Publisert

Døperens vitnesbyrd Joh 1:29-34


Ca leselengde:
12 min

2. søndag i åpenbaringstiden
Tekstrekke 3
 
Lesetekster: Jes 53,6-9
 Kol 1,15-20
Prekentekst: Joh 1,29-34
Fortellingstekst: Matt 3,13-4,11
Poetisk tekst: Jes 12,1b.2b.3.4b.5.6a

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det 1. kapittel fra vers 29:

Dagen etter ser Johannes Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke. Men jeg er kommet og døper med vann for at han skal bli åpenbart for Israel.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.» Joh 1:29-34

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Hva slags forkynnere ønsker vi?
Johannes døperen

Jeg tror de fleste av oss har ganske tydelige idealer for hvordan en prest skal være, eller hva som skal til for å høre på en som vil fortelle om Gud. Det kan være sunt av og til å tenke igjennom hvorfor vi har de idealene vi har. Vi kan lett bli overlegne, og tenke at våre idealer burde gjelde for hele verden og hele historien. Idealene våre er sikkert gode idealer for vår tid, men det kan komme andre tider. Johannes døperen opplevde at folk kom strømmende for å høre ham, og han ledet mange mennesker til Jesus. Er det resultatene som teller? Eller er det viktigere at Johannes passer med våre idealer? (Matt 3:1-7)

De fleste synes vel at en prest bør være ute blant folket, og leve nær menneskene han skal forkynne for.

Døperen Johannes stilte seg opp ute i ørkenen og forkynte. Og folket strømmet ut for å høre ham.

De fleste synes vel at en prest bør ikke kle seg altfor gammeldags.

Døperen Johannes kledte seg sånn som profeten Elia, som levde 850 år før ham. Han gikk i en lodden kappe og hadde et lærbelte rundt livet. (2 Kong 1:8)

De fleste synes vel at en prest bør være ganske alminnelig.

Døperen Johannes hadde sære matvaner: han spiste gresshopper og villhonning.

De fleste synes vel at en prest bør bruke en alminnelig stemme, og ikke skrike og bruke all slags fakter.

Døperen Johannes ropte ut sitt budskap: «Vend om!»

De fleste synes vel at en prest bør snakke forståelig.

Døperen Johannes sa: «Se Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Er det det de kaller Kanaans språk? Og han fortsatte: «Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.» Hvem kan begripe noe sånt?

De fleste synes vel at en prest bør vite hva han snakker om.

Døperen Johannes sa: «Jeg kjente ham ikke.» To ganger sier han det i teksten vår i dag.

De fleste synes vel at en prest bør møte alle med vennlighet, særlig de som kommer til dåp, og i hvert fall ikke snakke om helvete.

Døperen Johannes sa til fariseerne og saddukeerne som kom for å bli døpt:

«Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den kommende vrede?»

Det er heldigvis ikke slik at døperen Johannes settes opp som forbilde for alle kristne forkynnere! Paulus skriver: «La alle merke at dere er vennlige!» (Fil 4:5) «En menighetsleder skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv.» (Tit 1:8)

Men døperen Johannes er et uregelmessig verb. Han brøt alle regler for god markedsføring! Tilstrømningen av folk den gang er en påminnelse til oss i dag, at vi ikke må ha overdreven tiltro til våre egne idealer og vurderinger. Vi skal gjøre så godt vi kan, og løfte opp de idealer vi synes er aller best i vår tid. Men så må vi holde døren åpen for de generasjonene som kommer etter oss, og vise respekt for dem som er gått foran oss.

Trenger kirken bedre markedsføring?

Skal kirken hente inn ekspertise på markedsføring. Ja, det kan vi godt. Vi skal gjøre vårt beste for å presentere verdens beste budskap, og vi skal bruke all vår fantasi og oppfinnsomhet så mennesker kan få et møte med Jesus. Men jeg ønsker å slå hull i noen myter om markedsføring. (Tallene er fra 2002 og er hentet fra Aftenposten 9.2.2003)

  • Hver eneste dag fylles mange sider i avisene om fotball. Annonser og referater skjerper interessen. Det fører til at det er to millioner tilskuere på fotballkamp hvert år. Tenk om kirken hadde hatt penger til så mange annonser, og fikk like bred omtale etter hver gudstjeneste og begravelse!
  • Hver eneste dag er det kinoannonser i avisene. På fjernsyn spilles reklamesnutter for filmer som skal komme, og nye filmer blir anmeldt med terningkast. Det fører til at  nordmenn kjøper tolv millioner kinobilletter. Tenk om kirken hadde hatt like mange annonser og reklamesnutter og anmeldelser, og terningkast!
  • Kirken får noen oppslag i avisene når det er fine konserter, men ellers liker avisene å skrive om intern krangel og dårlig vedlikehold. Vi har en meget enkel annonse om gudstjenestene i lørdagsavisen, og litt omtale i minnelisten. Og så er det dødsannonser. Og avisene skriver ofte om folketomme kirker. Det høres ikke særlig fristende ut!

To millioner besøk på fotballkamp i året. Tolv millioner kinobesøk. Det blir 14 millioner til sammen. Hvor mange kirkebesøk er det? Kan noen gjette? --- Det er 19 millioner kirkebesøk i året! Og så kan vi spørre: Hvem trenger å lære av hvem? Er det kirken som trenger å lære markedsføring? Eller er det fotballen og kinodriften som bør komme til kirken for å lære? Det er gjennomsnittlig 150 mennesker tilstede på hver gudstjeneste som holdes i Norge, selv om mange sier at prestene preker for tomme kirkebenker. Det blir 7 millioner kirkebesøk. Like mange går i begravelser, til tross for triste annonser! Og mange strømmer til konserter og andre arrangement i kirkene. 19 millioner til sammen.

Hva er hemmeligheten bak tilstrømmingen til kirkene?

Hvorfor kommer det så mange flere til kirken enn på kino og fotballkamper? Det er ikke akkurat stilen til Døperen Johannes som gjør utslaget. Vi som forkynner Guds ord i dag ligner ikke mye på Johannes. De fleste av oss er vel ganske alminnelige, vennlige, folkelige og imøtekommende.

De aller, aller fleste som kommer til gudstjeneste, kommer ikke fordi presten er som døperen Johannes eller fordi presten ikke er sånn. De fleste kommer heller ikke fordi de har sett en flott annonse eller omtale i avisen. De fleste begynte å komme fordi det var en som inviterte dem med. Tenk etter selv. Hvordan begynte du å gå i kirken? Jeg tror de fleste vil tenke med takknemlighet på en som tok oss med. Enten det var far og mor, en kollega eller venn eller nabo.

Og la oss tenke litt videre. Nå er det vår tur til å invitere noen med. 64 % av Norges befolkning sier at de godt kunne tenke seg å gå i kirken, hvis en nabo hadde invitert dem til å være med. Vi har et kolossalt forbedringspotensiale. Og nøkkelen ligger hos deg og meg, og i våre vitnesbyrd, i din og min fortelling.

Vitnesbyrdet
Den store fortellingen

Det er mange måter å nærme seg en prekentekst på. Nå for tiden er det mange som snakker om «den store fortellingen», og om våre små fortellinger, og om hvordan vi - hver enkelt - kan knytte min og din «lille fortelling» inn i den store fortellingen. Den teksten vi har fått i dag passer godt til å snakke om den store og den lille fortellingen.

Den store fortellingen består av 7 ord: «Guds lam, som bærer bort verdens synd!»

Verdens synd, synd i alle verdens land -  omfattende er Jesu frelsergjerning. På gresk står det kosmos. Det er mer enn alle verdens land. Om det nå skulle være liv på andre kloder, kan Jesus være frelser og Herre for alt liv og alle skapninger, og alle som kan trekkes til ansvar for sine liv.

Den lille fortellingen

Det er underlig å lese døperen Johannes' vitnesbyrd. Han forkynte sterke ord, og han var en sterk forkynner. Men når han skulle formidle sitt personlige vitnesbyrd, sin lille trosfortelling, da ble han underlig spak: «Jeg kjente ham ikke,» sier han to ganger, enda de var slektninger. «Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd.» Og så forteller han enkelt: «Jeg har sett det!»

Hva så med våre små fortellinger, våre livsfortellinger og trosfortellinger? Hva er det vi har sett? Hva er det vi kan fortelle om? Når selv døperen Johannes kunne bli litt spak, da må også vi kunne bli det. Men vi kan holde fast på det vi virkelig har opplevd med Jesus. Kanskje blir det ikke de store ord, men de er våre! Kanskje kan du si: «Det er godt for meg å ha Jesus med i hverdagen.» Eller kanskje kan du si: «Jeg skjønte at jeg trengte en ny kurs i livet, og det har jeg fått.»

Å spre evangeliet

Den store fortellingen har plass til den spake fortellingen til døperen Johannes, og det er plass til din og min fortelling i Guds store fortelling. Du og jeg kan gjøre våre fortellinger så små, at våre nærmeste kan ta imot både vår fortelling og den store fortellingen. Slik er Guds misjonsplan: Evangeliet skal gå fra munn til munn. Peter skriver til menigheten at Gud har utvalgt dem og gjort dem til sitt folk, «for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.» (1 Pet 2:9)

Forkynne, står det. Dette er et spennende vers og et spennende ord. Det er eneste gang dette ordet for forkynnelse brukes i Det nye testamente. Eksangelisere står det. Evangelisere betyr å formidle et gledelig budskap. Eksangelisere er å spre budskapet vidt ut over. Og det er vi alle kalt til. Og det skal vi gjøre ved å fortelle hva Gud har gjort i våre liv: Guds storverk, han som kalte oss fra mørke til sitt underfulle lys. Din og min overgang fra mørket til Guds underfulle lys, er kanskje «et lite skritt for menneskeheten» - men det er «et stort skritt» for deg og meg. Derfor kan vi snakke om Guds storverk i ditt og mitt liv.

Hva skal jeg si? Hvordan skal jeg forme mitt vitnesbyrd?

Noen er så fylt av evangeliet at de sier som apostlene: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Apg 4:20) Andre kan lure på om de kan ha noe særlig å fortelle. Kan jeg få gi to råd?

  • Kanskje skal du spørre en som kjenner deg, din nærmeste kristne venn: Kan du se at Gud har gjort noen storverk i mitt liv? Ofte er det lettere for andre enn for oss selv å se spor etter Jesus hos oss.
  • Noen av oss er blitt utfordret til med å skrive ned vår troshistorie på fem linjer. Og så ble det sagt: Hvis du får gjort det, og formulert troshistorien din i noen få, enkle setninger, da vil det kanskje ikke gå mer enn noen dager før du får bruk for den. Og noen her har opplevd akkurat det!

Peter, som skrev om å eksangelisere - om å spre evangeliet vidt ut over - han skrev også:

Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 1 Pet 3:15

Kjære menighet! Nå er det vår tur. La oss forberede oss enkelt og godt! - Og se om ikke Gud kan bruke vår lille fortelling til noe godt for våre nærmeste medmennesker.

Hvor stor kontaktflate har Teie menighet?

Ja, hvor mange treffer du i løpet av en uke? Hvis du bestemte deg for å smile vennlig til alle du møter i uken som kommer, - hjemme, i nabolaget, på jobben, på bussen og i butikken? Kan vi regne et gjennomsnitt på 50 mennesker i uka? Det betyr at vi som går til gudstjeneste i Teie kirke kan få smilt vennlig til hele Teies befolkning hver uke! Hvis det da er én person hver uke som smiler tilbake, da har vi nådd frem med et smil til hele Teies befolkning i løpet av et år. Smil er et godt utgangspunkt! «La alle merke at dere er vennlige!» (Fil 4:5)

Etter hvert er det kanskje én person hver uke som sier: «Du er så blid bestandig!» Og da kan du for eksempel svare: «Ja, egentlig er det ikke så naturlig for meg. Men jeg har gått på smilekurs i Teie kirke, og nå går alt så meget bedre!»

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
12 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Johannes´ evangelium  1: 34 - 29

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.