Lignelsen om talentene handler om det som Matteus kaller «himlenes rike», og som Markus og Lukas kaller «Guds rike». Dette kan vi vite fordi det lille pronomenet «det», som står i lignelsens innledende setning (v 14), må tolkes i lys av Matt 25:1. Og der er himlenes rike emne for endetidslignelsen om de ti brudepikene.
Lignelsen om talentene i vår søndagstekst er på samme måte en endetidslignelse. Den skuer frem mot Herrens gjenkomst og disiplenes store regnskapsdag. Men den handler også om disiplenes tjenesteoppgaver i mellomtiden, i tiden frem til Herrens gjenkomst.
Lignelsen om talentene har en bemerkelsesverdig parallell i Luk 19:11-27. Der handler det ikke om «talenter», men om «pund». Forklaringen på likhetene og forskjellene mellom de to lignelsene er sannsynligvis at Jesus fortalte to lignelser, en om pundene og en annen om talentene.
Slik begynner lignelsen om talentene:
14 For det (= himlenes rike) er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. 15 Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands.
Det første poenget i lignelsestolkningen er at mannen som dro utenlands (v 14) er bilde på Jesus selv. Han drar til Gud Fader i himmelen. Men en dag skal han komme igjen.
Det andre poenget er at tjenerne, som forvalter talentene i Herrens fravær, er bilde på Jesu tjenere, dvs. alle troende, alle som er prester i det alminnelige prestedømmet. Lignelsen er en disippellignelse, en lignelse som alle troende er kallet til å sammenligne seg med og lære av. Jesu troende disipler har til oppgave å bygge Jesu Kristi kirke – under Herrens fravær, dvs. i tiden mellom Kristi Himmelfartsdag og Kristi gjenkomstdag.
Et tredje poeng i lignelsestolkningen er talentene selv. Hva er de bilde på?
I oldtiden dreide det seg bokstavelig om uhyre verdifulle mynter. Men i Jesu lignelse er myntene brukt som bilde. En vanlig feiltolkning er at talentene er bilde på evner. Denne feiltolkningen er glidd inn i dagligtalen vår. Til hverdags snakker vi om kunstneres «talent» osv. Men slik brukes ikke talentbildet i Jesu lignelse. Det ser vi av v 15 der Jesus sier at tjenerne fikk utdelt talenter «etter som de hadde evner til». Evnene hadde de altså på forhånd. Talentene fikk de deretter utdelt av Jesus.
Talentene må derfor i Jesu lignelse være bilde på hver tjeners kall og nådegaver i tjenesten for himlenes rike. Jesus sørger nok for at det er korrespondanse mellom evnene våre og kallsoppgavene våre. Men evnene våre alene duger ikke i Gudsrikes tjeneste, hvis vi ikke i tillegg får Herrens kallsutrustning og nådegaver. Til tjenesten i Guds rike trenger vi Herrens kall, Den Hellige Ånds velsignelse og Guds nådegaver.
Så kommer vi til lignelsens første hovedavsnitt, sitat:
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. 18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte pengene til herren sin. 19 Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. 20 Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21 Herren hans sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 22 Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23 Og herren hans sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!
I disse versene er klok forvaltning av talentenes store pengesum bilde på troende disiplers trofaste kallstjerneste og nådegavetjeneste. Disipler er forskjellig utrustet med hensyn til nådegaver og kall. Det utdyper Paulus i de store nådegavekapitlene i 1.Kor 12-14 og Rom 12. Men oppdraget vårt er uansett det samme: Å tjene Herren med de gavene vi faktisk har fått.
Lignelsens siste hovedavsnitt utdyper en stikk motsatt ytterlighet, sitat:
24 Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hård mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. 25 Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. 26 Men herren hans svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. 28 Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene. 29 For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
Denne tredje tjeneren gir oss et advarende eksempel. Neglisjerer vi tjenesten, da risikerer vi å forspille selve saligheten (se v 30). Tjenerens feil var ikke at han manglet renteinntekter, men at han var en passiv tjener i Guds rike.
Det er ellers en klar forskjell mellom den svært alvorlige dommen som rammer tredje tjener i vår tekst og den mye mildere dommen i 1.Kor 3:12-15. Der sondrer apostelen mellom tjenere som bygger Guds rike med edle byggematerialer («gull, sølv og edle stener» = Guds åpenbarte ord og Herrens sakramenter) og tjenere som bygger med uedle byggematerialer («tre, halm og strå» = kjødelige virkemidler, jakten på «kule» effekter, osv). Den ransakende ildprøven utsletter den sistnevnte tjenerens byggverk. Men dommen over ham er likevel mildere. For han er tross alt aktiv, selv om byggematerialene hans er kjødelige.
