Publisert

Den gode hyrde (1) Joh 10:11-16


Ca leselengde:
10 min

3. søndag i påsketiden
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: Esek 34,11-16 eller Apg 2,36-41
 1 Pet 2,20-25
Prekentekst: Joh 10,11-18
Fortellingstekst: 1 Sam 15,34-16,13
Poetisk tekst: Salme 23

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det 10. kapittel, fra vers 11:

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde. Joh 10:11-16

Slik lyder Herrens ord.

Men hvor er nummer hundre? (Norsk Salmebok 500)

Av og til føler vi oss som nummer hundre. Der borte er alle de andre. De er så glade. Men her er jeg, og ingen tenker på meg. Tenk om det var en som ville lete etter meg! Jeg føler meg så stakkars.

Jesus er alltid på leting etter nummer hundre. Det er ikke nok at det er mange i menigheten. Han leter etter deg, og blir så glad for å se deg. Og så tar han deg med bort til de andre. Selv om du kanskje tror at de andre ikke blir noe glad for å se deg, så blir de glade likevel, for de ser hvor glad Jesus er fordi han fant deg. (Luk 19:10)

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Luk 15:4-7

I 40 dager etter påske gikk Jesus omkring med disiplene og snakket med dem om det som nå skulle skje. Jesus skulle ta plass i himmelen, og sitte ved Faderens høyre hånd, og så skulle disiplene passe på menighetene og reise omkring og lage nye menigheter. Disiplene var litt redde for å være alene, akkurat som første gang barn skal være alene hjemme. Da sa Jesus: Når jeg er i himmelen, ser jeg alt som skjer. Alt dere ber om, kan jeg høre.

Da våre barn skulle være alene hjemme for første gang, skrev vi opp telefonnummeret, og vi øvet telefonnummeret med dem. Før vi gikk, sa vi: Ikke slipp inn noen som dere ikke kjenner, og hvis det begynner å brenne, må dere få med alle ut av huset. Og så ringte vi flere ganger hjem for å være sikker på at alt gikk bra. Slik forberedte Jesus disiplene sine også. Og han kunne se disiplene hele tiden. Snart kan foreldre se barna sine hele tiden også, for nå kommer det telefoner med bilde.

Vi kunne ha leid en barnevakt, sånn som vi gjorde da barna var for små til å være alene. Men vi ville gjerne at barna skulle lære å klare seg. Og så er det ikke alle barnevakter som er til å stole på. Hvis det skulle begynne å brenne, så ville kanskje barnevakten bli redd og løpe sin vei, og glemme barna. Men storebror ville få med seg søsteren og lillebroren sin ut.

Jesus er en stor og sterk storebror, som passer på søsteren og lillebroren sin

Vi leste fire ting om Jesus som vår gode hyrde:

  1. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene
  2. En vikar løper sin vei når det blir farlig
  3. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg
  4. Jeg har også andre sauer
1. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene

(Tegning: Fra venstre: to sauer (krussedull med fire streker til ben) - en mann med hyrdestav, vendt fremover mot høyre - et ulvehode med åpen kjeft, vendt mot venstre)

Jesus løper ikke av sted når det blir farlig. Han stiller seg mellom ulven og sauene, og gir seg aldri! Dessuten er han den sterkeste. Ingen er så ondskapsfull at de klarer å dytte vekk Jesus!

Hvem er ulven? Hvem er det som vil ødelegge Jesus og alle oss som hører Jesus til? Jo, det begynner med selvopptatthet. Det begynner inne i oss, når vi bare tenker på oss selv og ikke tenker på andre. Så fortsetter det med egoisme, at jeg synes at jeg er viktigst, og de andre skal gjøre sånn at jeg får det bra. Så fortsetter det med makt, at alle andre skal gjøre som jeg sier. Så blir det til ondskap, at jeg begynner å like å plage andre. Og så blir det til djevelskap, at jeg lukker døra opp for djevelen, så han kan gjøre livet til et helvete på jorden!

Ulven er lur. Han vet at jeg har et øre som han kan få til å høre hva han sier. Og inn i det øret hvisker han ord som lokker meg til selvopptatthet, egoisme, makt og ondskap. (Tegn underveis en rad med ordene selvopptatthet … djevelskap fra sauens øre frem til ulvens munn)

Djevelen tar fra meg håpet og kjærligheten og troen, og sier: Du hører egentlig ikke til hos Jesus, du hører til hos meg! Men Jesus stiller seg mellom oss og djevelen. (Strek opp hyrdestaven igjen, og sett på en tverrbjelke så den blir et kors)

Jesus prøver å kutte linjen mellom mitt øre og ulvens munn, og stanse selvopptattheten før den er blitt til djevelskap. (Strek opp tverrstreker mellom hvert av ordene på linjen.)

Djevelen er farlig! Men hos Jesus er vi trygge!

2. En vikar løper sin vei når det blir farlig

(Tegning: Fra venstre: En mann som løper mot venstre - en hyrdestav som ligger slengt på bakken - to sauer med redde, bølgete ben - et ulvehode med åpen kjeft, vendt mot venstre)

Det er mange som sier de er vennene våre, og som bare er ute etter å tjene pengene våre. Noen forsikringsselskaper sier at hvis vi betaler forsikringspremien til dem, så skal de hjelpe oss hvis huset brenner, eller vi kolliderer med bilen. Men når det skjer, merker vi om forsikringsselskapet er vennene våre, eller bare vikarer. Noen forsikringsselskap hjelper oss, og andre er bare opptatt av å slippe å hjelpe oss. Jeg lurer på hvorfor det vi betaler kalles premie! Når noen har fått en premie, da er de ferdige med saken. Men hvis noen har fått betaling på forskudd for å hjelpe oss, da er de ikke ferdige før de har hjulpet oss.

En barnevakt som stikker av når det blir farlig, er ikke noen god barnevakt. En vikarlærer som tar noen timer for å få penger, han klager bare over at klassen er håpløs, i stedet for å bry seg om elevene.

Jesus stikker ikke av, og grunnen til det er at han ikke bare er vikar. Han eier oss og bryr seg om oss: «Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg!»

3. Jeg kjenner mine og mine kjenner meg

(Tegning: En hyrde med hyrdestav - to sauer som stikker hodet bort til hyrden)

Jesus er ikke sammen med oss for å tjene penger. Han er ikke sammen med oss bare fordi han er nødt. Han er sammen med oss fordi vi er hans brødre og søstre, og han er glad i oss.

Jeg tenker ofte på den bønnen han ba til Gud like før han skulle dra hjem til himlen. Disiplene fikk høre hva han ba om:

Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg. Joh 17:24

Vi kunne ha tenkt oss at han sa: Kjære Far, nå skal det bli deilig å slippe unna alle disse disiplene, så kan du og jeg være alene og ha det fint.

Men han sa ikke det!

4. Jeg har også andre sauer

(Tegning: Fra venstre: To sauer som går mot høyre - hyrden går foran dem - i det fjerne noen sauer)

Vi kan også få lyst til å ha Jesus helt for oss selv. Tenk om jeg kunne ha Jesus helt for meg selv! Noen ønsker at de kunne hatt mamma helt for seg selv, og slippe sånne ekle storebrødre og masete lillesøstre. Men da måtte vi klippe bort litt av hjertet til mamma, - og det blir helt galt. En god mamma kan være 100 % min mamma, og samtidig være 100 % mamma for storebroren min og lillesøsteren min også. Det er fint!

Hvis jeg vil ha Jesus helt for meg selv, må jeg klippe bort litt av hjertet hans. Han kan være 100 % vennen min, og 100 % vennen din, og så kan han være 100 % for 6 milliarder mennesker på en gang!

Jesus er alltid på vei til nye mennesker med evangeliet, og når vi holder oss tett sammen med ham, da er vi også på vei til nye mennesker med evangeliet.

Teie menighet har vært hos doktoren!

For to år siden var Teie menighet til undersøkelse. Vi ba noen på et menighets-legekontor om å undersøke oss. 30 mennesker i menigheten som går til gudstjeneste og som har en tjeneste i menigheten svarte på 100 spørsmål. (Tegning av kirken og en lege med stetoskop som lytter på kirken.)

For to år siden fikk vi vite hvordan det stod til. Det var som vi trodde. Vi vokser ikke i menigheten. Og vi fikk noe å arbeide med: Det stod dårligst til med «Nådegavebaserte tjenesteoppgaver». Det betyr ganske enkelt:

Vi må slutte med å bare spørre: «Kan du hjelpe oss?»

I stedet må vi spørre: «Hva kan du?»

Og så har vi nettopp vært til en ny undersøkelse. Nå stod det mye bedre til med oss. Vi er nesten friske, vi er nesten klare til å vokse. Nå er det to ting vi skal arbeide med, og det handler om de to siste tingene Jesus snakket om i teksten vår i dag:

«Engasjert trosliv» - Vi må være mer sammen med Jesus!

og

«Varme relasjoner» - Vi må bli bedre venner i menigheten!

Så det vil vi arbeide med i to år, og så er vi kanskje friske, og kan begynne å vokse.

Det må alle være med på!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
10 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Johannes´ evangelium  10: 11-16

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.