Guds ords hemmelige vekstkraft

Ca leselengde:
6 min

Tekst: Odd Sverre Hove



Såmannssøndag
Tekstrekke 2
 
Lesetekster: Jer 20,7-9
 Rom 10,13-17
Prekentekst: Mark 4,26-34
Fortellingstekst: Luk 8,4-15
Poetisk tekst: Salme 119,105.130-133

Merk: i 2018 er oppsatt prekenteksten for Såmannssøndagen Romerne 10:13-17. Følgende tekstgjennomgang er dermed fra en av lesetekstene. 

Kapittel 4 i Markusevangeliet inneholder i de 20 første versene den store såmannslignelsen som også fins i Matt 13 og Luk 8. Det er en av de lignelsene Jesus selv har tolket. Både lignelsen og tolkningen er evangelietekst på Såmannssøndagen etter første tekstrekke. Her skal vi se på andre rekkes evangelietekst. Den består av to små vekstlignelser (som etterfølger såmannslignelsen) og en oppsummering. Begge lignelsene er i slekt med den store såmannslignelsen. Derfor bør alle forkynnere ha lignelsen om såkornet og de fire typene åkerjord i tankene som et slags bakteppe.

Begge lignelsene i kommende søndags tekst er Gudsrike-lignelser, det vil si lignelser som sammenligner Guds rike med ting som skjer med såkorn. Begge er dessuten vekstlignelser, det vil si lignelser som handler om ulike sider ved måten Guds rike skal vokse på. Vekstlignelsene står på sett og vis midt mellom de ordene Jesus forkynte om det nærværende Guds rike og de han forkynte om rikets fremtidige komme i kraft og herlighet. Slik begynner den første lille lignelsen:

26 Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden.

Den lille lignelsen i v 26-29 kalles «lignelsen om det selvvoksende såkornet». At såkornet er «selvvoksende» står poengtert nedenfor i v 28. I vers 26 skildres bare begynnelsen av det hendelsesforløpet som til sammen sammenlignes med Guds rike: at en såmann sår såkorn i jorden. Lignelsen sier bokstavelig at såmannen «kaster» såkornet i jorden. Alle som har sett hvordan såing for hånd foregår, skjønner naturligvis hva Jesus da sikter til.

I noen av de andre såmannslignelsene er såmannens rolle viktig for tolkningen. For såmannen er bilde på Herren. I denne lignelsen tviler jeg på at såmannsrollen er like poengtert. Sannsynligvis er såmannen bare et alment bilde på alle forkynnere av Guds ord. Derimot er såkornets bilde helt sentralt.

I lignelsen om de fire typene åkerjord er såkornet bevisst dobbelttydig. Det er både bilde på Guds ord (se v 14) og dertil også på de menneskene som tar imot Guds ord så det spirer i hjertet (se uttrykket «de som ..» i v 15, 16, 18 og 20). På samme dobbelttydige måte må vi utvilsomt tenke om såkornet også i vår lignelse.

Lignelsen skildrer nå såmannen etter endt såing:

27 Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet han ikke. 28 Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.

Hendelsesforløpet med såkornet i denne lignelsen er ikke firfoldig og komplisert, slik som i den store såmannslignelsen. Det er tvert imot meget enkelt og hverdagslig. Etter såingen begynner veksten. Og bonden som sådde, begriper i virkeligheten ikke hva det er for et mysterium som utfolder seg mens veksten skjer. «Av seg selv» bærer jorden grøde, poengterer Jesus. Grunnteksten bruker ordet «automátee» – et ord som vi lett kjenner igjen i vårt norske fremmedord «automatisk».

Tolkning av lignelsen så langt: På samme måten er Guds rikes vekst et under og et mirakel og et mysterium for alle Guds ords forkynnere. Vi forkynner. Men vi aner ikke hva det er for en hemmelighetsfull vekstkraft som bor i det ordet vi forkynner. Derfor skjønner vi i virkeligheten aldri vekkelsesmysteriet i kristenheten. Heller ikke skjønner vi den stille veksten og trosmodningen som skjer mellom vekkelsene. Poenget er da at det er Guds ånds hemmelighetsfulle virkekraft i det hellige ordet vi må sette vår lit til. Sml Jes 55:10f. Slik slutter denne lignelsen:

29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

Jeg er her tilbøyelig til å tro at innhøstingen i v 29 er en selvstendig begivenhet som skal tolkes. Om tolkningen av høstens begrep i såmannslignelsene lærer vi mye i Matt 13:39ff. Til tolkningen av sigdens rolle: se Joel 3:18 og Åpb 14:14ff.

Så følger lignelse nummer to:

30 Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? 31 Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. 32 Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

Denne lignelsen kalles «lignelsen om sennepsfrøet». Den har til oppgave å illustrerer de ufattelige dimensjonene ved Guds rikes vekst. Lignelsen sammenligner Guds rike med det bittelille sennepsfrøet som til slutt produserer et meget stort tre, enda så lite frøet er. Dette løftet om kjempevekst for Guds rike sier i sak det samme som Daniels tolkning av Nebukadnesars drøm, se Dan 2:44.

Tolkningen av fuglenes rolle i v 32 er noe omstridt. De som tolker fuglene som bilde på Satans tjenere (sml fuglenes rolle i v 4 og v 15), tvinges til å hevde at rikets enorme vekst er abnorm, slik at Gud må la Satan «slanke» det (Campbell Morgans tolkning). For min del tror jeg det er bedre å tolke fuglene i lys av billedbruken i Esek 17:23. Der er fuglene bilde på alle hedningefolkene som skal få velsignelse fra, og bo trygt i, Messias' herlige rike. Med andre ord slutter denne lignelsen med et spesifikt utblikk mot verdensmisjonen.

Så gir Markus oss en liten oppsummering:

33 I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.

Jesus forklarer i v 33b grunnen til at han talte til folk flest bare i lignelser, mens disiplene fikk tingene forklart (se også 4:11f). Folk flest kunne ikke greie å forstå mer. Men disiplene var kallet til å være Jesu åpenbaringsmottagere.

I en sum: Guds ord skal ikke vende tomt tilbake, men det skal sørge for at Guds rike vokser – på hemmelighetsfullt og underfullt vis. Så mye skal riket vokse at det til slutt blir kjempestort. Og frukten av all veksten skal bli at både Israel og hedningefolkeslagene skal høste frelse og salighet av det.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
6 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Markus evangelium  4: 26-34

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Odd Sverre Hove.
  Odd Sverre Hove har arbeidet som prest og prost i Sogn, generalsekretær i Den Indre Sjømannsmisjon, og som redaksjonssjef og sjefredaktør i avisen Dagen. Han er gift med Hildegunn, bor på Frekhaug utenfor Bergen og er i dag pensjonist.
  Flere ressurser av Odd Sverre Hove
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.