Publisert

Den ene sauen og de nittini (1) Luk 15:1-10


Ca leselengde:
11 min

7. søndag i treenighetstiden
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: 1 Mos 16,1-13
 1 Joh 4,7-10
Prekentekst: Luk 15,1-10
Fortellingstekst: Luk 19,1-10
Poetisk tekst: Salme 34,5-7.9

«Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er!» Slik lyder et gammelt ord. Vi bruker det vel helst for å få hverandre til å unngå dårlig selskap, og holde oss unna mennesker som henter ut det dårligste i oss. Med Jesus var det helt annerledes. Lukas beskriver det som et hederstegn for Jesus at syndere og tollere holdt seg nær til ham.

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 15. kapittel, fra vers 1:

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen: Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet.» På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om. Luk 15:1-10

Slik lyder Herrens ord.

Det er tre grupper vi kan kjenne at vi tilhører, når vi hører dette avsnittet fra Bibelen:

  • Enten kan vi kjenne oss som sauebonden som har et helt personlig forhold til hver av sauene side, og som ikke gir seg før han finner sauen sin, - og som kvinnen som leter etter den tiende sølvmynten, til hun finner den.
  • Eller så kan vi kjenne oss som sauen og som sølvmynten. Vi kan kjenne oss ganske bortkomne, og vi har en inderlig lengsel etter at noen må spørre etter oss, at noen vil lete etter oss og lengte etter oss.
  • Eller vi kan kjenne oss som de som er forarget. Vi vil kanskje ikke innrømme det, men det kan murre inne i oss: Hvorfor gjøres det slik stas på en synder som vender om? En som har vært en pest og en plage, - mens jeg som har vært en kristen hele livet, meg er det liksom ikke noe stas med. Noen kjenner seg igjen i slike følelser, når de hører sterke vitnesbyrd fra mennesker som har fått sitt liv forandret.

Men det Jesus sier blir kanskje mer nærgående hvis vi tenker på mennesker som har gjort livet vanskelig for oss. Vi får vel være ærlige og si at de fleste av oss har noen navn som gjør at vi synker sammen. Vi kjenner at livet blir tyngre å leve når vi tenker på hva de har gjort mot oss. Og det kan lett bli noen overledninger i følelsene mine, når en av dem kommer og kneler ved siden av meg ved nattverdbordet. Når Jesus vil frelse ett menneske, og gi det en ny begynnelse, er det ofte behov for en ny begynnelse inne i mange mennesker rundt dem. Det er ikke bare snakk om harde hjerter som trenger en ny begynnelse, men dypt sårede følelser som trenger salve og pleie for å komme seg, slik at jeg kan tåle å se han og hun som har såret meg inn i øynene.

Logikk eller mennesker?

Det er ikke vanskelig å finne det ulogiske i de sammenligningene som Jesus bruker. Den festen som sauebonden inviterte til, måtte da koste mye mer enn sauen. Kanskje de til og med grillet en sau på festen! Og hun som fant en sølvmynt, - den festen hun inviterte til, må da ha kostet mye mer enn det sølvmynten var verdt!

Nå var det kanskje ikke en alminnelig sølvmynt. Kanskje var det en av de ti myntene i brudesmykket hennes? Kanskje var det omtrent som å miste gifteringen sin. Jeg tror de fleste av oss som har en giftering, har så sterke følelser for den, at den er mye mer verdt enn gullet som er i den. Det er ikke bare å kjøpe en ny. Vi hadde nok også krabbet rundt i alle kroker med lommelykt og feiet hver centimeter av huset for å finne ringen.

Det handler ikke om tall. Det handler ikke om én sau og nittini sauer. Det handler ikke om én sølvmynt og ni sølvmynter. Det handler om noe dyrebart. Det handler om mennesker. Når et barn er blitt borte, er det ikke nok å trøste seg med dem man har igjen! Det er et umistelig menneske som er borte! Det betyr ikke at de andre barna er mindre verdt enn den vi savner. Vi ville lett like iherdig om det var en av dem som var blitt borte.

Tollere og syndere

Og om det nå ikke er et uskyldig lam som er borte, men en toller og synder, så er det ekstra om å gjøre for Jesus å finne ham, og hente ham tilbake der han har hjemme. Tollerne i Jødeland på Jesu tid stod i okkupasjonsmaktens tjeneste, og folket syntes de hadde rett til å vende seg fra dem med forakt. Dessuten var de kjent for å presse penger av folk. Det vekker ikke respekt, akkurat, det heller.

Vi kjenner en av dem: Sakkeus. Han var en av dem som nærmet seg Jesus. Han var så liten av vekst at han klatret opp i et tre for å få øye på Jesus som kom. Jesus fikk øye på ham, ba ham komme ned fra treet, og ville besøke ham. Og Sakkeus tok imot Jesus med glede. Og omvendelsen hans ble helt konkret: «Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.» (Luk 19:1-10)

Har du rotet deg bort?

Hvis du er en av dem som har rotet seg bort, da vil jeg gjerne si deg: «Dagen i dag er din dag! Teksten vi har lest er din tekst! Den er din dør tilbake til hjemmet ditt!» Jeg ønsker at Torød menighet skal være en menighet der syndere og tollere kommer for å holde seg nær til Jesus!

Skam og ensomhet

Den som har rotet seg bort, føler ofte skam. Og når vi føler skam, har vi lett for å tenke og si at alle andre er så vellykket og prektige, særlig de som går til gudstjeneste. Det er sant det, det er heldigvis mange gode mennesker i menigheten. Den godheten kan jeg gjerne fortelle mye om. Men de som holder seg borte fra kirken fordi de som går til gudstjeneste er så prektige, de skulle ha visst det jeg vet om disse gode menneskene. Når vi kommer på tomannshånd, så pipler det frem både det ene og det andre, av syndsbekjennelse og utilstrekkelighet. Men vi har ikke noen kultur for å reise oss opp i gudstjenesten og fortelle om alt det dumme vi har gjort og alt det dumme vi gjør og føler og tenker. Det kunne kanskje ført til at flere kjente seg hjemme i menigheten, men det kunne også blitt en for stor påkjenning å brette sine dypeste følelser ut for andre.

Likevel: Jeg skulle ønske at det var noen i hver enkelt menighet som alle visste hadde gjort noe grunnleggende galt, og som kunne gå rundt som levende bevis på Guds nåde! Jeg skulle ønske at menigheten kunne være som en magnet på mennesker som har sittet i fengsel, og for mennesker som sliter med seg selv.

Synd og oppreisning

I alle tre tekstene vi har lest, brukes ordet synd og synder med den største selvfølgelighet.

Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd? Mi 7:18

Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst. Ef 2:1, 4-5

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Luk 15:1

Det er ikke lett å bruke ordet synd og synder på norsk nå for tiden. Det blir sett på som en fornærmelse og en nedvurdering. Det er vel ikke noen enkel forklaring på at det har blitt slik. Kanskje har det skjedd en utvikling i rettsoppfatningen i landet vårt, som de kunne se konturene av i oppgjøret med Knut Hamsun etter siste verdenskrig. En sakkyndig kjempet med all sin faglige tyngde for å erklære Hamsun for psykisk syk og utilregnelig, mens Hamsun hele tiden krevde å bli dømt som et ansvarlig menneske. Hamsun var uenig i at han hadde sviktet landet, men han ville dømmes etter norsk lov som et ansvarlig menneske. Han følte det som diskriminering om domsstolen ikke dømte ham som et oppegående menneske.

Å kalle synd for synd og en synder for en synder, er egentlig å ta vare på hverandres menneskeverd, ansvarlighet og tilregnelighet. Ordet synd skal være et stolt ord i folkespråket. Når vi bruker dette ordet, så sier vi at det er noe som ikke skal tåles i det norske samfunnet. Når det skjer en flyulykke, hender det at flyselskapets ledelse sier at: «Ulykker kan skje, og ingen kan gardere seg 100 % mot en ulykke.» Når et flyselskap presterer å si noe slikt, vil jeg aldri våge å fly med dem, - uansett hvor sant det er det de sier. Det er himmelvid forskjell på en slik uttalelse, og når ledelsen sier: «Slikt skal ikke forekomme i vårt selskap!» Det er betryggende, for da vet jeg at de ikke bare holder seg til statistikken, men setter alt inn på at ulykker ikke skal skje.

På samme måte skal vi si: «I Norge er det synd å gjøre overgrep mot barn. Slikt skal ikke forekomme! I vårt samfunn setter vi alt inn på at overgrep ikke skal skje. Den som forgriper seg på et barn, krenker ikke bare barnet. Han krenker det norske samfunnet.» Det er noe helt annet enn hvis vi sier: «Beklageligvis vil en stor prosent av barn oppleve overgrep, også i vårt samfunn.» Når det gjelder verdier, er det ikke nok med statistikk. Vi trenger tydelige erklæringer! Og kraft bak ordene!

Jesus kom for å frelse syndere

Når Bibelen bruker ord som synd og nåde, er det for å reise oss opp og sette oss fri til å leve ut det gode liv som Gud har skapt oss til. Det skjer ikke ved å glatte over synden og gjemme den bort i statistikken, men ved å sette ord på synden, og ved å erkjenne og bekjenne synden som synd. Målet med å snakke om synd er ikke at vi skal gå rundt og kjenne oss som store syndere hele tiden, men at vi skal settes fri, at både synden og skammen skal stanses og brytes ned, så vi blir fri til å elske og gjøre godt.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem. Ef 2:8-10

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
11 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Lukas´ evangelium  15: 1-10

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.