I dag er det Bots- og bededag. Det er en så spesiell dag, at jeg vil ta en tredjedel av prekenen nå ved innledningen av gudstjenesten.
På Bots- og bededag kommer vi frem for Gud som folk. Vi åpner øynene for at vi som folk har våre ting å gjøre opp med Gud, at vi som folk kan ha innrettet oss på kollisjonskurs med Gud, med våre lover og med vår praksis. Hvis lovene er urettferdige og praktiseres urettferdig, da har vi grunn til å gå inn i et oppgjør. Det oppgjøret er ikke troverdig hvis vi ikke samtidig forplikter oss til å forandre urettferdige lover og urettferdig praksis.
Bots- og bededag. Bot betyr både ”bot og bedring”, å bøte det som er ødelagt i fortiden og bedre forholdene i fremtiden, å reparere og erstatte det som er ødelagt i fortiden, - så langt det er mulig, og å forbedre både ordninger, holdninger og handlinger i fremtiden.
Når vi kaller det bots- og bededag, er det fordi vi ikke bare har krenket mennesker med lover og praksis, vi har også krenket Gud og hans gode vilje med hver enkelt borger i samfunnet. Vi har grunn til å beklage det som er skjedd for Gud, og be om hans tilgivelse.
Når det gjelder urettferdighet i et samfunn, er det vel klart for alle at hvis oppgjøret skal være troverdig, er det tre ting som må til:
- innrømmelse av uretten som er begått, beklagelse og bønn om tilgivelse
- erstatning av det som er ødelagt, så langt det lar seg erstatte
- og nye ordninger som skal sikre at uretten ikke fortsetter.
Altså: beklagelse, bot og bedring. Hvis ikke oppgjøret omfatter både beklagelse, bot og bedring, så tåler ikke oppgjøret dagens lys.
La oss holde fast på dette når vi skal lese dagens tekster. De gjelder ikke bare folket, de gjelder hver enkelt av oss. I dag får vi hjelp til å gå inn i troverdige oppgjør med Gud. Akkurat som et oppgjør med urettferdigheten i et samfunn må bestå av både beklagelse, bot og bedring, så må mitt private oppgjør med Gud bestå av både beklagelse, bot og bedring, hvis det skal tåle dagens lys.
Da Jesus kom for å frelse oss, skjedde det offentlig. Han talte offentlig om folkets synder og om enkeltmenneskers synder, han tok straffen for verdens synder i full offentlighet på korset.
En dag skal han komme igjen til det endelige oppgjøret i full offentlighet, så alle kan se ham, de døde skal oppstå så de kan se ham, de som har fornektet ham, skal se ham, de som tror og de som forbanner, og alle som ikke har hørt om ham. Dommens dag skal skje i full offentlighet, og alle skal skjønne at dommen er rettferdig. Det er ikke til å begripe, men det går an å tro det.
- Det er vel ofte slik at vår syndsbekjennelse skjer helt privat, under dyna, når ingen ser oss. Der hvisker vi frem vår syndsbekjennelse, - og godt er jo det.
- Men er mitt oppgjør med Gud slik at mine medmennesker kunne høre på min bønn og respektere oppgjøret? – Da må jeg ta et oppgjør med dem som syndene mine er gått ut over. Ellers er det ikke troverdig.
- Hvis jeg skulle be Gud om tilgivelse med en journalist til stede, da måtte jeg sørge for at oppgjøret med dem som syndene mine var gått ut over, kunne tåle dagens lys, - at min bønn kunne tåle å bli offentlig.
- Men kan min syndsbekjennelse tåle internasjonal belysning? Kan en kaffeplantasje-arbeider i Sør-Amerika høre min syndsbekjennelse, og ha respekt for den? Hva måtte til for det?
For min del, er det helt klart at hvis min syndsbekjennelse skulle tåle internasjonal belysning, måtte jeg holde meg tett opp til Jesus, ellers ville jeg miste motet aldeles. Jeg synes jeg hører alle som står rundt meg og roper: Det er urettferdig å tilgi ham, når det er oss syndene hans er gått ut over.
Jesus tåler dagens lys, - privat, mellommenneskelig, offentlig og internasjonalt. Prekenteksten i dag handler om at Herren mener det samme om urett som alle de som blir urettferdig behandlet. Det er det som gjør denne dagen så viktig! Jesus vil gjøre oppgjøret vårt troverdig, så det tåler dagens lys, både mellommenneskelig, offentlig og internasjonalt. Så store er perspektivene på Bots- og bededag!
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapittel, fra vers 23:
Da var det en som spurte: "Herre, er det få som blir frelst?" Han sa til dem:,Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: "Herre, lukk opp for oss!" da skal han svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra." Da vil dere si: "Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre." Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett." Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Noen av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste. Luk 13:23-30
Hellige Far, vi kommer fra nord, la oss få sitte til bords i Guds rike. Amen.
Ta ikke feil!
”Ta ikke feil!” leste vi fra Galaterbrevet. ”Gud lar seg ikke spotte.” Jeg sa noe i starten av gudstjenesten om at min syndsbekjennelse burde tåle dagens lys. Hvis hele kristendommen min bare foregår under dyna mi, og ikke tåler dagens lys, - da er det lett å ta feil. Hvis jeg tror at det bare er å synde i vei, bare jeg husker å be om tilgivelse, da tar jeg feil. Alle som får høre meg be om tilgivelse på den måten, vil kalle det å spotte Gud, og det er Gud helt enig i.
Det er rart hvor nødvendig det er å si helt enkle ting både i dag og da Det nye testamente ble skrevet: ”Gud kalte oss ikke til urenhet!” Nei, det skjønner da alle! Ja, alle burde nok skjønne det. Men hvis kristendommen min bare finnes under dyna, er det lett å glemme det, likevel. Slik står det skrevet:
Ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 1 Tess 4:6-7
Hvis hele kristendommen vår foregår under dyna, kan vi lett slå oss til ro med lettvint bønn om tilgivelse. ”Ingen kan klare å leve et hellig liv. I hvert fall ikke jeg. Mitt eneste håp er å be om tilgivelse, og håpe at Gud er raus.” Hvis jeg tror at dette er kristendom, da tar jeg feil!
I dagens tekst er det som Jesus står og roper til alle som gjemmer kristendommen sin under dyna: ”Kom ut i virkeligheten!” Jesus var glødende opptatt av urettferdigheten i verden. Da må det vel være klart at han ikke kan glatte over uretten med tilgivelse. Han vil ha alle med i kampen mot uretten.
Nå må vi ikke gjøre dette vanskeligere enn det er heller, da! Vi vet alle om mennesker som ikke gjør en katt fortred, som er redelige, som gjør rett og skjel for seg, rettskafne mennesker som vil og gjør det beste for andre, og som gjør opp for seg når noe er gått galt.
Dagens prekentekst advarer oss på forhånd. Det går an å bli diskvalifisert. Akkurat som verdens beste løper kan bli diskvalifisert, hvis han tar snarveien over gresset i stedet for å følge løpebanen. Han er fremdeles verdens beste, men han er diska!
Slik blir vi diska hvis vi lar uretten fortsette. Vi kan bli diska selv om vi har spist og drukket med Jesus, selv om han har undervist på gatene våre. Hvis vi slutter fred med uretten, og tror det er nok å be om tilgivelse, da skal han si:
"Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett." Luk 13:27
Hvis jeg bare vil hente tilgivelse hos ham, da blir tilgivelsen en vits, en spott mot Gud. Hvordan kan Gud se mine medmennesker inn i øynene, hvis han bare tilgir at jeg sårer dem og sviker dem? Hva slags Gud er det? Hva slags Gud er det som ser at jeg er blitt sviktet, at jeg er blitt mishandlet, at jeg er blitt himmelropende tråkket på og urettferdig behandlet? Hva slags Gud er det, hvis han sier: ”Du får bare glemme det, for de som gjorde det, har bedt meg om tilgivelse.”
Heldigvis! Det er ikke en slik Gud vi har. Vi har en Gud som har vist, midt i vår verdens historie, hva han mener om han som sviktet meg, hva han mener om de som har mishandlet meg, hva han mener om de som tråkket på meg og behandlet meg så usselt og urettferdig. På korset viste han det. Så mye koster det å tilgi de som har ødelagt livet mitt!
Tilgivelsen skjer ikke med et skuldertrekk, den kan ikke kjøpes med gull eller sølv. Det som måtte til var Kristi dyrebare blod. (1 Pet 1:18-19)
Minst 3/5 av verdens befolkning vil legge seg sultne i kveld. For dem er dommens dag et evangelium. En dag skal Jesus Kristus komme igjen for å dømme levende og døde. Da skal all urett straffes. Da skal det gjøres gjengjeld for alle overgrep. Da skal de som er blitt trykket ned i søle og skam – i Colombia og under dyna, da skal de reise hodet og se at det er sant det som profeten Jesaja profeterte om Jesus: (Jes 42:1)
Han skal bringe retten ut til folkene.
Guds budskap til alle undertrykte som vrir seg under uretten, til alle dem som roper ”Finnes det da ingen rettferdighet!?!” – slik lyder Guds budskap til dem:
Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og frelser dere. Jes 35:4
Hvordan kan min bønn om tilgivelse tåle dagens lys og bli troverdig?
Men hvordan kan det bli sånn at min bønn om tilgivelse kan tåle dagens lys og bli troverdig? Jesus krever ikke at vi skal ta oss sammen så vi på egen hånd blir rene og rettferdige. Det er umulig. Men når han tar vår fortid på seg, og nagler den til korset, så vil han ha oss med på rettferdighetens vei.
Men av og til kan motet svikte for oss. Vi kan være så fastlåst i uretten at vi ikke ser noen vei ut av den.
Det ligger en hemmelighet gjemt i den gamle jødiske trosbekjennelsen:
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Mark 12:30
Denne setningen kan leses på to måter. Den kan leses slik:
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Mark 12:30
Da høres det ut som en umulig vei.
Men dersom du leser setningen på en annen måte, kommer evangeliet frem.
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Mark 12:30
- men ikke mer.
Å vende om til Jesus, er å komme til ham med hele sitt knuste hjerte, med hele sin uryddige sjel, med all sin bristende forstand og med all sin vaklende kraft, - og si: Det er dette jeg har, og det vet du fra før. Når jeg ser på det jeg har brukt mitt hjerte til, og min sjel og min forstand og min kraft, så ser jeg at det passer på korset, sammen med deg, og nå ber jeg: Ta meg som jeg er, og gjør med meg så godt du kan. Og så gjør han det! – når vi slik har gitt ham vårt klarsignal.
- Han bøyer seg ned, og løfter min skyld over på sine skuldre, og spør: ”Var det mer? Kom med det!” Og når han har fått alt – det jeg vet om og det jeg ikke vet om – så løfter han det opp og nagler det til korset.
- Så tar han skammen min, - og bretter den ut på skammens tre.
- Så tar han skriket mitt, og samler det i sitt store skrik: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
- Og så tar han sukkene mine, og lukker dem inn i sitt siste sukk!
Rettferdighetens vei
Og når soningen og forløsningen er fullført, når langfredagsbulderet har lagt seg, og påskemorgensolen kaster sine stråler inn over kirkegården, da er Jesus stått opp, og er hos oss med oppstandelsens krefter.
Men det er ikke slutt med det! Når vi vel er blitt kjent med den oppstandne, da reiser han seg og sier: ”Nå må vi komme oss i gang!” Og så går veien ut til folkeslag med evangeliet og rettferdigheten, - inn i din familie og inn på din arbeidsplass, med evangeliet og rettferdigheten. Han krever alt du har, men ikke mer. Og så gjør han deg om til en medarbeider for retten i verden.
Porten er trang, men den er åpen. Porten er så trang at vi ikke får med oss syndene våre. De må legges igjen utenfor. Nå er porten åpen. Og det er best for oss å komme oss inn i tide. Både for vår del, og for alle som venter på evangeliet og rettferdigheten.
Herre, takk for alle gode mennesker som går på rettferdighetens vei. Herre, ta oss med inn på den veien!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
