De siste tre søndagene [prekenen er opprinnelig fra 1996 og følger den gamle tekstrekka. Red.anm.] har vi fått tre kjente historier som prekentekster.
- For fjorten dager siden var det om Sakkeus. Det var ingen som likte ham, men han ville gjerne se Jesus. Han klatret opp i et tre for å få bedre utsikt. Da Jesus fikk øye på Sakkeus, kom han bort til treet og sa at han ville besøke ham. Fra den dagen ble livet hans forandret.
- Forrige søndag hørte vi om den bortkomne sønn, og faren som stod og ventet på ham, og fikk øye på ham da han var langt borte.
- I dag skal vi høre om en kvinne som ble grepet i ekteskapsbrudd. Noen fariseere og skriftlærde hadde altså tatt henne på fersk gjerning mens hun lå med en mann som ikke var hennes, og de dro henne med seg til Jesus. Den dagen ble livet forandret både for henne og for de som kom med henne.
Det er tre ganske sterke historier.
Og nå er vi her. Du og jeg i Tjøme kirke. Jeg har min livshistorie, og du har din livshistorie. Min historie har et Jesus-kapittel. Det er heldigvis ganske langt. Er du kommet til Jesus-kapittelet i din livshistorie? Hva har Jesus gjort med deg? Jeg vil gjerne få legge det spørsmålet inn i tankene dine nå når vi skal lese evangeliet.
Tekstlesning
Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det åttende kapittel, fra vers 2:
Tidlig neste morgen kom han til templet igjen. Folkemengden samlet seg om ham, han satte seg ned og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram og sa: “Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?” Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: “Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. Da rettet han seg opp og spurte: “Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?” Hun svarte: “Nei, Herre, ingen.” Da sa Jesus: “Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!” Joh 8:2-11
Virkningshistorie
For ikke så lenge siden lærte jeg et nytt ord: virkningshistorie. For eksempel denne teksten fra Johannes 8. Hvilken virkningshistorie har den hatt? Tenk om noen kunne fortelle hva historien om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd har betydd for dem, – for 1900 år siden, for 1000 år siden, i forrige århundre, og noen som lever nå.
Nå skal jeg lese én liten virkningshistorie, som jeg fant i en avis:
“Derfor må jeg gå”
Et hotellværelse på Amerikas vestkyst. En kvinne sitter og venter. Hun har en avtale med en mann hun ikke kjennner, og som hun ikke vil vite noe mer om når deres møte er over. Hun – noen hundre kroner rikere. Han – kan hende med enda en belastning på samvittigheten. Klokken går. Hun setter seg i en godstol og rekker hånden ut etter det eneste lesestoffet i rommet. En bibel. Fra “Gideons”, organisasjonen som arbeider for at hoteller og andre institusjoner skal kunne ha en bibel liggende på hvert rom.
(Det er ingen som sier noe om hva hun leste. Men det skulle ikke ikke forundre meg om det var beretningen om kvinnen som var grepet i hor. I den sier jo Jesus: “Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer.” I alle fall hadde hun skrevet en lapp til han som hun ventet på:)
[Da mannen endelig kom opp på hotellrommet sitt, var kvinnen gått. Hun hadde skrevet en lapp til ham:] “Dessverre må jeg bryte avtalen. Jeg har lest Johannesevangeliets åttende kap. Derfor må jeg gå.”
Noen år seinere var det en predikant som på et større stevne ville anbefale folk å gi penger til bibler på hotellene. Han hadde fått tak i det lille brevet, og leste det. Om han fikk det fra hotellet eller fra mannen som kom for sent, vet jeg ikke. Men da predikanten gikk ned fra talerstolen, kom en kvinne ham i møte. “Jeg var den kvinnen,” sa hun, “nå er jeg hjemme etter første periode som misjonær på Sydhavsøyene.”
(Kaare Lunde. Til ettertanke, Vårt Land 13.1.1990)
Raushet og frelse
Jesus er den suverene frelser. Han er den første som trer frem i denne teksten. Jesus møter mennesker på en helt annen måte enn vi som regel gjør: Vi ser etter hvem de er og hva de har gjort. Jesus møter mennesker som deres frelser. Han ser bedre enn noen annen hvem de er og hva de har gjort. Men han ser lenger. Han ser forbi det som er og det som har vært. Han ser frem til det han vil for det mennesket. Han vil frelse!
Jesus kom med to gaver som alle trenger: raushet og frelse.
Raushet
Jesus slekter på faren sin. Gud er så raus at han lar alle mennesker få nyte skaperverket sitt. Ja, han har selv skapt oss, og gir oss liv hver dag, enten vi ber eller banner.
han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. Matt 5:45
Gud har et romslig hjerte!
Har du et trangt hjerte?
Et hjerte som dømmer mennesker, så de ikke slipper inn hos deg?
Er det plass til få mennesker i din lille verden?
Kanskje har du levd så lenge at du har lært at det er risikabelt å være raus? Kanskje er du blitt så skuffet over mennesker, at du har måttet beskytte deg, og bare slippe noen få inn i din lille, trygge verden. Da har du det ikke godt. Og de som er rundt deg, har det ikke godt, de heller. Tenk om Jesus kunne komme til og løse opp noe for deg. Det ville være godt for deg, og for dem som er rundt deg.
Frelse
Jesus kom ikke bare med raushet, med overflod fra himmelens skattkamre.
Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod. 1 Pet 1:18
Jesus er i stand til å sone, for han er den eneste som ikke har nok med sine egne synder. Tilgivelse er ikke bare at Gud slår ut sine rause hender og sier. "Vi slår en strek over det som har vært!" Det ville vært blodig urettferdig overfor dem som synden er gått ut over. Jeg tenker på familien til den mannen som hadde drevet hor med kvinnen de kom til Jesus med.
Kona hans var kanskje ikke så tiltrekkende lenger etter mange barnefødsler, og følte seg nok dypt krenket over hva han hadde gjort, – og hva hun hadde gjort, som ble med ham på utroskapen.
Barna til mannen så nok i fortvilelse at familien slo sprekker på grunn av det som hadde skjedd.
De mennene som kom med kvinnen, skriftlærde og fariseere, ville bare sette Jesus på prøve. De brydde seg ikke om kvinnen lenger, da Jesus hadde satt dem på plass. En av mennene hører vi ikke om i det hele tatt. Han som var tatt på fersk gjerning sammen med kvinnen. Det gamle testamente hadde like streng dom for ham som for kvinnen han ble tatt sammen med. Mennene lusket bort, en etter en.
Jesus sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." Han sa ikke at de ikke skulle være opptatt av rett og galt, siden de ikke var bedre selv. Jesus la ikke fingrene i mellom overfor kvinnen, da han ble alene med henne. Det var synd det hun hadde gjort. "Gå bort, og synd ikke mer fra nå av," sa han. Men Jesus vil ikke at vi mennesker skal ta Guds plass som dommer. Før Gud kaller hver av oss til oppgjør, har vi sjansen til å hjelpe hverandre til å få gjort opp vår fortid hos Jesus, og få hjelp til et liv hvor vi tar hensyn til hverandre, og ikke ødelegger familien for noen.
Hvis nå mannens familie hadde vært til stede på tempelplassen denne dagen, hva ville de ha sagt? Ville de synes det var lettvint det Jesus gjorde? "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av." Hvis de hadde vært der, så hadde de i det minste fått høre at Jesus satte ord på det hun hadde gjort: "Synd". Det gjør godt når andre setter ord på det vonde vi har opplevd. Men kanskje ville de også en dag stå og se Jesus på lidelsesveien, med korset på slep mot Golgata, der han led straffen i stedet for denne kvinnen – og for dine synder og mine. Så mye måtte det til for at Jesus kunne tale så nådig til kvinnen. Frelsen er gratis for oss, men dyr for Jesus! Frelse er ikke lettvint for Jesus.
Dømmesyke
På denne bakgrunn kan vi snakke om menneskers dømmesyke. Når Jesus sier at vi ikke skal dømme, så er det ikke fordi det ikke er så farlig om mennesker synder. Jesus er aldri raus på andres vegne. Gud er ikke urettferdig så han tåler at noen synder mot oss.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Matt 5:6
Den bønnen vi ba før tekstlesningene fikk fint frem tre viktige ting i teksten. Vi ba slik: "Vis oss hvordan vi kan hjelpe hverandre fram mot den dagen da vi alle skal avlegge regnskap for vårt liv."
- For det første er Gud dommeren: Det er han som bestemmer når tiden er inne.
- For det andre har ikke vi noe med å felle den endelige om over et menneske. Vi har ikke den oversikten som Gud har. Vi fristes stadig til smålighet og dømmesyke i stedet for barmhjertighet og rettferdighet.
- For det tredje: i stedet for å dømme, skal vi hjelpe hverandre frem mot dommens dag, i bevissthet om at vi alle en dag skal avlegge regnskap for vårt liv.
Når vi holder fast på at Gud en dag skal dømme, og vi selv skal stå til ansvar, da blir det om å gjøre å hjelpe hverandre inn under Jesu kors, han som har sonet alle verdens synder.
Når vi drister oss til å dømme et annet menneske, er det en Guds skapning vi dømmer. Det er risikabelt!
Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Rom 14:4
Jesus gir oss et nytt syn på andre mennesker:
Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem. Så kjenner vi ikke lenger noen bare slik mennesker gjør. (Og har vi kjent Kristus slik, gjør vi det ikke lenger.) Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. 2 Kor 5:15-17
Den nye pakt
De som kom for å sette Jesus på prøve, var ganske utspekulerte. Hvis Jesus sa ja til å steine kvinnen, ville han bli anmeldt til romerne, for det var bare de som kunne fullbyrde dødsdommer den gangen. Hvis han sa nei til å steine kvinnen, ville han bli anmeldt til jødenes høye råd for å tale mot Moseloven.
Hva er det Jesus gjør? Viser han at vi ikke skal ta Bibelen bokstavelig? Også i dag kan en høre noen som sier: "Hvis du skal ta Bibelen bokstavelig, da må du mene at prostituerte skal steines." Det er feil. Hvis du skal ta Bibelen bokstavelig, da må du lese hele Bibelen. Alle som har gått på skolen har lært at Bibelen består av Det gamle testamente og Det nye testamente. Testamente betyr pakt. Den nye pakt og Jesu bud kom i stedet for Den gamle pakt og Moseloven.
I Hebreerbrevet, i kapittel 7, 8 og 9 kan vi lese: "Loven førte jo ikke noen til fullendelse. Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud (7:19) … Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte (8:13) … Reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er … bare ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk. (9:10)"
Vi lever i Den nye pakts tid. Vi er ikke forpliktet på lover og regler i Det gamle testamente. Det gamle testamente gjalt inntil Jesus kom og ga oss en ny pakt, et nytt testamente. Jesus gir oss et nytt forhold til Gud og nye bud om hvordan vi skal leve med Gud og med hverandre.
Jesus lærte oss at den endelige dom hører Herren til, og ikke noe menneske. Vi har ingen rett til å besegle et menneskes evige skjebne ved å dømme det til døden.
Din historie
Nå har vi hørt historien om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, om hvordan Jesus forandret livshistorien hennes.
Hvordan er din livshistorie?
Hvordan er Jesuskapitlet i din livshistorie?
Kanskje er du i begynnelsen av det kapitlet?
Eller kanskje er det behov for et nytt Jesuskapittel i livshistorien din?
Da er det godt at du har kirken, presten og andre kristne! Vi skal være tjenere for Jesus, og ha et like romslig hjerte som han.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
