I dag feirer vi Kristi kongedag – den siste søndagen i dette kirkeåret
Dagen heter også Domssøndagen, men i størstedelen av kristenheten kalles den Kristi kongedag. For på dommens dag skal Kristus vise seg som konge.
Vi har lært Jesus å kjenne som verdens frelser. Den første gang han kom, kom han ikke for å dømme verden, men for å frelse verden. (Joh 3:17) Men ved denne verdens ende skal han komme igjen som konge og dommer. Da skal han gjennomføre rett og rettferdighet, og sette alle ting i rett stand.
I Jesu navn skal (derfor) hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Fil 2:10-11
Jeg vet ikke hva du tenker om dommens dag. Jesus vil vi skal møte den dagen med forventning. En dag skal Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.
Men når dette begynner å skje, sa Jesus, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri. Luk 21:28
Det er Herrens mål at dommens dag skal bli en frigjøringsdag og ikke en fortvilelsens dag. Det var jo derfor Jesus kom i god tid før dommens dag. Han kom for å få orden i ditt og mitt livsregnskap før dommen! Han kom for å få oss over på sin side!
Dagen i dag er en gylden anledning til å få orden i sitt livsregnskap!
Jeg har kjent uroen i meg når jeg har forberedt meg til gudstjenesten: Jeg vil så gjerne være med inn! Og så vil jeg så gjerne se hver enkelt av dere igjen, innenfor døren. ”Å, må ingen bli tilbake under pilegrimsferden hjem!” sang vi (943).
Jeg kjenner det krevende å preke denne dagen, fordi jeg vet at noen automatisk tenker at de vil falle utenfor på dommens dag. Jeg ber om at Den hellige ånd må dele ut dagens tekst i menigheten, og fordele den rett mellom oss som er her.
- Du som er så sikker på din kristenstand at du har begynt å ta deg friheter: Jeg ber om at Ånden må gi deg det du trenger, at du må hentes inn igjen til ny omvendelse, slik at Jesus blir den viktigste for deg igjen.
- Og jeg ber om at Ånden må dele ut av dagens tekst til deg som har et urolig hjerte, slik at du i dag kan finne trygghet i Guds frelsesvilje. Det er forskjell mellom sikkerhet og trygghet. Den som er sikker begynner å ta seg friheter. Den som er trygg, vet hvor viktig det er å holde fast. Jeg ber om at Den hellige ånd må gi deg barnekårets ånd, så det blir naturlig å rope på din himmelske Far.
- Og jeg ber om at Ånden må dele ut av dagens tekst til deg som utsetter det du vet at du må gjøre en gang, slik at du griper den utstrakte frelserhånden mens det ennå er nådetid. Det er en gyllen anledning for å gjøre det i dag!
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 25. kapittel, fra vers 1:
[Når Herren kommer igjen (24:50)], da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet. Men ved midnatt lød et rop: `Brudgommen kommer! Gå og møt ham!` Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: `Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.` `Nei`, svarte de kloke, `det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!` Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: `Herre, herre, lukk opp for oss!` Men han svarte: `Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.` Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen. Matt 25:1-13
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Fem kloke brudepiker og fem uforstandige. Det handler om noe så enkelt som å ta med olje til lampene. Fem hadde tatt med ekstra olje, og fem hadde ikke gjort det. Det var ikke noe mesterstykke de kloke gjorde. De fem uforstandige kunne også tatt med seg olje, akkurat som de kloke. Men de gjorde det ikke. Det er det tragiske i fortellingen.
Grunnen til at Jesus forteller denne historien, er at han vil ha alle med seg inn til det evige liv. Han advarer oss i tide, så vi kan være beredt. Han gjør det helt umisforståelig for oss at det finnes to muligheter etter dette livet. Enten kommer vi innenfor døren til festen og gleden, eller så blir vi stående utenfor.
Derfor blir det om å gjøre for oss i dag, når vi har denne teksten, å få visshet om hvordan det står til med oss. Hvis det aner oss at vi er i feil flokk, så må vi komme oss over i den rette flokken, mens det ennå er tid.
Jesus gav oss ikke denne fortellingen for at du skulle bli fortvilet og usikker: Tenk om jeg blir stående utenfor. Denne fortellingen er ikke en spådom og den handler ikke om forutbestemmelse og skjebne. Fortellingen er et kall til å få orden på regnskapet i tide.
Det handler om å være Jesus-opptatt eller selvopptatt!
De fem uforstandige var brudepiker de også. De hørte til flokken som var dratt ut for å møte brudgommen. De hadde lamper med seg, akkurat som de forstandige, og de hadde den samme hensikt som de kloke. – Men av en eller annen grunn hadde de ikke brydd seg med å ta med olje, i tilfelle det dro ut før brudgommen kom. Kanskje de ikke brydde seg. Eller kanskje hadde de dårlige rådgivere, som sa: «Det er vel ikke så nøye. Det går sikkert bra. Fred og ingen fare.»
De uforstandige hadde ikke tatt med i beregning at det kunne ta tid. De var skjødesløse. Kanskje var de mer opptatt av seg selv og hvor flott det var å være brudepike og ha så fin kjole. Kanskje var det ikke brudgommen og oppgaven sin de var opptatt av, de var bare opptatt av å ta seg ut. Det er en fristelse for oss som kaller oss kristne også, å bli så opptatt av vår kristendom, at Jesus blir helt borte. Her får enhver tale for seg selv. En prest kan bli så opptatt av prekenene sine og gudstjenesten at Jesus blir helt borte!
Jesus beskriver flere ganger situasjonen med den stengte døren
I Bergprekenen leser vi:
Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! Matt 7:21-23
Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: "Herre, lukk opp for oss!" da skal han svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra." Da vil dere si: "Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre." Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett." Luk 13:25-27
Her ser vi igjen det samme som med brudepikene. Det er noe grunnleggende som mangler, selv om de er med i flokken, selv om de har spist og drukket sammen med Jesus, og hørt hans undervisning, - selv om de har profetert i Jesu navn, drevet ut onde ånder og gjort mange mektige gjerninger i hans navn. - Alt dette er gode ting! Å høre til i en menighet, å lytte til kristen undervisning, å gå til nattverd, og å formidle Jesu ord og gjerninger i menigheten. Alt dette er gode ting. Likevel går det an å bli disket.
Det er godt å se Therese Johaug tilbake i skisporet. Hun har lært oss at det går an å være verdens beste, og likevel bli diskvalifisert. Hvis vi gjør urett, blir vi diskvalifisert, selv om vi har vært med i flokken. Selv om vi har spist og drukket med Jesus ved nattverdbordet, og lyttet til hans forkynnelse i Det nye testamente, - ja, selv om vi har gjort store gjerninger i menigheten, så blir vi likevel diskvalifisert hvis vi slutter fred med uretten. Jesus var lidenskapelig opptatt av rett og rettferdighet for de undertrykte da han vandret på jorden. 700 år før Jesus kom, skrev profeten Jesaja om ham: «Han skal bringe retten ut til folkene.» (Jes 42:1-3)
Når Jesus var så lidenskapelig opptatt av retten, kan ikke hans disipler slutte fred med uretten. Han kan ikke kjennes ved oss, dersom vi er urettferdige mot dem han elsker.
Hva må det til for ikke å bli stående utenfor?
1) Det første som må til er å gjøre opp sin sak med Gud.
Det skjer ved at vi bekjenner våre synder og lar Jesus ta syndene våre opp på korset.
Synd er først og fremst å gjøre urett mot mine medmennesker. Synd er å gi uretten plass i Guds skaperverk. Hvis vi gir uretten plass, da er vi på kollisjonskurs med Gud selv. Gud vil ha oss inn i lyset og rettferdigheten.
Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 1 Joh 1:6-9
Kravet er ikke at du skal være fullkommen. Legg merke til det vi leser i Johannes åpenbaring:
Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Åp 22:14-15
Det står ikke at de som er utenfor er de som en gang har drevet hor, eller som en gang har drept eller en gang har dyrket avguder eller en gang har løyet. Da ville det ikke mange bli frelst. Nei, det er de som elsker dette og driver på med det, som blir stående utenfor. De som kommer inn er de som vasker sine klær, – altså de som tar imot renselse for uretten de har gjort, og bryter med uretten.
2) Det andre som må til for ikke å bli stående utenfor, er at vi må la synden bli hengende på korset. Slik Jesus naglet syndene våre og gjeldsbrevet fast på korset, slik skal også vi erklære at synden er død og korsfestet. Hvis vi fortsetter med uretten og gjør den til vår igjen, da betyr det at vi slutter fred med synden.
Så snart vi faller i en synd, skal den bekjennes og bekjempes, selv om vi må bekjenne den samme synden tusen ganger. Men jeg må aldri alminneliggjøre synden ved å si at ingen er fullkommen, og ingen er syndfri, og jeg kan jo ikke love noe. Å kalle noe for synd, er å erklære: «Dette skal ikke forekomme!» Å bekjenne en synd, betyr også at vi bestemmer oss for å slutte med den synden.
Jeg må altså holde meg nær korset, og holde meg så nær Jesus at han smitter meg med sitt lys, sin varme og sin kjærlighet, og sitt engasjement for å utbre retten i verden.
Den gode revisor
I de siste årene har jeg forandret mitt syn på revisorer.
Av gode grunner har ikke jeg hatt så mye med tall og regnskaper å gjøre. Men jeg har lest noen årsberetninger, og sett revisorens stempel på regnskapet: «Revidert og funnet i orden.», - og så har jeg pustet lettet ut.
Gjennom mitt arbeide som prest har jeg fått inntrykk av at mange ser på Vårherre slik som jeg har sett for meg en revisor. Jeg har sett for meg at en revisor, det er en mann med hatt og stokk og briller, som kommer og snuser i alle kriker og kroker, opp og ned gjennom lange tallkolonner. Og han har ett mål for øye: å finne noe å ta meg for!
Men så fikk jeg møte en revisor i arbeid. I kirkeorganisasjonen på Nøtterøy hadde vi en regnskapsfører som heter Eva. En trivelig dame med underfundige, kloke kommentarer med et ertende, muntert smil! Jeg var stadig innom Eva for å få meg en prat. En dag jeg banket på kontordøra hennes, stanset jeg på dørstokken, for hun hadde allerede besøk, og de satt med masse papirer og regnskapsbøker. «Kom bare inn,» sa Eva. «Jeg har besøk av revisor.» Oj, tenkte jeg, nå er det dommedag for Eva. «Jammen, det er jo lenge til årsoppgjøret!» sa jeg.
Eva leste tankene mine. Og hun så på meg med sitt ertende smil: «Du skjønner det, Harald, at revisor hjelper meg å få orden i regnskapet FØR oppgjørsdagen.» Der fikk jeg den!
Jeg har lært nå! En revisor er ikke det motsatte av en frelser. Vårherre kom til verden i GOD TID, for å hjelpe oss å få orden i regnskapet FØR oppgjørsdagen. Jo før vi slipper Jesus inn i regnskapene våre, desto mer kan han løfte angsten bort. De som skyver fra seg alle tanker om dommens dag, og låser dem ned i en skuff, – de skulle heller invitere revisor inn på forhånd. Vi må bli kjent med Jesus HER OG NÅ, så vi kan glede oss til han skal komme igjen. Det er heldigvis HAN som skal dømme levende og døde, når den tid kommer.
Jesus vet hva det er å være menneske. Han har prøvd det meste av det vi mennesker kan gå igjennom, og mere til. Han ble født av en ugift mor, foreldrene forsto ham ikke da han var tenåring, hans jordiske far forsvant tidlig ut av historien, vennene forlot ham da han hadde mest bruk for dem, og han ble offer for historiens største justismord. Nå er det han som sitter han ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og der kan han legge inn et godt ord for alle oss som har opplevd NOE av alt som han opplevde. Når vi sender opp våre bønner, er det betryggende å ha en kjenning og erfaren saksbehandler ved sjefens høyre hånd!
Forventning
Kjære venner! Det går an å møte Herrens gjenkomst med forventning. Det går an å gjøre seg klar til å møte vår Gud. Jeg håper og ber om at denne søndagen kan vende uroen din til glede og forventning.
Og om du er i tvil om du tilhører de kloke eller de uforstandige, så vit at Jesus har gitt oss denne fortellingen for at vi skal få orden i regnskapet i tide. Nå har vi muligheten. La ikke muligheten gå forbi deg. Jesus vil ha deg med inn til sin glede. Det var derfor han kom!
Du er ikke alene med en så viktig sak som dette. For det første må det bli naturlig mellom kristne å snakke sammen om noe som gjelder hver enkelt av oss. For det andre er det innsatt prester iblant oss, som satt til å lede menigheten på rett vei. Du er velkommen til å be presten din om hjelp til å komme i et rett forhold til Jesus. Dette er en helt naturlig ting å snakke med en prest om!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
