som lampebærere for brudgommen, er originalt for denne lignelsen.
På samme måten som jomfruene skiller lag med hensyn til klokskap, går det tvers gjennom de troendes flokk også en delestrek. Det er forskjell på troende som er kloke og troende som er uforstandlige, sier vår lignelse advarende. Til nærmere forklaring må vi nå se nøye på lignelsens hendelsesforløp:
3 De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. 4 Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. 5 Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
Her blir bildet av jomfruenes seremonielle rolle klarere. De skal vente utendørs i nattemørket på brudgommens komme. Oldtidens oljelamper bestod av en liten beholder med olje og en veik som man kunne regulere flammen med. Antagelig må vi tenke oss at alle jomfruene bar lamper som var tent på sparebluss. Så ble ventetiden lang. Pikene sovnet. Og oljelampenes små beholdere brente i mellomtiden tom.
At alle de ti pikene sovnet, er neppe et poeng som skal tolkes. For her dreier det seg om naturlig søvn, ikke åndelig søvn. Derimot er det et poeng at de fem ukloke hadde forsømt å ta reservekanner med olje med seg. Det er det som skiller de kloke fra de ukloke. Forsømmelsen får, som neste fase av hendelsesforløpet viser, katastrofale følger. Sitat:
6 Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! 7 Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner! 9 Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger, og kjøp til dere selv. 10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. 11 Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!
I dette avsnittet blir resten av brudepikerollen i denne lignelsen tydelig. Når varselropet lød, skulle de skru opp veiken i oljelampene så lyset flammet kraftig opp. Så skulle de gå brudgommen i møte. Men i Jesu lignelse går det galt for de fem ukloke brudepikene. De mangler reservekanner med olje. Dermed oppfyller de ikke oppgaven sin.
Dermed er vi kommet til det vanskelige spørsmålet om hvor mange av trekkene i dette hendelsesforløpet Jesus ville at vi skulle tolke. Ytterpunktene er altså de som mener at lignelsens eneste poeng står i v. 13 og de som tolker samtlige trekk om åndelige sannheter.
Brudgommens komme skal helt sikkert tolkes. Det er Jesu gjenkomst. At det drar ut, betyr at det også kan dra ut med Jesu gjenkomst. At brudgommen kommer overraskende, betyr at også Jesu gjenkomst vil skje overraskende. Dessuten skal altså de ti pikenes oppdeling i to flokker illustrere hvordan alle troende vil bli sortert på regnskapsdagen.
Sorteringskriteriet i lignelsen var om pikene hadde reservekanner med olje. Det må være bilde på troende menneskers beredskap (se v. 13). Vi må vente tålmodig på Herren i utholdende tro, uten svik.
Skal så oljen tolkes allegorisk? Noen mener det og tolker den som bilde på Den Hellige Ånd. Jeg sier ikke blankt nei til det. Men jeg har ikke sett gode argumenter for det heller. Men uansett krever jo formaningen om å være beredt foran Jesu komme at vi lever i helliggjørelse. Endelig må vi legge merke til hvordan lignelsen også gir oss ett av bibelbevisene for læren om evig fortapelse (v. 12).
I lignelsens siste vers oppsummerer så Jesus lignelsens hovedsak, slik:
13 Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.
I dette verset er formaningen om å våke ikke brukt med brodd mot fysisk naturlig søvn, men om det motsatte av åndelig søvn, nemlig åndelig årvåken gjenkomstberedskap. Det må prege oss alltid. For, som Jesus sier, ingen av oss kjenner gjenkomstens dag og time.
