Publisert

Forstår folk hvem Jesus er? Joh 2:1-11


Ca leselengde:
5 min

4. søndag i åpenbaringstiden
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: Salme 146,1-10
 Rom 16,25-27
Prekentekst: Luk 18,35-43
Fortellingstekst: Luk 18,35-43
Poetisk tekst: Salme 102,3.17-20

Det var mange på Jesu tid som møtte Jesus. De så og hørte ham. Så dannet de seg sine meninger om hvem han var.

Da Jesus gjorde sitt første under kunne mange se at hundrevis av liter med vann ble til vin. Det imponerte.

Men Jesus ville noe mer med sine undre. Han kalte dem ”tegn”, signaler, symboler på noe mer. Derfor har vi teksten om vinunderet på den tiden av kirkeåret som kalles ”Kristi åpenbaringstid”.

1 Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der. 2 Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet

Luther gjør det til et hovedpoeng i teksten at Jesus valgte å legge sitt første under til et bryllup. Det sier indirekte noe om at han så på ekteskapet som den rette ordningen for samliv fra Guds side.

På Luthers tid stod kampen rundt ekteskapet mot en katolsk nedvurdering av familieliv til fordel for klosterliv. I vår tid kjemper vi mot samboerskap, - samliv uten markert begynnelse, men Luthers poeng blir ikke mindre av den grunn.

3 Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.

Marias korte melding skal gjerne få stå modell for hva det er å be: Bønn er å bringe sin nød til Jesus. Ordene kan gjerne være enkle og få.

Maria forteller ikke Jesus hva han skal gjøre. ”Vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det” (Rom 8:26).

4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.

Jesu tiltale til sin mor kan virke skarp eller avvisende, slik han kunne virke avvisende til den kanaaneiske kvinnen (Matt 15:21-28). Olaf Moe kalte det en ”overordentlig streng avvisning”.

”Min time” er et kjernebegrep i Johannes-evangeliet. At den var ”ennå ikke kommet” gjentas også i 7:30; 8:20 og 13:1. Gud styrer selv tiden for det store vendepunktet.

Men innfor påsken og Jesu død sa Jesus: ”Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort” (Joh 12:23).

5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre.

Marias beskjed viser at hun trodde på Jesus. Og vi ser av de neste versene at hun handlet i samsvar med troen.

6 Nå stod der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker.

Jesus underviste ved en annen anledning inngående om rent og urent (Mark 7:1-23).

Et ”anker” var 36 liter. Til sammen ble dette da 6-700 liter. Selv om de kan ha vært mange hundre gjester, og bryllupet kan ha vart flere dager – opp til en uke – blir dette store kvanta. Det er ikke rart ryktene om dette første underet spredte seg fort.

7 Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.

Det kan ofte se ut til at de som fikk oppleve undre i bibelsk tid måtte handle i tro. Slik var det her, der tjenerne skulle håndtere store mengder vann uten å vite hva Jesus skulle med det. Tro handler også om å lyde Jesus.

8 Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.

Vi kan undres over at tjenerne, som visste at det var vann de nettopp hadde øst opp, våget å by kjøkemesteren dette å drikke. Vi kan spørre oss om også tjenerne hadde ”tro”. Men på et eller annet punkt her må forvandlingen ha skjedd.

”Kjøkemesteren” var sjef for servitørene og tjenerne. En ”munnsjenk”, som Nehemja ved den persiske konges hoff, hadde en litt mer spesialisert oppgave.

9 Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet.

Mange kommentatorer gjennom århundrene har ment at Jesus slik satte GTs gamle renselsesordninger ut av kraft, og erstattet det med sitt nye innhold. Men et slikt spørsmål bør heller drøftes ut fra Mark 7 eller Hebreerbrevet.

Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: 10 Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå!

Teksten sier ikke at folket i dette bryllupet faktisk var fulle (”drukne”). Kjøkemesteren viser til generell praksis ved fester.

Samtidig er det vanskelig å komme fra at Bibelen ofte taler i positive vendinger om vin. På mange måter var dette en annen tid, med andre forutsetninger for utvalg, tilgang og kjøling av drikkevarer enn hos oss. Og slike bryllup varte flere dager, kanskje en hel uke. Og folk kom og gikk. Tallrike bibeltekster advarer mot fyll, (Rom 13:13 og Ef 5:18)

Et klassisk prestesitat tåler å gjentas: ”Jeg vet nok at Jesus gjorde vann til vin i bryllupet i Kana. Men hadde Jesus vært her hos dere hadde han nok heller gjort vin til vann!”

11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham.

Her er vi ved tekstens virkelige budskap: Underet Jesus gjorde retter fokus mot personen Jesus.

Jesus talte ofte om ”tegn”. Det er noe langt mer enn et mirakel. Poenget med et veiskilt er ikke metallblandingen i stolpen eller skiltet, heller ikke fargevalget. Tegnet viser ut over seg selv og hen på en viktig sak.

Det var den ureflekterte folkemengden som stadig ”var ute av seg av forundring” over Jesu undre. Og det var Herodes som ville se et tegn (Luk 23:8-12.) Faderen ville heller vise oss Jesus. Dette er poenget i hele det lange kapitlet Joh 9, der Jesus helbredet synet på en som var født blind.

Det er flere løfter i GT knyttet til overflod av mat og drikke i frelsestiden:

Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin – med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin. Jes 25:6

Denne frelsestiden var det Jesus brakte.

Så slutter teksten med å si at hans disipler ”trodde” på ham. Vi som kjenner fortsettelsen av de tre årene sammen med Jesus frem til svikten deres Langfredag leser en slik notis med ettertanke. Den ettertanken kan gjerne vendes mot oss selv: Hva med min tro på Jesus? Er den forankret i hvem Jesus er, eller bare i gjerninger han har gjort for meg?


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
5 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Johannes´ evangelium  2: 1-11

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Sverre Bøe.
  Sverre bor i Oslo, er gift med Heidi og sammen har de voksne barn.Han er professor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
   Ressurser av Sverre Bøe
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.