Ca leselengde:
6 min

Tekst: Sverre Bøe



7. søndag i treenighetstiden
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: 1 Mos 16,1-13
 1 Joh 4,7-10
Prekentekst: Luk 15,1-10
Fortellingstekst: Luk 19,1-10
Poetisk tekst: Salme 34,5-7.9

Noen leter for å kunne si at de har vært med på å lete. Andre leter for å finne. Noen fisker for å ha vært på tur. Andre fisker for å få fisk.

​Når Gud skal lære oss hvordan hans redningsaksjon er, da bruker han bildet av en svært tålmodig gjeter som leter "helt til han finner".

Og så bruker han bildet av en kvinne som "leter nøye" etter sølvpengen sin.

Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham

"Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er!" Slik sier vi til daglig. Om vi anvender dette på Jesus får vi et merkelig bilde. For Jesus omga seg med "tollere og syndere", med tapere og svikere.

​Det hender at noen oppsøker dårlige miljøer "fordi Jesus gjorde det". Noen mener det som evangelisering, og det kan være rett. Men vi skal merke oss en viktig forskjell: Jesus oppsøkte ikke synderne fordi han egentlig var tiltrukket av synden.

Jesus hatet synden, men han elsker synderen.

​Om vi gir oss i lag med syndere for å vinne dem, skal vi merke oss et annet Guds ord fra Gal 6,1:

Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet

Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!

Den samme, talende reaksjonen møter vi en rekke ganger: Fariseerne "knurret" mot ham. De mente seg å være rettferdig vrede, at de hadde grunn til å være oppgitt over Jesus.
​I våre øyne er det både trøst og heder i at Jesus ble kalt «synderes og tolleres venn», som i Luk 7:34:

Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!

Men i samtiden var det høyst problematisk.

Da fortalte han denne lignelsen til dem:

Det er typisk for Jesus at han "diskuterer" med sine meningsmotstandere i form av en lignelse. Den kaster lys over saken, den avvæpner og kan i beste fall få motparten til å innse noe nytt.

Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?

Mange av oss som ikke forstår oss på sauehold sitter fast i spørsmålet om hvordan de 99 sauene har det uten hyrden i mellomtiden. Det er sikkert en unødvendig bekymring, de var trygge sammen med andre saueflokker og gjetere.

​En god hyrde har omsorg for alle sine sauer. Særlig sterkt er uttrykket "til han finner den". Han leter ikke bare til han skal gå av vakt. Hans poeng er å finne den.
​Tilsvarende ba ikke Jesus oss å gå på fisketur, han sa vi skulle fiske mennesker for ham, Luk 5,10.

Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.

Sauen ble nok ikke lagt på skuldrene for at gjeteren skulle vise den frem som et trofé. Poenget er ikke gjeterens ære, men sauens beste.

Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet.

Bildet blir sterkt og levende. Den som har deltatt i en redningsaksjon på fjellet etter et barn, og til slutt har fått gledesmeldingen om at den savnede er funnet i god behold, han kan ane noe av den finnergleden Jesus sikter til.

Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

Jesus overfører lignelsen til himmelske realiteter. Vi forstår at himmelen følger med i våre liv her på jorden. Englene er engasjert, det står klart i Heb 1,14:

Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?

​Bildet får også frem en viktig sak: det er ikke den bortkomne sauen som til slutt finner hjem selv, men det er den tålmodige hyrden som leter. Der ligger initiativet.

​Slik står det også i Rom 10,20-21, der apostelen siterer fra Jes 65,1-2:

Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk

​Hver av oss som i dag kaller oss kristne skal få si:

Det er ikke mitt påfunn at jeg er en kristen. Det var ikke jeg som var så gudfryktig og søkte Gud. Men jeg ble funnet av ham

​Det står en del i Bibelen om at vi skal "velge" å tjene Gud. Men mye oftere står det om han Han valgte oss.

Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den?

Jesus forteller en ny lignelse med noe av det samme poenget. Her er ikke vi sammenlignet med en (dum?) sau, men med en sølvpenge.

Poenget er i begge tilfeller at vi kom bort fra vår rette tilhørighet.
​I forrige lignelse sammenlignet Gud seg med en tålmodig gjeter. Her sammenligner han seg med en kvinne. Vi forstår at kvinnen ikke kunne slå seg til ro med å mangle en av sølvpengene sine.

Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet!

Her sammenlignes Guds rike med en gledesfest, og i dette tilfelle er det kvinnenes felles glede som står modell.

På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

Gjennom denne lignelsen får vi et fint perspektiv på "omvendelse". På den ene side betyr det at noen bryter med et tidligere liv. Det involverer vaner, uvaner, livsstil, holdninger og som regel også delvis omgangskrets.

Omvendelse betyr også å begynne å si nei, mest til seg selv, og av og til til andre.
​Det er sjelden at folk snakker om «omvendelse» i Norge i dag.

I min hverdag som bibellærer på Fjellhaug er det stadig noen som spør hva omvendelse er. De finner ordet i Bibelen, og stusser ved at de har hørt så lite om det. Så skapes det en positiv nysgjerrighet på hva Gud vil si oss gjennom et slikt forsømt begrep.

​Men omvendelse er ikke bare en omvendelse bort fra noe. Den er også omvendelse til noe, inn i noe. Den som omvender seg slipper inn i en gledesfest.

​Den som lever med i misjonen til de unådde folkeslag får delta i mange gledesfester. Og dess mer en lever med i hedningenes mørke skjebne, dess større blir gleden der Guds rike bryter gjennom.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
6 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Lukas´ evangelium  15: 1-10

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Sverre Bøe.
  Sverre bor i Oslo, er gift med Heidi og sammen har de voksne barn.Han er professor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
   Ressurser av Sverre Bøe
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.