Publisert

Du er Messias, den levende Guds sønn (1) Matt 16:13-20


Ca leselengde:
10 min

Aposteldagen/6. søndag i treenighetstiden
Tekstrekke 2
 
Lesetekster: Jer 1,4-10
 Apg 20,24-32
Prekentekst: Matt 16,13-20
Fortellingstekst: Luk 5,1-11
Poetisk tekst: Salme 40,9-12

Det vi skal lese i dag foregikk i vakre omgivelser. Vi er på det nordligste punkt på Jesu vandringer med disiplene sine. Cæsarea Filippi er en vakker park, anlagt til ære for Cæsar, keiseren i Rom, av en embetsmann som het Filip. Stedet ligger vakkert til under det veldige Hermonfjellet som binder sammen Israel, Jordan, Syria og Libanon. Her springer det ut en kilde som blir til en av elvene som renner ut i Jordanelven. Banjas heter dette stedet i dag, det har fått navn etter den romerske skogguden Pan. Det er en park med mektige trær som speiler seg i dammer med stille vannspeil.

På dette vakre stedet skjer det noe viktig. Her grunnlegger Jesus kirken, - så langt fra tempelet i Jerusalem det gikk an å komme i Jødeland.

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel, fra vers 13:

Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Og han forbød disiplene strengt å si til noen at han var Messias. Matt 16:13-20

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Først en liten oppklaring

Det virker kanskje rart for oss som leser dette i dag at disiplene ikke skulle fortelle noen at Jesus var Messias. Antagelig var det fordi jødene ventet på en politisk frelser, som skulle kaste okkupantene ut av landet. Men senere, da Jesus var stått opp fra de døde, sendte han dem ut med budskapet til alle verdenshjørner.

1. Hvem sier du at Jesus er?
Fra gallup til bekjennelse

Starten av teksten er som en gallup:

«Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» Matt 16:13-14

Og så blir Jesus personlig: «Og dere,» sier han, «hvem sier dere at jeg er?»

Hvis vi tar en gallup i Norge i dag - hvem mener folk at Jesus er?

Jan Byfuglien har skrevet en spennende sang om menneskers syn på Jesus (Rop det ut, nr 59):

Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben
- (med) stemningsfull glede og budskap om fred
- som lærer og mester, en fengende leder, et stort ideal
- som den Gud har sendt oss til hjelp for hver sykdom og lidelse svær
- (som svarer) i rett tid på bønner vi ber

Men har du sett Jesus som lider på korset …?

Også for oss er det viktig å komme over fra gallupen til det personlige spørsmålet: «Hvem sier dere at Jesus er? Hvem sier vi at han er, hvem sier du at han er, her i Torød kirke denne søndags formiddag?»

a. Hvem tenker du at Jesus er?

Prøv å finne en beskrivelse, et stikkord, for slik du opplever Jesus. Jeg skal nevne noen eksempler. Det er ikke sikkert at jeg nevner det som er nærmest for deg, men det setter kanskje i gang noen tanker.

Tenker du på Jesus som…

- den som alle lengter etter?

- barnet i krybben?

- lærer i det gode, en som lærer oss Guds vei?

- frelser - en som er død for mine synder, og som kan sette samvittigheten din fri?

- herre - han som stod opp med seier over døden og det onde?

- venn - en som vil deg vel?

- bror - en som forstår deg, en som led under Pontius Pilatus og vet hvor vanskelig livet kan være?

- hjelper? Et av Jesu navn var Immanuel, som betyr Gud med oss, Immanuel.

- himmelkongen - han som sitter ved Guds høyre hånd, som ser deg og hører dine bønner?

- Menneskesønnen - han som skal komme og sette alt i stand?

- dommeren - en som du kommer til kort for, en som avslører deg i din egoisme?

- eller «han som troner over Israels lovsanger»? (Salme 22,4) Noen ser Jesus tydeligst når de kan lovsynge ham sammen med andre.

Nå tar vi noen sekunder hvor hver enkelt kan bestemme hvilket stikkord som passer, - enten det er den som alle lengter etter, barnet, læreren, frelseren, din herre, din venn, bror, hjelper, eller himmelkongen, Menneskesønnen, dommeren, han som trer frem i lovsangene, eller andre ord som beskriver Jesus for deg.

b. Hvem sier du at Jesus er?

Legg merke til at Jesus ikke spør hvem de mener at Jesus er, men hvem de sier at Jesus er.

Det betyr noe at vi sier hvem Jesus er for oss, fordi vi er mange som er samlet rundt Jesus.

La meg ta en sammenligning. For noen år siden gikk det en epidemi av 50-års-dager i min omgangskrets, og nå ser det ut som det kommer en ny epidemi av 60-års-dager.

Når jeg er i et selskap for en venn, så synes jeg at jeg har en aksje i ham. Men når jeg hører på taler og sanger som andre har skrevet, oppdager jeg nye sider ved ham, sider jeg aldri har vært klar over. Særlig er det morsomt å høre barnas taler til sin far eller mor. Derfor går jeg beriket fra et jubileum, og synes at jeg har lært vennen min mye bedre å kjenne.

Slik er det også i menigheten. Når vi forteller hverandre hva Jesus er for oss, blir vi beriket av hverandre. Hvis vi bare dyrker vårt eget bilde av Jesus, blir vårt forhold til ham temmelig smalsporet. Men hvis vi deler våre inntrykk med hverandre, blir Jesus større for oss.

De svarene som kom frem i gallupen i dagens tekst var gale. Jødene ventet en ny profet, fordi Gud lovte Moses at det skulle komme en ny profet, og ham skulle folket høre på. (5 Mos 18:15) Og så spekulerte de på om det var en av de kjente profetene som skulle stå opp igjen, Elia eller Jeremia, eller kanskje døperen Johannes. Men Jesus var ikke noen av dem. Han var den levende Guds Sønn.

Men de forslagene til svar på hvem Jesus er for oss i Torød kirke i dag, de er sanne alle sammen. Det er ikke slik at bare ett av dem er sant.

Siden vi er blant venner her i kirkerommet: Kan du bøye deg over til sidemannen og si hvilket stikkord du kom frem til for ditt forhold til Jesus. Hvem sier du at Jesus er? Si det til sidemannen, - vil du det?

Når vi nå har øvet oss på å si det til hverandre i trygge omgivelser, så kanskje vi våger å fortelle noen andre hva vi kom frem til også?

Vær alltid beredt!

Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. (1 Pet 3:15)

I vinter har noen av oss øvet oss i å skrive vår troshistorie. Og det er blitt bekreftet at når en først har skrevet ned sin troshistorie, så varer det ikke lenge før en får bruk for den. Når vi har skrevet vår troshistorie, er vi klare til å gi et vitnesbyrd til andre, når anledningen byr seg.

2. Bekjennelse eller institusjon?

Det andre jeg ville understreke i dag handler om tempelet og menigheten. Ligger det en dypere mening bak at Jesus grunnlegger kirken så langt fra tempelet i Jerusalem som det går an å komme i Jødeland?

Peter skrev til menighetene:

Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus. 1 Pet 2:5

Kanskje er brevet inspirert av at tempelet i Jerusalem ble knust i år 70. Da rev romerne ned tempelet, så det ikke ble tilbake sten på sten. Den eneste resten av tempelet på Jesu tid, er det som kalles klagemuren.

Tempelet var et tegn på Guds nærvær i folket. Det var en del av det daglige liv, av hverdagen og av kulturen. Det kan være en fristelse for oss å gjøre Torød kirke til et tempel. Da blir den noe som er mindre enn det Jesus grunnla. Jesus ville noe mer enn å gi oss et religiøst tillegg i hverdagen. Hvis Torød kirke bare blir et godt sted for gudstjenester, dåp og konfirmasjon, vielser og begravelser, - da blir misjonen borte. Hensikten med Jesu kirke er at nye mennesker skal bli frelst, at stadig nye mennesker skal bli frelst!

Vi kan trenge å få rusket opp i tankegangene våre av og til. Jeg opplevde det nå i mai. Jeg besøkte en menighet hvor presten sa: «Det trengs mange slags menigheter fordi det er mange slags mennesker. En menighet har sin oppblomstringstid, sitt høydepunkt, og en tid hvor den skrumper inn og dør. Vi skal takke for det positive som er skjedd i menigheten, og ikke bruke krefter på å hale ut dødsprosessen.» (Rick Warren i Saddleback menighet)

Dette er en tankegang som kolliderer med norsk kirketenkning. Vår menighet har 1000 års historie bak seg, og vi tror og mener at menigheten skal være for alle, og at alle skal være fornøyd med menigheten. - Jeg mener ikke at vi skal tenke slik som denne presten, men vi har godt av å få rusket opp tilvante tankebaner, og vi har godt av å advares mot å bli et tempel for Guds-nærvær, i stedet for en levende menighet med et levende vitnesbyrd.

Det som er hovedsaken er at mennesker blir frelst. «Vend om for himmelriket er kommet nær!" Det var begynnelsen av Jesu budskap. (Matt 4:17) Det gjelder å komme inn i Guds rike. Det gjelder for oss som er samlet i Torød kirke her og nå. Det er ikke nok å ha Torød kirke som sitt tempel for Guds-nærvær. Vi må komme inn i Guds rike. Du som vet at du er kommet inn i dette riket, takk din Gud for den gaven han har gitt deg, og prøv å få flere med deg inn. Og du som vet med deg selv at du ikke er med i Guds rike, unn deg ingen ro før du har kommet inn dit hvor Jesus vil ha deg!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
10 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Emner

  Jesu person

  Menighet

Skrifthenvisning

  Matteus evangelium  16: 13-20

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.