En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’» Luk 11,14-28
Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har sett et menneske som er besatt av en ond ånd. Den onde har mange strategier. Noen ganger er ondskapen avkledd og skremmende, men ofte opptrer den skjult, forkledt som en slange, som en lysets engel. Jesus ble til og med fristet av sin beste venn.
Men jeg vil ikke bruke mer tid på å beskrive den onde. Jeg vil heller snakke om Guds metoder for å seire over det onde.
Tekstens evangelium er: Om den onde er sterk er Jesus sterkere. Guds finger er i sving. Mange steder nevner Bibelen Herrens arm, at den er sterk. Men her hos Lukas snakker Jesus om Guds finger. En finger er nok for Gud til å bekjempe ondskapen. Det viser hvor mye sterkere Gud er enn fienden.
Da Moses gjorde under i møtet med Farao, sa Faraos mirakelmenn da de ikke kunne hamle opp med landeplagene som Gud sendte: Det er Guds finger! Guds finger ble også brukt om det som skjedde da Moseloven ble skrevet på steintavlene. Guds lov gis ved Guds finger, og den lovløse beseires. For den lovløse vil skape kaos. Og ut av kaos og lovløshet kommer den sterkestes mulighet til overgrep og dominans, mens loven er til for å beskytte de svake. Og her kommer Guds styrke fram. Kjærligheten er sterkere enn hat. Brorskap er sterkere enn fiendskap.
Barmhjertighet og nåde har kraft til å vende det onde til det gode!
Det er over 500 år siden Martin Luther hengte sine teser på kirkedøren til slottskirken i Wittenberg. Hvordan preker så Luther over dagens tekst? Jeg siterer:
Av dagens evangelium skal vi lære og vite at Kristus er herre over djevelen og hans rike, og at den gjerning som Han begynte legemlig, ikke opphører, men alltid forblir i kristenheten. For Han har etterlatt seg redskaper til å beseire den onde: Den hellige dåp, det høyverdige sakrament, Ordet og avløsningen.
Altså: Guds redskaper for å beseire den onde er dåpen, forkynnelsen og skriftemålet og nattverden.
I dåpen kommer Kristi seier og vår seier ved troen på ham tydelig fram. Før dåpen leser vi: Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Jeg tror på Gud Fader, Jesus Kristus, Guds sønn vår Herre og på Den hellige ånd. Vi ble tegnet med korstegnet for at vi skal være beskyttet av Kristus. Korset der Jesus beseiret mørkets makt, der Jesus forsonet mennesket meg Gud, og bokstaven chi, den første bokstaven i Kristus. «Jeg tegner det med det hellige korsets tegn, for at du skal tilhøre vår Herre Jesus Kristus og tro på ham.» Som kristen skal vi lære hver dag å dø fra oss selv, og stå opp med Jesus. Bekjenne våre synder og si farvel til det onde, og tro på tilgivelsen og nådens nyskapende kraft.
Forkynnelsen, Guds Ord. «Salig er den som hører Guds Ord og tar vare på det!» Hva fyller vi våre liv med? Våre sinn og tanker?- får Guds Ord den plass det skal ha? Salme 1 synger om hvordan vi kan fylle oss med Guds Ord:
Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden. Derfor kan ugudelig bli stående i dommen. Sal 1:1-5a
Skriftemålet: Den onde er vår verste anklager: Mange går rundt og bærer på dårlig samvittighet, og plages av skam. Det sies at skriftemålet bidrar til mindre psykiske plager i typisk katolske land. Også vi har det, men vi bruker det for lite. Det koster å fortelle om sine nederlag, men det er veldig befriende å få høre ordene sagt direkte til deg: Etter vår Herre Jesus Kristi ord og befaling, tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse, i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Du kan løfte hode, og gå oppreist videre i Guds kraft, til all god gjerning.
La meg til slutt minne om det siste våpenet av de fire som Luther nevner: Nattverdens sakrament. Det minner oss søndag etter søndag om Jesu død til vår frelse. Hvor godt og meningsfylt er det ikke for en prest å komme med nattverd til en som ligger for døden og som er redd. Som frykter dødens ukjente mørke, og som er redd for Guds dom. Presten får lese Jesu egne ord: Dette er mitt blod, som utøses for dere til syndenes forlatelse. Du tar imot Jesus selv og alt han har vunnet for deg, du kan spise og drikke, smake og vite at du nå har tatt imot, det som han har lovet. Tilgivelse for syndene, og evig liv. For han har jo sagt: Den som spiser min kropp har evig liv ...
Hva kan så skade meg? Om jeg lever eller dør, hører jeg Herren til. Paulus sier det også godt i slutten av Romerne: Intet, verken nød eller angst eller fare eller sverd, verken liv eller død, ingen makt eller myndighet kan skille meg fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.
Med Martin Luthers kan vi synge:
Om verden full av djevler var som ville oss oppsluke,
vi frykter ei, vi med oss har den som Guds sverd kan bruke.
Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned,
han ingen ting formår, fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde.
