Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.
Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: “Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!”
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem. Luk 2:1-20
Slik lyder Herrens ord.
Gjeterne skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet
Jeg kan tenke meg at gjeterne var helt svimle i hodet av det som skjedde der ute på markene: englesangen og lyset, og engelen som snakket om et barn som var både Frelser og Kristus og Herre. Hvordan kunne de tro på alt det? Engelen skjønte nok at det ikke kunne være så lett å tro alt de hørte. Så han ga dem et tegn! «Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe,» sa engelen til dem. Vi trenger ofte tegn som kan hjelpe oss til å tro. Det lille barnet i krybben hjelper oss å tro det som går langt over vår forstand.
Gjeterne, – de gjorde det eneste fornuftige. De satte seg ikke ned for å diskutere. De skyndte seg inn i Betlehem for å se det som hadde hendt og som engelen hadde fortalt dem.
Det var godt at Jesus ikke ble født i et slott, for da hadde ikke gjeterne turt å gå inn. Men en stall kunne de gå inn i, de drev jo med sauer hele tiden. – Og så fant de Maria og Josef og barnet og krybben.
Jeg kan tenke meg at de spurte om å få holde den lille gutten! Det hadde i hvert fall jeg gjort! Det er rart å løfte opp et nyfødt bittelite menneskebarn og holde det i armene:
Fylt av glede over livets under, med et nyfødt barn i våre hender.
Akkurat her hvor vi har stallen i Teie kirke, pleier døpefonten å stå. Her er det mange som holder et nyfødt barn i sine hender. Jeg tror nok mange blir helt svimle når de tenker på det lille barnet, og livet som ligger foran.
Hvis gjeterne ble svimle av det de hadde opplevd ute på markene, så ble de nok enda svimlere av å holde det lille barnet. Tenk å få holde et lite barn, og så vite og tenke på at dette lille barnet er Kristus, den kongen som folket deres hadde ventet på i hundrevis av år. Og så er dette lille barnet hele verdens Frelser. Og så er dette lille barnet Sønn av Gud Fader, himmelens og jordens Herre, og derfor skal dette barnet en gang få all makt i himmel og på jord! – Det var ikke rart at alle undret seg over det gjeterne fortalte!
Når noe blir for stort for tankene våre, da trenger vi en enkel salme.
Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, tenn lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg.
(Norsk Salmebok 64,3)
Den sangen passer akkurat til stallen her i Teie kirke: Krybben og korset og porten til himlen.
Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Ser du korset som holder hele stallen oppe? Og ser du hvordan veggene og taket lukker seg opp for alle som er i kirken? Det er akkurat som de sier: «Kom hit, det er plass til deg også!»
Juleevangeliet gir deg alt Gud ønsker å gi deg. Sånn ser porten til himlen ut! Hvis du kommer til krybben og løfter opp det lille barnet, da står du under korset, og så står du midt i himlens port, og den er åpen for deg!
Jeg er ganske sikker på at gjeterne ikke forstod så mye av det englene sa om Kristus og Frelseren og Herren. Men de gikk og så det som de kunne forstå: en krybbe og et lite barn. Og når det var sant, da kunne resten være sant også!
La oss samles hjemme hos Gud
Og så er det noe annet som alle kan forstå også: Vi vil så gjerne være sammen alltid, med dem vi er glad i. Vi vil så gjerne møte dem vi har mistet og dem som er døde. Derfor synger og ber vi:
Velsign oss, vær med oss,
tenn lys på vår vei,
så alle kan samles
i himlen hos deg.
(Norsk Salmebok 64,3)
Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å hjelp at vi og alle må
i himlen for din trone stå.
(Norsk Salmebok 42,8)
La oss evig være sammen,
vi som var det her på jord!
(Norsk Salmebok 354,3)
Gud, la oss da alle møtes glad,
og ingen av våre savne!
(Norsk Salmebok 856,6)
Det beste vi kan gjøre mot dem vi er glad i, er å sørge for at vi kan møtes hjemme hos Gud! Julen er en gylden anledning til å sørge for det!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet
og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
